Tag Archives: IKT

Datalagringsdirektivdebattsmørjen

Datalagringsdirektivet kommer kanskje til å bli vedtatt. Sånn er det. Uææ, tenker noen, det er skummelt, og vi blir en politistat, og dette har voldsomme konsekvenser for oss alle! Ja-siden argumenterer for at politiet og PST vil trenge datalagringsdirektivet for å finne spor som i stadig mindre grad vil bli lagret etterhvert som det ikke kreves av fakturahensyn, mens nei-siden argumenterer for at dette er et voldsomt inngripen i hele befolkningens personvern. Hvem har rett, og kommer du til å få fasiten i denne kortlesningen?

For å ta meg selv først da, som seg hør og bør, så spiller det for meg svært liten rolle for min databruk om mine trafikkdata blir lagret opp og ned i mente. Jeg driver rett og slett ikke med noe som har særlig interesse for noen som helst. Det er litt kjedelig egentlig. Jeg har aldri blitt nevneverdig stresset av at mine telefonidata har blitt lagret i alle år, ei heller av lagringen av mine banktransaksjoner. Forresten har jeg ikke blitt særlig paranoid av å bli filmet av et titalls kamera når jeg handler på Kiwi heller. Nå har jeg sikkert fått ti av ti av mine lesere til å sette kaffen i halsen. Mine ti lesere (ja, det er omtrent alle) er, så vidt jeg har forstått av det siste halve års twitterstrøm, skikkelig, skikkelig imot datalagringsdirektivet. Det var jeg også for noen måneder siden. Jeg ble revet med av «stopp dld»-kampanjen, og har til og med skrevet navnet mitt på en liste et sted på internett. Den som er spesielt interessert kan sikkert finne det, men det er ikke så nøye.

For at mine lesere skal få igjen pusten og få svelget kaffen på riktig måte må jeg påpeke at jeg er ikke udelt positiv til datalagringsdirektivet heller. Det finnes gode personvernsargumenter som tilsier at storskala lagring av alle sine trafikkdata ikke bør gjennomføres. Som nevnt i forrige avsnitt, så rammer ikke dette meg personlig, men det betyr ikke at jeg kan blåse av disse argumentene. For advokater, journalister, tipsere (meldere, tystere, kall det hva du vil) og personer som skal ha andre årsaker til å kunne kommunisere veldig konfidensielt kan dette ha en negativ effekt.

Det argumenteres med at det prinsipielt ikke er riktig å lagre trafikkdata for alle, bare fordi politiet og PST kan få bruk for dette i en fremtidig kriminaletterforskning. Det kan så være, men hvordan stiller dette seg annerledes enn lagring av overvåkningsvideo fra Kiwi, minibanken, bensinstasjonen, Oslo S og tusen andre overvåkningsvideoer? Eller lagringen av mine banktransaksjoner? Eller lagringen av mine telefonidata som har vært lagret i alle år? Eller lagringen av trafikkdata som allerede pågår? De to siste riktignok på grunn av fakturahensyn, og ikke på grunn av lagringsplikt. Faktisk eksisterer det til og med en sletteplikt etter at det ikke er nødvendig å ha lagret dataene lengre. Lagring av overvåkningsvideoer er av en annen teknisk art, men av samme prinsipielle art som lagring av trafikkdata i henhold til datalagringdirektivet, mens dagens eksisterende lagring av trafikkdata er av samme teknisk art som datalagringsdirektivet, men av en annen prinsipiell art. Så hva skal det være da? Et prinsipp med unntak?

Videre argumenters det godt fra nei-siden med at datalagringsdirektivet så lett kan omgås. Det vil ikke fungere, fordi man bare bruker vpn og proxy og ip-spoofing og åpne nettverk og all verdens finurlige løsninger for å komme seg rundt. Det stemmer jo på en prikk at man kan unngå å få lagret sine trafikkdata ved å bruke forholdsvis enkle løsninger for de som kan det. For de som ikke kan det oppleves nok løsningene litt mer avanserte. Hvem kommer til å bruke disse løsningene for å omgå datalagringsdirektivet? Ikke den gjennomsnittlige kriminelle i hvert fall. Noen få kriminelle, ja. Og de som er mest mot datalagringsdirektivet kanskje? Advokater, journalister, tipsere (meldere, tystere, kall det hva du vil) og personer som skal ha andre årsaker til å kunne kommunisere konfidensielt som har en viss teknisk innsikt?

Men hva hvis data misbrukes? Er ikke det en veldig god grunn til å være mot datalagringsdirektivet? Joda, før eller siden vil noe data komme på avveie. Det er like sikkert som at før eller siden vil en harddisk ryke, og at før eller siden vil et kredittkort bli misbrukt. Det blir spennende. Var det noen som sa at så lenge det er myndigheter som passer på dataene så vil det være tilstrekkelig sikret? Hehe *ler, rister på hodet og lager ignorante smattelyder*. Nå er vel ikke akkurat for eksempel politiet de som har renest historie når det gjelder datasikkerhet. Ikke pst heller for den saks skyld. Dessuten er det ikke myndighetene som blir å passe på dataene, men ISP. Det er ei heller sånn at man er bedre sikret mot misbruk av data om datalagringsdirektivet ikke blir innført. Nærmere sannheten er at det er en skikkelig elendig skurk som bryter seg inn hos ISP for å hente ut trafikkdata, når mulighetene til å hente ut selve innholdet i trafikken, eller filer og eposter hos den man skal stjele data fra er tilstede. Hvilken bankraner tar med seg alle kontoutskriftene og bare det? Dustebankraner er det. Trusler mot datasikkerhet er ikke datalagringsdirektivet, og datalagringsdirektivet er ikke nevneverdig trussel mot datasikkerhet.

Så hva kan en konkludere med da? Er datalagringsdirektivet en katastrofe eller en redning? Jeg vil vel påstå at det ikke er noen av delene. Det kan være til hjelp for politi og pst i enkelte saker, og det kan være til trøbbel for personvern i andre saker. Artig, men jeg vil ikke være bastant hverken for eller mot lengre. Sånn er det med det.

Men hvis man først skal argumentere mot datalagringsdirektivet synes jeg fint man kan argumentere med saklige personvernargumenter og ikke rote seg vekk i datasikkerhetsdebatt. Ikke at datasikkerhetsdebatt er uviktig, men det er en annen debatt. Muligens bør man også tenke hakket videre og starte argumentasjonen for hvem som (lovlig) skal og ikke skal få tilgang til eventuelle tvangslagrede trafikkdata.

Ubuntu for liten og Ubuntu for store nybegynnere

Som systemansvarlig bruker jeg Ubuntu fordi jeg har en del muligheter jeg ikke har i Windows og OSX, samt at jeg trenger litt høyere stabilitet og hastighet enn en vanlig Windows-installasjon klarer å gi meg.

For andre brukere mener jeg Ubuntu egner seg fordi det kjører lett, er enkelt og lager lite trøbbel ut av seg. Det Ubuntu IKKE egner seg til er å spille spill som er utviklet for Windows. Det meste går, men ikke helt uten knoting. Og knoting for vanlige brukere, det vil vi ikke ha. Ser du etter en ren spillboks, så er Windows absolutt å anbefale.

Nå er det ikke fritt for spill i Ubuntu heller, men det er ikke de samme spillene som finnes for Windows. Det er en god del som kan installeres, og alle web-spill selvfølgelig. Nok om spill, og nok om Windows.

Installasjon av Ubuntu er forholdsvis enkelt og er unnagjort på halvtimen. Du laster ned en CD-ROM, brenner den med ditt favoritt-CD-brenneprogram og starter maskinen fra den. Deretter svarer du på spørsmål. Enkle spørsmål. Hva du heter og hvilket språk du snakker. Hvis du har Windows installert på datamaskinen din fra før vil den som standard foreslå å krympe Windows-installasjonen og legge inn Ubuntu ved siden av i en dobbel oppstart.

Det kan lønne seg å ha kablet nettverk ved installasjonen, da enkelte produsenter av trådløse nettverkskort ikke har gitt ut drivere som fri programvare. Da må du aktivere driveren, og den lastes automatisk ned fra nettet. Det betyr at du rett etter installasjonen går på menyen System, Administrasjon, Tilleggsdrivere og aktiverer de driverne som forslås der.

Kalender finner du ved å klikke på klokken. Heretter er ukenummer aldri mer enn et klikk unna. Ditt hjemmeområde finner du under menyen Steder. Der vil du finne Windows-partisjonen din også hvis du har dobbel oppstart.

Det ligger en del programvare ferdig installert i Ubuntu som standard. Det er kontorpakke, enkelt fotoprogram, og annet småtteri. Dette finner du på menyen Programmer.

Nederst i menyen Programmer finner du Ubuntus programvaresenter. Det er herfra du installerer og fjerner programvare, og det er svært enkelt å bruke. Du kan enten bla deg inn i kategorier, eller skrive hva du er ute etter i søkefeltet. Du ser at hvis du skriver for eksempel “video ed” vil det komme en rekke programmer som er for videoredigering. Klikk på programmet du ønsker, og klikk installer. Kino, PiTiVi, OpenShot eller Kdenlive er å anbefale der.

Et må-ha er Ubuntu begrensede tillegg. Dette legger til programvare som ikke er fri programvare, men som man likevel nesten må ha i dagens web-hverdag. Det gjelder Flash, Java, TrueType, mpeg, mp3 og en hel rekke tillegg til. Du finner Ubuntu begrensede tillegg ved å søke etter “begrensede” eller “restricted” i programvaresenteret.

Merk at du trenger ikke å vente på at ett program er ferdig installert før du setter i gang installasjonen av neste. Du kan bare søke og velge og herje som du ønsker.

Et må-ha for barn er Tuxpaint og Pingus. Kanskje du ønsker å legge inn en av Edubuntu-pakkene for dine barn? Skriv edubuntu i søkefeltet og det kommer opp noen alternativer. Det er pakker med massevis av programvare som passer for opplæring.

Som nettverkstegner vil du sikkert ha Dia. Som webdesigner vil du ha BlueFish. FTP-program trenger du ikke, for det er innebygget i Ubuntu. For avansert fotoredigering vil du ha Gimp. For å brenne hjemme-DVDer vil du ha DeVeDe. Som utvikler vil du ha Eclipse.

For knekking av kjedelige DVD-kopibeskyttelser vil du ha css. Som systemansvarlig vil du ha flere nettverkskonfigurasjoner.

Jeg, og sikkert du også, liker øyegodteri. En enkel måte å skru på fancy effekter er å gå på menyen System, Innstillinger, Utseende og velge Visuelle effekter. En litt mer avansert måte, men med flere valg, er å installere CompizConfig fra programvaresenter først, og gå inn på den fra menyen Innstillinger etterpå. Må ha skrivebordene roterende på en kube må vite. Topp- og bunnlinje kan lages mer eller mindre gjennomsiktige ved å høyreklikke på de og velge Egenskaper.

Skrivebordene sier du? Joda, det er riktig med flertall her. Som standard er det fire skrivebord på en gang. Etter å ha brukt det en stund vil operativsystem med bare ett skrivebord oppleves som svært begrensede. Du kan skifte mellom skrivebordene ved å klikke på en av dem, eller bruke Ctrl+Alt og piltaster.

Ønsker du snarveier på topplinjen kan du bare høyreklikke på et program i Programmer-menyen og velge Legg til denne oppstarteren på panelet.

Kopi av en CD eller DVD kan du lage ved å høyreklikke på den og velge Kopier plate. Du kan lage en avtrykksfil (.iso) av den om du ønsker ved å velge det. Hvis du senere da ønsker å skrive en avtrykksfil (.iso) til en plate kan du bare høyreklikke på den og velge Skriv til plate.

Er det noe mer å si? Det meste er bare å bruke lett som en plett. Sett i gang og prøv, og spør om du lurer på noe.

Installere Windowsdomeneskriver på Ubuntu, OSX og Windowsmaskiner utenfor domenet

Det hender seg man trenger å skrive ut på en skriver i et windowsdomene, selv om maskinen man sitter på ikke med i domenet. Hvis man da i tillegg vil at kun autentiserte brukere skal kunne skrive ut må man ty til noen triks.

Windows

Dette er den enkleste metoden jeg har funnet for Windows. Hvis noen vet om en enklere metode, tar jeg gladelig mot tips. Min erfaring er at uansett hva man gjør for å få dette til å fungere på Windows, så er løsningen midlertidig.

Ved hjelp av et vbs-skript kan man først koble seg til det skjulte området IPC$ på skriverserveren, deretter installere skriveren. Skriptet finnes i utallige varianter på nett. Denne versjonen kaller opp IE for at passord skal kunne tastes skjult, deretter fjerner skriveren for så å legge den inn på nytt.

Dim objIE
Set objIE = CreateObject( “InternetExplorer.Application” )
objIE.Navigate “about:blank”
objIE.Document.Title = “Ditt Brukernavn og Passord”
objIE.ToolBar        = False
objIE.Resizable      = False
objIE.StatusBar      = False
objIE.Width          = 290
objIE.Height         = 250
With objIE.Document.ParentWindow.Screen
objIE.Left = (.AvailWidth  – objIE.Width ) \ 2
objIE.Top  = (.Availheight – objIE.Height) \ 2
End With
objIE.Document.Body.InnerHTML = “<DIV align=””center””><P>” & “Brukernavn” _
& “</P>” & vbCrLf _
& “<P><INPUT TYPE=””text”” SIZE=””20″” ” _
& “ID=””Brukernavn””></P>” & vbCrLf _
& “Passord” _
& “<P><INPUT TYPE=””password”” SIZE=””20″” ” _
& “ID=””Password””></P>” & vbCrLf _
& “<P><INPUT TYPE=””hidden”” ID=””OK”” ” _
& “NAME=””OK”” VALUE=””0″”>” _
& “<INPUT TYPE=””submit”” VALUE=”” OK “” ” _
& “OnClick=””VBScript:OK.Value=1″”></P></DIV>”
objIE.Visible = True
Do While objIE.Document.All.OK.Value = 0
WScript.Sleep 200
Loop
on error resume next
Set WshShell = Wscript.CreateObject(“WScript.Shell”)
Set oNet = WScript.CreateObject(“WScript.Network”)
oNet.RemovePrinterConnection “\\dinserver.dittdomenenavn\DinSkriver”
wshshell.run “net use /DELETE * /YES”
oNet.MapNetworkDrive “”,”\\dinserver.dittdomenenavn\IPC$”,False,”dittdomenenavn\” & objIE.Document.All.Brukernavn.Value, objIE.Document.All.Password.Value
oNet.AddWindowsPrinterConnection “\\dinserver.dittdomenenavn\Navn på skriver”,”Nøyaktig drivernavn feks: RICOH Aficio MP C6000 PCL 6″
oNet.SetDefaultPrinter “\\dinserver.dittdomenenavn\Navn på skriver”
objIE.Quit
Set objIE = Nothing

Det hender seg at dette ikke fungerer på første forsøk. I tilfeller har omstart av Windows løst problemet. Etter at skriveren er installert fungerer den gjerne ikke lenge. Jeg er usikker på hva som gjør at dette slutter å fungere, men det kan være for eksempel tilkoblinger til andre nett, omstart, bytting av passord, dvale med mer.

Merk at hvis driveren angis som i tilfellet her, må driveren hete nøyaktig det samme som det vises til i .inf-fila til skriveren. Du kan også finne dette drivernavnet ved å gå gjennom en installasjon av skriveren manuelt.

OSX

Denne er skrevet etter husk, så småfeil kan forekomme. Prinsippet er riktig. Litt enklere løsning enn på Windows, da denne løsningen ikke slutter å fungere med ujevne mellomrom.

Velg System, Skrivere og klikk på lås for å låse opp. Klikk på liten pluss for å legge til skriver.

Du trenger en ny knapp på verktøylinjen som heter “Avansert”. Den finner du ved å Ctrl+klikke på verktøylinjen og velg “Tilpass”. Klikk og dra Avansert-knappen til verktøylinjen.

Klikk Avansert og velg Windows-skriver som blir på adresse smb://dinprintserver.dittdomene/DinSkriver

Velg type og driver. Hvis driveren du trenger ikke er listet kan du a) forsøke en driver fra skriverprodusentens hjemmeside eller b) bruke Generic PCL eller Generic PS. Jeg har hatt mest hell med Generic PCL.

Etter at det blir skrevet ut kommer det en hoppetuss-skriver på verktøylinjen, man må da klikke på “Fortsett”, og man får spørsmål om brukernavn og passord. Brukernavn er på formen DITTDOMENE/brukernavn.

edit 24.08.2012:

Hjelp! Metoden fungerer ikke lengre! OSX ber nå om brukernavn og passord idet det trykkes skriv ut. Hoppetuss-skriveren dukker opp like etterpå, og jobben står som Stoppet midlertidig (godkjenning kreves). Etter at jeg klikker Fortsett går skriverjobben i heng og PrinterProxy må tvangsavsluttes. Med mindre det er meningen dette skal ta mer enn et kvarter.

/edit

Ubuntu

Enklest løsning, rett frem: System, Administrasjon, Skrivere. Klikk Legg til, og velg Nettverksskriver, Windows-skriver via SAMBA. Tast inn dinprintserver.dittdomene/DinSkriver. Velg modell og driver fra listen, eventuelt “Søk for nedlasting” hvis den ikke ligger der. Når du skriver ut får du spørsmål om brukernavn og passord. Brukernavn er på formen DITTDOMENE/brukernavn.

Dim objIE
Set objIE = CreateObject( “InternetExplorer.Application” )
objIE.Navigate “about:blank”
objIE.Document.Title = “Ditt Brukernavn og Passord”
objIE.ToolBar        = False
objIE.Resizable      = False
objIE.StatusBar      = False
objIE.Width          = 290
objIE.Height         = 250
With objIE.Document.ParentWindow.Screen
objIE.Left = (.AvailWidth  – objIE.Width ) \ 2
objIE.Top  = (.Availheight – objIE.Height) \ 2
End With
objIE.Document.Body.InnerHTML = “<DIV align=””center””><P>” & “Brukernavn” _
& “</P>” & vbCrLf _
& “<P><INPUT TYPE=””text”” SIZE=””20″” ” _
& “ID=””Brukernavn””></P>” & vbCrLf _
& “Passord” _
& “<P><INPUT TYPE=””password”” SIZE=””20″” ” _
& “ID=””Password””></P>” & vbCrLf _
& “<P><INPUT TYPE=””hidden”” ID=””OK”” ” _
& “NAME=””OK”” VALUE=””0″”>” _
& “<INPUT TYPE=””submit”” VALUE=”” OK “” ” _
& “OnClick=””VBScript:OK.Value=1″”></P></DIV>”
objIE.Visible = True
Do While objIE.Document.All.OK.Value = 0
WScript.Sleep 200
Loop
on error resume next
Set WshShell = Wscript.CreateObject(“WScript.Shell”)
Set oNet = WScript.CreateObject(“WScript.Network”)
oNet.RemovePrinterConnection “\\dinserver.eventuelltdittdomenenavn\DinSkriver”
wshshell.run “net use /DELETE * /YES”
oNet.MapNetworkDrive “”,”\\dinserver.eventuelltdittdomenenavn\IPC$”,False,”hedmark\” & objIE.Document.All.Brukernavn.Value, objIE.Document.All.Password.Value
oNet.AddWindowsPrinterConnection “\\dinserver.eventuelltdittdomenenavn\Navn på skriver”,”Nøyaktig drivernavn feks: RICOH Aficio MP C6000 PCL 6″
oNet.SetDefaultPrinter “\\dinserver.eventuelltdittdomenenavn\Navn på skriver”
objIE.Quit
Set objIE = Nothing

Legge til klientskriverdrivere på Windows-serveren

Jeg klarer nok ikke fullføre denne saken uten å sparke litt til Windows, så jeg kan like gjerne sparke med en gang. Noe så fjernt som at man fortsatt (i 2010) må laste ned drivere til skriveren fra produsentens hjemmeside i mange tilfeller, HALLO? Det er ikke mindre enn merkelig at Windows på dette området har kommet milevis kortere enn en lang rekke linuxbaserte operativsystemer. Selv kjører jeg Ubuntu, og installasjon av en skriver er stort sett klikk-klikk-ferdig. Selv en domenenettverksskriver for Windows (kjører på Windows 2003-server, men kunne like gjerne vært 2008-server) er en smal sak og krever ingen leting på produsentens hjemmesider. Dette er enda en av årsakene til at jeg anbefaler å kjøre Ubuntu eller andre GNU+Linuxalternativer i stedet for Windows.

Virkeligheten derimot tilsier at vi som jobber med IKT ofte må administrere Windowsmaskiner, og sånn er det med det. Det er forresten også sånn at jeg mener IKT burde ha langt mindre makt over hva slags operativsystem som skal kjøres enn de har i dag. Hører ofte argumentet mot å kjøre Ubuntu at “IKT-avdelingen ikke har kompetanse”. Vel så skaff kompetanse da, det er jobben. Skjerpings.

Greit. Ferdig sparket. For i dag. Så til saken. Har du opplevd at driveren til nettverksskriveren i active directory ikke finnes på serveren? Jepp, ganske ofte her også. Bare at det er ingen grunn til å legge inn driveren på hver enkelt klient, men bare en gang inn på serveren. En gang pr variant av driveren som trengs da selvfølgelig. Fremgangsmåten står på Microsoft sine sider, men jeg har sett folk søke seg i hel og når de endelig fant en løsning så ramlet de av før de fikk startet. Så her kommer den, enkelt og greit.

1. Installasjon av skriverdriveren må gjøres fra en klient i domenet.

2. Kjør kommandoen runas /user:dindomeneadministrator@dittdomene mmc

3. Velg legg til/fjern snap in modul og velg Utskriftsbehandling (eller print management)

4. Skriv inn eller velg printserveren din, og bla deg inn til Drivers.

5. Legg til driveren

Done. Sånn, håper det lettet jobben til en eller annen.

Innebygget ftp-støtte i Ubuntu

I dag var det noen som trengte hjelp med ftp i Ubuntu. gFtp har jeg sluttet å bruke. Det finnes en enklere metode. Og det er så enkelt, at hvis det ikke var for svadaen helt først i posten her, så hadde dette antakeligvis blitt historiens korteste bloggpost. Nå er den nok kanskje bare nummer tre.

Jeg klikker bare på Steder og Hjemmemappe først. Da kommer Nautilus (filbehandleren) opp. Så trykker jeg på F3 (Eller Vis, Ekstra område i menyen). Deretter klikker jeg i området til høyre og trykker Ctrl+L (eller menyen Gå, Plassering).

Taster inn ftp://hitthebutton.org og vips så spør den etter brukernavn og passord. Eller, det gjør den jo ikke, for jeg huket av for “husk passord” første gang jeg gjorde dette.

Bare husk å ha med protokollangivelse (ftp://) selv om stedet du kobler deg til heter ftp.blabla.no. Altså ftp://ftp.blabla.no.

Da er det bare klikk og dra og gjør som du vil, lett som en lek.

Lucid Lynx

Canonical slapp sin nyeste versjon av Ubuntu 10.04 LTS Lucid Lynx 29. april. Ubuntu har gjennom noen år vært kjent som en GNU+Linux-distribusjon som leverer enkelt brukergrensesnitt med komplette løsninger for de fleste brukerne.

Ubuntu leverer som før innebygget drivere for det meste av maskinvare og brukeropplevelsen av «plug and play» har blitt hakket bedre. De fleste digitale fotoapparat, skrivere, skannere og annet periferiutstyr kan plugges i og brukes med en gang. Tidligere erfaringer har vist at selv om det meste av maskinvare er støttet kan man være uheldig og treffe på skjermkort eller trådløse nettverkskort som ikke er det.

I forbindelse med lanseringen av Ubuntu 10.04 har det også blitt sluppet flere varianter som for eksempel Edubuntu for utdanning helt ned til barneskolenivå og Kubuntu for de som foretrekker KDE som vindushåndterer i stedet for Gnome.

Smidig installasjon

Installasjonen av Ubuntu har blitt smidigere enn sist, og etter å ha svart på noen spørsmål som språk og navn er det bare å vente noen minutter. Heldigvis har Ubuntu fått samlet alle spørsmålene i starten, slik at man kan svare seg ferdig og ta en kopp kaffe eller finne på noe annet fornuftig mens man venter. Hele installasjonen tar ca 15 minutter. Deretter er det rundt 30 sekunders oppstartstid, og Ubuntu er klar til bruk.

Forbedret utseende

Det første man legger merke til er at Ubuntu har fått en etterlengtet ansiktsløftning. Gul og brun er byttet ut med lilla og mørk grå. Systemikoner er byttet ut, samt at varsler, vinduskanter og tipsbokser har fått rundere kanter.

Umiddelbart er det nok uvant for både Windowsbrukere og tidligere Ubuntubrukere at vindusikonene er flyttet til venstre, men det kan tenkes at OSX-brukere føler seg mer velkommen enn noensinne.

For oss som mildt sagt liker øyegodteri må det straks skrus på ekstra visuelle effekter, og det er fortsatt slik at for å få full kontroll over disse må du installere ekstra programvare for dette.

Oppgradert programvarepakke

Av innebygget programvare har alt blitt oppgradert siden sist, selv om ikke alt har like synlige endringer. OpenOffice.org 3.2 er levert i en egen variant som både åpner og lagrer etter Microsofts OOXML-standard, i tillegg til deres egen ODF-standard og mange andre formater.

Filutforskeren Nautilus har fått støtte for delt vindu som gjør at man på en elegant måte kan rydde i filene sine, eller overføre det man ønsker fra og til ftp-serveren i en fei.

Notatprogramvaren Tomboy starter nå mye raskere enn i forrige versjon av Ubuntu, og kan nå synkronisere i bakgrunnen etter tidsskjema.

Gimp er fjernet fra standardinstallasjonen i denne versjonen av Ubuntu, begrunnet med at standard bildebehandlingsprogram F-Spot dekker behovet til de fleste vanlige brukere. Det stemmer nok, men for oss som liker litt avansert bildebehandling er det godt at Gimp fortsatt er bare et par klikk unna.

Programvaresenter 2.0

Installasjon av ekstra programvare foregår som i Ubuntu 9.10 gjennom Ubuntus programvaresenter, hvor man enten blar gjennom kategorier eller søker etter programvare og klikker installer. Nytt fra denne versjonen er at heldigvis lar flere programmer seg installere samtidig. Nå som før er det svært lite som krever omstart av systemet.

Firefox som medfølger er nå i versjon 3.6.3, og samtidig er Google tilbake som standard søkemotor etter at Yahoo har hatt et halvt års gjesteopptreden. Velkommen tilbake Google.

Sosial programvare og nettsky

Med Gwibber som standard lynmeldings- og krinkastningsklient kan man registrere sine konti hos Facebook, Twitter, MSN, og mange andre lynmeldings- og kommunikasjonstjenester fra ett og samme sted. Gwibber har fått støtte for deling av vinduet i flere oppdateringsstrømmer mot tidligere tabs. Den har også blitt mer stabil siden sist. Ubuntu leverer i tillegg en nettskyløsning, Ubuntu One, hvor brukeren får 2GB lagringsplass på internett for synkronisering av filer, kontakter og annet. Ubuntu One inneholder også en musikkbutikk på nett, hvor man kan få kjøpt DRM-fri musikk. Løsningen kan utvides mot betaling til Canonical.

Bedre integrering i Windows Active Directory

For de som har behov for å ha Ubuntu-maskinen sin i et Windows AD er det gode nyheter. Likewise open er i oppgradert versjon, og denne gangen fungerer innmelding i et Windows-domene langt mer smertefritt enn tidligere.

LTS

Ubuntu 10.04 er en såkalt Long Term Support-utgave, som betyr at skrivebordsversjonen har 3 års støtte med oppgraderinger, mens serverversjonen har fem år. Forrige versjon som var LTS er to år gamle 8.04, og hvis alt går som normalt vil neste LTS utgis om to år igjen.

