Tag Archives: IKT-politikk

Fylkeskommune sparer millioner, og de som ikke tjener millioner er skuffet

Det er ikke så rart. Det er en gullgruve å drive salg av proprietær IP-telefoniløsninger, og det må være leit å ikke få solgt gullet.

Men for kunden, som er skattebetalere, er det jubel hver gang man får gull for halv pris.

Saken gjelder Akershus fylkeskommune sin IP-telefoniløsning som har vært oppe til anbud og nå skal kjøpes av Telekompetanse. Det er noen uker siden Computerworld skrev om saken (forresten psst, Computerworld; det heter ikke Asterix), og i dag kommenterer Geir Kalleberg fra Datametrix saken. For ordens skyld, Datametrix er et av de firmaene som leverer proprietære IP-telefoniløsninger og som da ikke for solgt sin løsning til Akershus fylkeskommune.

Kalleberg skriver i sin kommentar

I det aktuelle anbudet ble det særlig vektlagt åpne standarder og pris. Hvorfor fri programvare skal vektlegges – rent ut settes som krav – i en offentlig anbudskonkurranse, er mildt sagt tankevekkende.

Åpne standarder og pris er vel alle nå blitt enige om at er kriterier som er viktige å vektlegge i anbud til det offentlige. Og at det er tankevekkende at fri programvare kan vektlegges i en offentlig anbudskonkurranse er jeg helt enig i er tankevekkende. Bare at jeg nok får stikk motsatte tanker enn selgere av proprietær programvare. Jeg tenker at det var jammen på tide. Endelig er prosessen med å spare skattebetalerne for millioner i gang.

Det er ikke noe galt i å sette fri programvare som krav i en anbudskonkurranse, det er opp til hva slags produkt man ønsker å kjøpe inn. Butikken kan ikke bli sinna på bakeren for at bakeren ikke kjøper brød, når det er en oppskrift på brød bakeren vil kjøpe. Sånn er det med det.

Forresten så var det så vidt jeg kunne forstå ikke et absolutt krav til tilbudet at det skulle være fri programvare, men at det ble sett på som en fordel.

Videre skriver Kalleberg

En fylkeskommune bør satse på trygge og kjente systemer som over tid har blitt testet ut og evaluert av høyt kvalifiserte it-utviklere – og ikke minst at det finnes dokumentbare gevinster.

Igjen er jeg helt enig. Og det gjøres jo i dette tilfellet også, da IP-telefonisystemet Asterisk har blitt testet ut og evaluert av høyt kvalifiserte it-utviklere og det finnes dokumenterbare gevinster. Dette finner leseren her nok frem til selv,  men ta med et eksempel da. Det amerikanske forsvarets soldater i Irak (pdf). Flere saker finner man her.

Det er altså ikke noe gutteromsprosjekt av en programvare som skal kjøpes inn. Det er ingen grunn til å være redd.

Så kommer en litt merkelig påstand:

Med fri programvare må man selv, eller gjennom en tredjeparts leverandør, stå for utvikling, sikkerhet, service og driftssupport.

Hm? Hva skjedde med andrepart? Systemet som Fylkeskommunen kjøper inn blir levert av en leverandør. Det er ikke sånn at IKT-avdelingen i Fylkeskommunen finner frem notepad++ og skal snekre denne løsningen selv.

Jeg ønsker Akershus fylkeskommune lykke til med løsningen, jeg tror de kommer til å bli fornøyde. Det nesten mer spennende er hva som skjer når neste fylkeskommune her i landet skal kjøpe inn lignende system 🙂

Det lønner seg å investere i fri programvare :)

Leser på digi.no i dag en interessant kommentar av Arild Haraldsen ved navn “Lønner det seg å investere i fri programvare?” Kommentaren viser til en stortingsmelding og til Friprogsenteret som tidligere har slått fast at investeringer i fri programvare vil lønne seg. Deretter kommer kommentaren frem til en undersøkelse som skal presenteres senere i høst og presenterer den slik:

“En undersøkelse i kommunesektoren gir et noe mer nyansert bilde.”

Men gjør den det? Nå har jeg lest kommentaren flere ganger og her er mine kommentarer.

“Fri programvare kan hevde seg i konkurransen når en kun legger vekt på bedriftsøkonomiske begrunnelser”

All, right – det lønner seg hvis man ser på det økonomiske.

“Dette forutsetter at brukeren er inneforstått med en dreining i driftskostnader fra lisens- til utviklingskostnader”

OK, kostnader flytter seg – det er naturlig. Særlig i og med at lisenskostnader er en saga blott.

“Utfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes forretningsmodell”

Jada, det stemmer nok det. Men hvis det etterspørres fri programvare vil leverandørene endre sin forretningmodell deretter. Ingen som selger bananer hvis alle vil ha epler.

“Det som kundene vektlegger som «nettverks»- eller «spredningseffekter» oppfattes som trussel for leverandørenes totale inntektsstrøm”

Yey, nå snakker vi! Leverandørenes totale inntektsstrøm står direkte i ledetog med kundenes totale utgiftsstrøm.

“Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen er viktigste elementet.”

Samarbeid og kundedeltakelse. Høres helt greit ut for meg.

“Men allikevel er det langt fra å peke på disse gevinstene, og å realisere dem. Utbredelsen og gjenbruken av fri programvare er begrenset.”

Jepp, utbredelse og gjenbruk av fri programvare er foreløpig begrenset til bare 69 % av kommunene og 100 % av fylkeskommunene. (Kilde:SSB)

Kompleksiteten øker. Innovasjonsaspektet innebærer en samhandling mellom bedriften (kommunen) og leverandøren for i fellesskap å utvikle og skape nye, gode løsninger. Det er i seg selv en utfordring. I tillegg kommer at det skal være en åpen innovasjonsprosess med en 3. eller 4. part, nemlig en annen kommune eller etat.”

Dette er riktig, og viktig å fokusere på. Skal man ta ut maksimalt med gevinster ved bruk av fri programvare er det viktig at det tegnes opp gode samarbeidsstrategier. Hadde vært en fin oppgave for Friprogsenteret og FAD å ta en runde eller to rundt dette.

“Det er lite sannsynlig at ledelsen i alle kommuner vil ha samme fokus til enhver tid.”

Men kanskje to kommuner? Eller tre? Eller kanskje det som er fokus for kommune A i år er fokus for kommune B i 2014?

Min konklusjon er at undersøkelsen, i hvert fall som den ble presentert i digi.no i dag, ikke er mer nyansert enn tidligere meldinger, men fokuserer ytterligere på hva som skal til for å lykkes med fri programvare i offentlige etater i Norge. Stå på, dette går veien! 😀

Tidligere skrevet: Hva kunne vi fått hvis vi la pengene på bordet til utvikling av fri programvare?

Åpenhet i valgtester

Vi teller ned mot valg 2009 og på nettet florerer det med valgtester av varierende kvalitet. Felles for valgtestene er at vi som potensielle velgere skal besvare en rekke spørmål og får til slutt et resultat som viser hvilket politisk parti som er mest riktig for oss stemme på. Et sted der i mellom våre svar, og testens resultat foregår det en matematisk beregning av svarene mot den som har laget testens fasit på hva hvilket parti står for, vektet på en eller annen måte.

Hvor enig er jeg med Fremskrittspartiet, og hvor enig er jeg med Venstre? Hver test, sitt svar.

Som i all annen matematikk bør vi kunne vise til utregningen. Vi som brukere må få se hvordan det har blitt regnet ut at vi er x % enig med parti A, og y % enig med parti B. Det bør være et krav til denne typen tester at vi som brukere kan sette oss ned og etterregne, og forhåpentligvis verifisere resultatet. Hva er en seriøs test uten noen som helst form for verifisering?

Åpenhet rundt seriøse beregninger er nødvendig både for potensielle velgere og de politiske partiene. Gi oss utregningen og kildekoden til testene, så blir de lettere å stole på. Takk.

Bruker du Microsoft Office Home and Student? Pass på!

Det er fort gjort å bryte lisensvilkårene. Bruker du Microsoft Office Home and Student godtar du vilkårene som sier at du:

  • Ikke kan bruke det til kommersielle aktiviteter
  • Ikke kan bruke det til veldedige aktiviteter
  • Ikke kan bruke det til inntektsbringende forretningsaktiviteter
  • Ikke kan bruke det i offentlige instanser.

Pass på så du ikke lager en plakat med “Redd verden”, “Støtt regnskogfondet” eller lignende. Det er forbudt!

