Verdens største fjernkontroll

I går var jeg så heldig at paraboldekoderen tok kvelden. Det var vel femte gang eller noe sånt vi mistet signalene. Sist var det parabolhodet som tok kvelden og jeg skaffet et nytt som ikke passet, så det ble en gaffateip-og-ståltrådløsning. Gaffateip og ståltråd fikser det meste. Uansett tenkte jeg at det var på tide å bytte ut hele greia.

To timer senere driver jeg og pakker opp dekoder og HOLY CRAP for en diger fjernkontroll! Har du sett på maken? Siden jeg er litt lat setter jeg bare inn link til Viasat sitt bilde av den her. Det er nesten ikke plass på bordet! Vi må være to stykker for å skifte kanal, og når vi skal bytte batteri trenger vi jekk. Svarte. Hva skjer egentlig med det? En fjernkontroll er en forholdsvis enkel enhet. Denne har ikke noe skjerm, bare knapper og en IR-LED foran. Altså bare en lyspære, type LED, som blinker i en spesiell sekvens når du trykker på en knapp. Bare at “lyspære” er bittelitt misvisende, siden det ikke er snakk om synlig lys. IR er elektromagnetisk stråling (som lys, radiosignaler, gammastråler etc) med en litt lengre bølgelengde enn synlig lys. (Til de som har paranoia ovenfor elektromagnetisk stråling; BØH! Selv LYS er elektromagnetisk stråling.) En ting som er litt kult med IR er at selv om vi ikke ser det med det blotte øye, så kan CCD-brikker (sånne som er inni digitalkamera, mobilkamera og webkamera) se denne strålingen og vise den som lys. Det funker ikke på alle kamera, da produsentene har en tendens til å sette på et IR-filter for å bli kvitt dette fenomenet. Mobiltelefonkamera har som regel ikke dette filteret. Så – tar du mobilkamera og peker mot fjernkontrollen kan du se lyset. Heh. Forresten, hvis du har et billig webkamera eller noe, så går det som regel greit å mekke vekk IR-filteret. På noen sitter det som en liten plate som bare kan plukkes vekk, mens på andre må du polere det vekk. En knekt fyrstikk i batteridrillen og litt skuremiddel funker. Og er du første gangs fjernkontrollhacker, så husk også at LED er retningsbestemt.

Jeg vet ikke om noen her husker gamledager, da vi hadde fasttelefon. Det er som en vanlig telefon, bare at den sitter fast i en ledning. Vi som ikke hadde noe fornuftig å drive med da vi var barn, kunne bruke puls til å ringe med i stedet for DTMF-knappene. Med puls, så mener jeg å kutte linjen/legge på et bittelite øyeblikk. Fin sport, og skikkelig spennende å se om du kom til den du skulle ringe til. Det som var noe herk var å slå null, for da måtte du legge på ti ganger på rad, kjempefort. *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk*

Nå tenker du at jeg sporet litt av, men det har en sammenheng. For i stedet for å ha søtten digre fjernkontroller, så kan man jo bare lage _en_ fjernkontroll, men _en_ knapp – og så sitte med mobiltelefonkameraet og pugge alle blinkesekvensene. Da får vi litt mer spenning hver gang vi skal skifte kanal også. Bare trykk på knappen 😉

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *