Tag Archives: Læring

Målestokk dum?

Jeg er nødt til å kna en mattebok igjen. Denne gangen er det Abakus 7A som må brenne. For hva slags sjuke folk prøver å lære noen målestokk 1:2 og 2:1 samtidig egentlig?

målestokk
wtf, Aschehoug?

Det er klart at det fins situasjoner hvor man har illustrasjoner som er forstørringer av virkeligheten, for eksempel bilde av en celle, eller en bakterie. Men pleier det da å være påført målestokk? Ikke veit jeg, men i de bøkene og på de nettressursene jeg fant i farten er det ikke det. Jeg kan egentlig ikke huske å ha sett det noen steder tidligere heller. Og om det var, ville det noensinne være forvirrende? Møter man situasjoner hvor legestudenten lurer på om cellen er noen mikrometer eller noen kilometer stor? Arkitekten som lurer på om veggen på huset skal være 11 meter eller 1,1 millimeter?

Målestokk er ikke særlig forvirrende i utgangspunktet, med mindre man av sin ondskap eller dumskap forvirrer den som skal lære det. Hvis målet er å forvirre elevene mest mulig, så har jeg en enda bedre idé enn Aschehoug. Hva med å lage et kart av et bittelite kart i målestokk 5 000:1? Tenk deg alle de små forvirrede stakkarne! HÆ HÆ HÆ!

Og forresten, uansett hvor teit boken er, husk at det er læreren som har ansvaret for hva som skal læres og ikke boken. Det står ingenting om at det skal læres målestokk hvor modellen er større enn virkeligheten i noen av læreplanene, hverken for barnetrinnet eller høyere opp.

PS: Synes du det er viktig at barn og unge lærer seg hva som skjer om målestokken er «motsatt», så vent for all del til normale målestokker er ferdig innlært. Og Aschehoug, det er lov å lage oppgaver som er relatert til virkeligheten i stedet for en modell av en tenkt firkant.

Faktorisering av bolledeig

At bollebaking har mye matematikk i seg er godt kjent. Mest kjent er øving i måling så klart, og det er viktig. Men har du tenkt på at bollebaking også omfatter faktorisering?

Kan vi bake boller?

– Nei. Jeg har ikke tid, men du kan bake boller selv. Oppskriften skal du få av meg.

– Først tar du 200 gram margarin og setter på smelting i en kasserolle. Du må bruke kjøkkenvekten.

– Så måler du opp 2 desiliter sukker og har i en stor bolle. En bolledeigbolle.

– Det står ikke desiliter eller dl på litersmålet vårt, men ml. Det betyr milliliter. En desiliter er hundre milliliter, så du må måle til 200 ml.

– Så trenger du 16 desiliter mel.

Hvor mye måler jeg til da?

– Det må du finne ut. Kanskje du må måle to ganger.

– Bland oppi en pose gjær og en teskje kardemomme og en teskje salt.

– Når smøret har smeltet tar du 4 desiliter melk oppi smøret, og varmer til det er lunkent. Da kan du tømme det oppi den tørre blandingen og sette på kjøkkenmaskinen.

– Etter en halvtime er deigen klar til å bakes ut. Det skal bli 24 boller, så du må faktorisere bolledeigen.

Hæ?

– Du må faktorisere bolledeigen. Det er en måte å få delene passe på. Kan du si det ordet? “Faktorisering”

Faktorisering.

– Fint. Da deler du deigen i to først hvis det går an. Kan 24 deles på to?

Ja.

– Riktig, da deler du deigen i to. Hvor mye blir 24 delt på to?

12

– Flott. Kan 12 deles på to?

Ja, og det blir 6.

– Fint, da deler du alle deigbitene i to igjen. Enn 6 da, kan det deles på to?

Ja, det blir 3.

– Stemmer. Del bitene i to igjen. Kan 3 deles på to?

Nei.

– Nei, kan det deles på 3 da?

Ja.

– Fint, da deler du alle bitene i 3. Hva er 3 delt på 3?

1.

– Supert, når vi kommer til 1 er vi ferdig. Nå har du faktorisert bolledeigen har har fått 24 like store biter. Det var 2, 2, 2 og 3.

De må heve tre kvarter til etter utbaking, og steikes på 210 grader i litt under ti minutter. Følg med 😉

Ubuntu for liten og Ubuntu for store nybegynnere

Som systemansvarlig bruker jeg Ubuntu fordi jeg har en del muligheter jeg ikke har i Windows og OSX, samt at jeg trenger litt høyere stabilitet og hastighet enn en vanlig Windows-installasjon klarer å gi meg.

For andre brukere mener jeg Ubuntu egner seg fordi det kjører lett, er enkelt og lager lite trøbbel ut av seg. Det Ubuntu IKKE egner seg til er å spille spill som er utviklet for Windows. Det meste går, men ikke helt uten knoting. Og knoting for vanlige brukere, det vil vi ikke ha. Ser du etter en ren spillboks, så er Windows absolutt å anbefale.

Nå er det ikke fritt for spill i Ubuntu heller, men det er ikke de samme spillene som finnes for Windows. Det er en god del som kan installeres, og alle web-spill selvfølgelig. Nok om spill, og nok om Windows.

Installasjon av Ubuntu er forholdsvis enkelt og er unnagjort på halvtimen. Du laster ned en CD-ROM, brenner den med ditt favoritt-CD-brenneprogram og starter maskinen fra den. Deretter svarer du på spørsmål. Enkle spørsmål. Hva du heter og hvilket språk du snakker. Hvis du har Windows installert på datamaskinen din fra før vil den som standard foreslå å krympe Windows-installasjonen og legge inn Ubuntu ved siden av i en dobbel oppstart.

Det kan lønne seg å ha kablet nettverk ved installasjonen, da enkelte produsenter av trådløse nettverkskort ikke har gitt ut drivere som fri programvare. Da må du aktivere driveren, og den lastes automatisk ned fra nettet. Det betyr at du rett etter installasjonen går på menyen System, Administrasjon, Tilleggsdrivere og aktiverer de driverne som forslås der.

Kalender finner du ved å klikke på klokken. Heretter er ukenummer aldri mer enn et klikk unna. Ditt hjemmeområde finner du under menyen Steder. Der vil du finne Windows-partisjonen din også hvis du har dobbel oppstart.

Det ligger en del programvare ferdig installert i Ubuntu som standard. Det er kontorpakke, enkelt fotoprogram, og annet småtteri. Dette finner du på menyen Programmer.

Nederst i menyen Programmer finner du Ubuntus programvaresenter. Det er herfra du installerer og fjerner programvare, og det er svært enkelt å bruke. Du kan enten bla deg inn i kategorier, eller skrive hva du er ute etter i søkefeltet. Du ser at hvis du skriver for eksempel “video ed” vil det komme en rekke programmer som er for videoredigering. Klikk på programmet du ønsker, og klikk installer. Kino, PiTiVi, OpenShot eller Kdenlive er å anbefale der.

Et må-ha er Ubuntu begrensede tillegg. Dette legger til programvare som ikke er fri programvare, men som man likevel nesten må ha i dagens web-hverdag. Det gjelder Flash, Java, TrueType, mpeg, mp3 og en hel rekke tillegg til. Du finner Ubuntu begrensede tillegg ved å søke etter “begrensede” eller “restricted” i programvaresenteret.

Merk at du trenger ikke å vente på at ett program er ferdig installert før du setter i gang installasjonen av neste. Du kan bare søke og velge og herje som du ønsker.

Et må-ha for barn er Tuxpaint og Pingus. Kanskje du ønsker å legge inn en av Edubuntu-pakkene for dine barn? Skriv edubuntu i søkefeltet og det kommer opp noen alternativer. Det er pakker med massevis av programvare som passer for opplæring.