Skrive brev om dugnad i fotballklubben? Ikke med Microsoft Office Home and Student nei.

Så hva kan du gjøre da? Betale kr 2.995,- for en større versjon? Neida, du kan laste ned et fullgodt alternativ, helt gratis. Det heter OpenOffice.org.

Lykke til!

firkantbransjen

En gang var det slik at firkantene som ble laget ble hugget i stein, eller skrevet på papir uten at noen tenkte på å eie selve firkanten. Man eide papiret, eller steinen, men selve firkanten var fri. Sammen med den spede begynnelse av husbygging og annen konstruering ble firkantene stadig mer utbredt. Et hopp frem i tid, og alle bruker firkanter. Firkantlagerne lager firkanter og selger disse trykt, slik at de som trenger en firkant kan kjøpe en stensil. Det er mange som lager firkanter. De fleste firkantlagerne lager firkanter som hobby og til husbruk. Noen firkantlagere tjenfirkanterer til livets opphold, da deres firkanter er spesielt anvendelige og selger i mange kopier. Noen ytterst få firkantlagere som lager ekstra fine firkanter tjener bøtter og spann med penger, og høster enorm populæritet. Det utvikles en hel firkantbransje. Firkantbutikkene går så det griner. De beste firkantlagerne har firkantutstillinger, og de lager gjerne firkanter på direkten mens publikum ser på. Det er fantastisk å se en god firkantlager i aksjon. Noen av firkantbrukerne kopierer firkanter fra andre, på blåpapir.

Så kom kopimaskiner, skrivere og internett.

Firkantkopiererne tar helt av og kopierer alle de firkantene de trenger. De som kopierer flest firkanter er også de som kjøper flest firkanter, det er fortsatt litt stas å eie en originalfirkant. De beste firkantlagerne er fortsatt like stas å se på mens de lager firkanter.

En hel firkantbransje er på vei til å velte. Det blir stadig vanskeligere å selge originalfirkanter på papir. Mange syntes det er tungvindt, og noen skjønner ikke helt vitsen med å ha eierskap til firkanter. Firkantbransjen, spesielt de som har tjent mest penger på noen fine firkanter, er bekymret. De er sinte, og kaller firkantkopiering for stjeling. De som kopierer en firkant er drittunger sier de. Hva med firkantlagerne? De har brukt tid og penger på å lage firkantene sine! Hva med firkanttrykkerne og firkantselgerne? Dessuten er det ULOVLIG å dele firkanter.

De fleste er enige i at det er ulovlig og feil å dele firkanter, men de gjør det selv likevel. Det er for tungvindt å reise til firkantbutikken å kjøpe en firkant. Du kan jo alltids bestille firkanter på nettet, men da er det ofte dårligere kvalitet og begrensninger på firkanten. Noen firkanter må du vente på postgangen før du får. De mener likevel at det er feil å dele firkanter, fordi de skjønner godt firkantbransjens argumenter. Firkantbransjen får støtte fra politikere og rettsvesen. Jakten på firkantdelerne er i gang.

Ikke alle firkantlagere er enige med resten av firkantbransjen, og stadig flere deler ut sine egne firkanter. Noen mener at firkantdeling er helt naturlig og at firkanter aldri burde bli eid i utgangspunktet, og stadig flere inntar den holdningen. Andre er et sted i mellom, og mener firkanter kan eies begrenset.

***ing, eller bakgrunnsstoff som det også kan kalles:

Nytt tap i retten for The Pirate Bay (digi.no)
Moby raser mot platebransjen (vg.no)
Piratjegerne kan ta seg god tid (tu.no)

Åpen kravspesifikasjon

Hver eneste gang en organisatorisk enhet skal kjøpe inn programvare så utarbeides det en kravspesifikasjon. Denne blir da, sammen med pris og andre kriterier, lagt til grunn for innkjøp av programvaren. I ettertid, når brukerene ikke er fornøyde så kan leverandøren vise til hva som sto og hva som ikke sto i kravspesifikasjonen.