Som nettverkstegner vil du sikkert ha Dia. Som webdesigner vil du ha BlueFish. FTP-program trenger du ikke, for det er innebygget i Ubuntu. For avansert fotoredigering vil du ha Gimp. For å brenne hjemme-DVDer vil du ha DeVeDe. Som utvikler vil du ha Eclipse.

For knekking av kjedelige DVD-kopibeskyttelser vil du ha css. Som systemansvarlig vil du ha flere nettverkskonfigurasjoner.

Jeg, og sikkert du også, liker øyegodteri. En enkel måte å skru på fancy effekter er å gå på menyen System, Innstillinger, Utseende og velge Visuelle effekter. En litt mer avansert måte, men med flere valg, er å installere CompizConfig fra programvaresenter først, og gå inn på den fra menyen Innstillinger etterpå. Må ha skrivebordene roterende på en kube må vite. Topp- og bunnlinje kan lages mer eller mindre gjennomsiktige ved å høyreklikke på de og velge Egenskaper.

Skrivebordene sier du? Joda, det er riktig med flertall her. Som standard er det fire skrivebord på en gang. Etter å ha brukt det en stund vil operativsystem med bare ett skrivebord oppleves som svært begrensede. Du kan skifte mellom skrivebordene ved å klikke på en av dem, eller bruke Ctrl+Alt og piltaster.

Ønsker du snarveier på topplinjen kan du bare høyreklikke på et program i Programmer-menyen og velge Legg til denne oppstarteren på panelet.

Kopi av en CD eller DVD kan du lage ved å høyreklikke på den og velge Kopier plate. Du kan lage en avtrykksfil (.iso) av den om du ønsker ved å velge det. Hvis du senere da ønsker å skrive en avtrykksfil (.iso) til en plate kan du bare høyreklikke på den og velge Skriv til plate.

Er det noe mer å si? Det meste er bare å bruke lett som en plett. Sett i gang og prøv, og spør om du lurer på noe.

Pappaleaks – multiplikasjonsnotater på avveie

Krise! Pappas superhemmelige matematikknotater om multiplikasjon (pdf) har kommet på avveie og overivrige småunger kan plutselig gange sammen all verdens tall.

Jeg tror barn helt fint kan øve på 6-gangen og 4-gangen samtidig som de øver på 64*46. Jeg tror mange barn synes det er mer spennende på den måten også. Eller å gange sammen fire med fem millioner.

Under multiplikasjon av store tall bruker jeg full notasjon, da det er mye enklere å lære seg enn at det skal være usynlige nuller der.

Det ble i hvert fall stor iver her i gården da det skulle avsløres hva som sto i de superhemmelige notatene. Så får det heller så være at matteboka ikke kommer dit på lenge.

Åpen kravspesifikasjon

Hver eneste gang en organisatorisk enhet skal kjøpe inn programvare så utarbeides det en kravspesifikasjon. Denne blir da, sammen med pris og andre kriterier, lagt til grunn for innkjøp av programvaren. I ettertid, når brukerene ikke er fornøyde så kan leverandøren vise til hva som sto og hva som ikke sto i kravspesifikasjonen.

Det å skrive en fullgod kravspesifikasjon er vanskelig. Det er svært omfattende om man skal sikre at systemet fungerer slik man har tenkt seg. Trøsten er at kravspesifikasjonen man brukte i fjor kan brukes som kladd, og man legger til de punktene man føler at man manglet og retter det som er feil. Det kan for eksempel gå på brukervennlighet, men bør konkretiseres så godt at det ikke kan misforstås. For eksempel ville jeg hatt med at “Nye elementer i brukerens LMS-portefølge skal vises frem med forhåndsvisning på forsiden, lett tilgjengelig.” eller “interoperabilitet mot andre systemer skal ivaretas.” OK, det kan formuleres bedre enn det, men du skjønner hva jeg mener.

Hakket bedre enn at jeg bruker min egen kravspesifikasjon i fra i fjor, er at jeg bruker den, og får se på nabokommunens kravspesifikasjon i tillegg. Dette gjøres jo allerede i mange innkjøpssamarbeid kommuner og fylkeskommuner mellom.

Aller best hadde det vært hvis vi hadde en wiki (eller hva som helst) for kravspesifikasjoner, hvor alle kunne legge inn sine krav, for LMS, kontorpakke, operativsystem, skoleadministrative system, og så videre. Først da kan vi klare å lage en så god kravspesifikasjon leverandørene må jobbe etter at vi før akkurat det vi har tenkt oss.

Det som er ekstra kult med en åpen kravspesifikasjon, er at vi da selv kan bestemme hvordan fremtidens databehandlig skal foregå. Hvordan er ditt drømme-LMS?

Kommunikasjon er nøkkelen til gode løsninger. En dag bare virker alt. Bare trykk på knappen, så vips.

Informasjon ønsker fortsatt å være fri

Wikipedia vokser seg stadig større, og det lanseres stadig nye wikiprosjekter. Konseptet bak Wikipedia er at brukerene selv skriver og redigerer artikler i et felles leksikon. Det er klart at med så mange kokker så blir det litt søl, men det viser seg over tid at det blir svært så god mat. Artikler på Wikipedia blir stadig flere og holder stadig høyere kvalitet. Den norske versjonen er brukandes, og den engelske har rett og slett blitt veldig god.

I tillegg til Wikipedia har vi flere andre prosjekter som er bygget over samme lest. Vi har wikiartskatalog, wikiordbok, wikiuniversitet og mye mer.

Noe at det fineste med Wikiprosjekter er at det som blir lagt ut der en gang har blitt fritt tilgjengelig en gang for alle, og er der til å brukes og forbedres for alltid.

Informasjonen ønsker fortsatt å være fri.

Noen hindre er det her og der. Wikipedia har noen utfordringer når det gjelder språkvarianter og krysskoblinger, men det kommer til å bli bedre etterhvert. Det viktigste er at flest mulig bidrar og bruker det, for da vil det bli enda bedre. Alle elever og studenter burde bidra. Læreren kan bidra ved å gi eleven i oppgave å lage en ny artikkel, eller forbedre en eksisterende. Og da vet han hvertfall at eleven ikke har kopiert svaret fra Wikipedia 😉

– Hva sier du? Har du alt forsøkt på din skole og fikk beskjed om at du var blokkert for redigering på Wikipedia?

Det er som regel bare anonym redigering som er blokkert, fordi noen som har samme IP-adresse som deg (antakeligvis alle i din organisasjon) som har vandalisert på Wikipedia. Det kan lett løses ved at elevene og lærerene registrerer seg som bruker fra en annen internettoppkobling, og deretter logge seg inn på sin maskin. Du kan prøve admin-nettet hvis du har flere LAN på din skole, eller du kan ta det hjemmefra.

Lekse til fredag: Opprett din wikipediabruker.

Som lærer ønsker du å vite brukernavnet til dine elever, sånn at du kan se alle endringene som eleven har utført på wikipedia. Du ønsker også å understreke overnfor elevene at vandalisme på Wikipedia svares med blokkering og knekte fingre. Du ønsker også å forklare objektivitet en gang til, så er dere straks i gang. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir fort rettet opp igjen. Hvis det skjer noe med artikkelen din, sjekk diskusjon og bidra der for å finne ut hva du kan gjøre videre. Lykke til!

Hva mer ønsker vi oss? Fri programvare, det har vi, og .. ..tja.. kanskje offentlig informasjon fritt tilgjengelig, kartdata for eksempel? Noe mer?

Lenker:
http://www.wikipedia.org/
http://www.wiktionary.org/
http://species.wikimedia.org/wiki/
http://www.wikiversity.org/
http://www.ubuntu.org/