Det å skrive en fullgod kravspesifikasjon er vanskelig. Det er svært omfattende om man skal sikre at systemet fungerer slik man har tenkt seg. Trøsten er at kravspesifikasjonen man brukte i fjor kan brukes som kladd, og man legger til de punktene man føler at man manglet og retter det som er feil. Det kan for eksempel gå på brukervennlighet, men bør konkretiseres så godt at det ikke kan misforstås. For eksempel ville jeg hatt med at “Nye elementer i brukerens LMS-portefølge skal vises frem med forhåndsvisning på forsiden, lett tilgjengelig.” eller “interoperabilitet mot andre systemer skal ivaretas.” OK, det kan formuleres bedre enn det, men du skjønner hva jeg mener.

Hakket bedre enn at jeg bruker min egen kravspesifikasjon i fra i fjor, er at jeg bruker den, og får se på nabokommunens kravspesifikasjon i tillegg. Dette gjøres jo allerede i mange innkjøpssamarbeid kommuner og fylkeskommuner mellom.

Aller best hadde det vært hvis vi hadde en wiki (eller hva som helst) for kravspesifikasjoner, hvor alle kunne legge inn sine krav, for LMS, kontorpakke, operativsystem, skoleadministrative system, og så videre. Først da kan vi klare å lage en så god kravspesifikasjon leverandørene må jobbe etter at vi før akkurat det vi har tenkt oss.

Det som er ekstra kult med en åpen kravspesifikasjon, er at vi da selv kan bestemme hvordan fremtidens databehandlig skal foregå. Hvordan er ditt drømme-LMS?

Kommunikasjon er nøkkelen til gode løsninger. En dag bare virker alt. Bare trykk på knappen, så vips.

Den sakligste grunnen av dem alle

digi.no skriver i dag: Fri programvare har blitt advokatmat.

I intervju med journalisten sier Esther Garder:

“Fri programvare er en ny utviklingsmodell som utfordrer jussen og kontraktsretten. Er det for eksempel lov å kreve fri programvare ved offentlige anskaffelser?

– Ja, sier Esther Garder, men vilkåret må være at det er en saklig grunn. Hvis en proprietær programvare kan løse problemet på en billigere måte, er det ingen saklig grunn for å laste ned fri programvare.”

Dette er feil, Esther Garder, den sakligste grunnen av alle er at man har friheten til å videreutvikle og skalere programvaren. Hvis en kommune kjøper lisenser for to mill, eller lager en perfekt fri programvareløsning til 2,1 mill, er dette to helt forskjellige produkter. Det ene produktet er jobb og restriksjoner, det andre produktet er jobb og frihet.

Hvis kommunen setter inn 100 arbeidsstasjoner til året etter, vil ikke det koste noe mer enn maskinvare og drift. Kommunen kan også dele sin løsning med alle andre kommuner.

Dette er langt viktigere enn inngangsprisen.

Bare for å ta det en gang til;
1. Kjøpe brevark med logo på
2. Leier en tegner til å lage en logo til å sette på brevark (eller hva som helst annet, siden dem bare kjøper logoen)

Dette er forskjellige produkt. Det er saklig å velge produkt 2, selv om tegnekostnadene overgår innkjøp av første eske med brevark. Det gjør at man ikke må bestille flere brevark når det går tomt, og man kan attpåtil gjøre om fargene uten å kontakte den opprinnelige leverandøren.

Ta kontakt med meg hvis du fortsatt ikke forstår dette, så skal jeg forsøke å forklare enklere. Det er viktig at du slutter å drive vranglære.

33 % vurderer å bytte ut Windows med Linux

VG kan fortelle at få vil bytte til Windows 7. VG henviser til en undersøkelse fra KACE blant 1142 IT-profesjonelle, og forteller videre:

“50 prosent av de spurte oppgir å ha vurdert å flytte sine klienter over til et helt annet operativsystem. Av disse, oppgir 27 prosent at Apples system er det mest aktuelle. Også Linux skal ha være noe mange vurderer.”

Det er riktig. Det ER mange som vurderer Linux, for 66 % av de som vurderer å bytte, vil foretrekke Linux.

Siden Linux er en del av flere operativsystemer, har ikke dette blitt listet høyere enn OSX, men det er svært så interessante tall. Slik var ønskene om distribusjon fordelt:

  • Ubuntu 25%
  • Red Hat 20 %
  • SUSE 14 %
  • Andre Linuxdistribusjoner 7 %

2009 og 2010 er to glimrende år for å bytte til Linux. Lykke til!

En gang hadde vi papiraviser

Det som jeg lurer mest på er hvor i prosessen det som skrives i papiravisen blir viktigere eller bedre enn det som skrives på nett? For altså, jeg leste denne kommentaren på nett, mens mange andre har kanskje lest den på papir. Det er vel for at jeg leste den på nett at den var så dårlig? Dårlig? Ja, beklager hvis jeg fornærmer forfatteren, men når man som journalist ikke blander nok fakta sammen med fiksjonen så blir det dårlig.

Det kan jo hende at i papirversjonen var lagt litt mer journalistisk arbeide til verks, og undersøkt om papiravisen var enklere å distribuere enn nettavisen, om papiravisen var enklere å gjøre oppdateringer og endringer på, eller om papiravisen skapte mindre avfall. I så fall lurer jeg på hva som skjer når forfatteren finner ut at det finnes en ting som kan ta tekst fra papir og INN PÅ NETT! HJEEELP!

Mine første tre reaksjoner på kommentaren:

  • Oj, han her burde ha parkert skrivemaskinen snart..
  • De beste langdistansesamtalene får du på telegraf
  • Hehe.. minner meg om svigermor i 1996, da hun måtte skrive ut for hver fylte skjerm.

Forresten så syntes nå jeg at de fleste sakene på forsiden i dag hadde passet bedre på facebook enn i en papiravis, men så slapp jeg da heldigvis å kjøpe det som ville blitt papiravfall i løpet av få timer for å få med meg nok om det.

Jeg parkerer hele greia under humor, for det blir jo ganske komisk. Hvis du vil lese noe vettugt om emnet kan du lese Slik blir fremtidens journalistikk av Anders Brenna. Du bør også få med deg wikipedias artikkel om Disruptive technology.

Gjøres samme jobb to ganger eller mer, gjøres den feil

Det begynner å bli noen år siden jeg levde av å holde kurs i blant annet Excel. Jeg var stor fan av Excel på det tidspunktet og pleide å si at hvis du gjorde samme jobben to ganger eller mer, så gjorde du den feil.

Siden den gang har ikke IKT-utviklingen stått stille, og det ser ikke ut til at den har tenkt å stoppe opp med det første. Selv om vi nå stort sett går rundt og føler at internett alltid har vært der, så kommer vi innimellom på hvordan livet var før nettet. Jeg husker det som upraktisk. Vi har ikke tenkt oss tilbake dit.

Det er godt for en nerd å se at IKT-utviklingen er på rett spor. Innen for stadig flere områder kan vi bruke frasen jeg innledet med. Fremtiden vil bringe oss dit, hvor dette gelder for all informasjonsbehandling. Det er det tvingende nødt til, for i vår digitale verden, er «teknisk mulig» == «vil skje».

Det er klart, alt alle bransjers dobbeltarbeidere, skal kjempe i mot først. Sterke aktører skal sinke oss mest mulig fordi de er redde for utviklingen.

Hva jeg snakker om? Jeg kan dra noen eksempler.

Eiendomsmegler: Et overflødig mellomledd, som er basert på at kommunikasjon ikke fungerer. Avleggs, og vil snart forsvinne helt.

De innenfor kreativitetsbransjen som ikke er de kreative. Altså, når det lages musikk og du laster det ned, så har det vært involvert en hel masse overflødige mennesker som bare sitter og sinker systemet.

De innen for nyhetsbransjen som ikke tilfører noe nytt, men som bare klipper og limer fra en annen nyhetstjeneste.. Hva skal vi med dem?

De i programvareindustrien som ikke produserer programvare. Hva skal vi med mennesker som sitter og lager en begrensning på antall program du kan kjøre på datamaskinen din samtidig? Hva skal vi med arbeidere som sitter og tenker ut at man kan saksøke andre for å bruke lange filnavn på et spesifikt filsystem? Vekk med dem!

Heldigvis for de som jobber med dobbeltarbeid, uheldigvis for resten av samfunnet, har vi mange sterke aktører i systemet som jobber hardt mot teknologisk utvikling. Noen av dem har markedsmakt i skremmende dimensjoner.

Godt for en nerd å vite, at teknologiske og juridiske sperrer mot teknologisk utvikling aldri har fungert skikkelig. Forsinkelsene er der, men mest praktisk og effektivt tvinger seg sakte men sikkert frem. God fremtid!