Canonical leverer den beste Ubuntu-versjonen så langt, det skulle vel bare mangle, og det vil ikke forundre om Ubuntu også denne gangen spiser små, små markedsandeler.

Et par nyttige Ubuntu-tips

Jeg har brukt Linux i noen år nå. Det startet vel i 2006 med Skolelinux, som jeg på den tiden syntes så litt gammeldags ut. Jeg brukte det ett år tror jeg (dårlig husk), før jeg prøvde Ubuntu. Deretter har jeg aldri vurdert å bytte operativsystem. Dette er ikke posten om hvorfor det er lurt å bruke Ubuntu , men et par nyttige tips til deg som alt har bestemt deg for at dette er noe du vil prøve.

Under installasjonen, da du kommer til partisjonerin av harddisk vil Ubuntu forestå en partisjonering som egentlig er helt grei. Mitt tips her er å blåse i den, og heller velge “Partisjoner harddisken manuelt”. Det er litt mer avansert, men litt mer nyttig. Hvis du da i fremtiden skulle få behov for å installere Ubuntu på nytt vil du beholde alle dokumenter og filer, og ikke bare det; også bakgrunnsbilde, programvareinnstillinger, virtuelle maskiner og  ALT brukerspesifikt er vips tilbake slik du hadde det. Svært nyttig for alle, og ekstra nyttig for ekstrembrukere som bare *må* fikle ting i stykker. Sånn som meg. Kompilerer noe programvare, sletter noen systemfiler jeg ikke burde ha slettet, prøver neste fullstendig ustabile versjon på alpha-stadiet og sånn går no dagan. 15 mnutter, så har jeg et fungerende stabilt system igjen. Anytime.

Velg en passe størrelse, f.eks 10GB som du ved hjelp av listemenyen velger “Bruk som ext4”, og “monter som /”. Dette er da systemdisken din. Deretter kan du ta en stor partisjon, f.eks resten av harddisken unntatt 8GB som du velger “bruk som ext4”, og “monter som /home” /home vil da inneholde alle brukerfilene dine. Til slutt, velg resten (ca 8GB, eller rundt dobbelt så stort som RAM), og sett til “bruk som vekselminne”. Linux har altså en egen partisjon for vekselminne, i stedet for å lage dette i en fil som Windows gjør (på Windows er filen C:/pagefile.sys).

Etter at du har vraka installasjonen din fullstendig gjør du samme prosess, og dobbeltsjekker at det ikke er huket av for “formater” på /home-partisjonen.

Etter at du er ferdig med å installere er det et par ting som du kan gjøre for å bedre brukeropplevelsen av din Ubuntu. Den ene er å gå på menyen Programmer, Ubuntus programvaresenter, skrive inn “restricted” i søkefeltet og velge “Ubuntu restricted extras”. Dette er for å installere støtte for saker som er properitært, ufritt, sånt som vi fortsatt har for mye av her i verden. Som mp3, broadcom-drivere, mpeg etc. Artig nok er jo DVD-plater ofte “kopibeskyttet” også, og får å få knekt opp den sperren og få kjørt dem, trykk Alt+F2 og skriv inn (eller kopier herfra) “sudo /usr/share/doc/libdvdread4/install-css.sh”, huk av “kjør i terminal”, og klikk kjør. SÅNN, da er vi kvitt det hersens CSS-mølet som plager oss filmbrukere. Forresten så kan du bare høyreklikke på en CD eller DVD etterpå, og velge “Skriv til fil” for å lage en .iso-fil av den, og høyreklikke på .iso-filen og velge “skriv til disk” for å lage en sikkerhetskopi av DVDen din. Kjekt å ha, vet aldri når barna riper opp originalen.

Nå er dette skrevet bare ut fra (den dårlige) husken, så skrik ut hvis det er noe krøll.

Lykke til.

En liten solskinnshistorie om Twitter og Telenor kundeservice

Til tross for at såkalte viktige presserådgivere og kommunikasjonsrådgivere med jevne mellomrom har hatt behov for å fortelle oss hvor ubrukelig Twitter er, og hvor mye svada som legges ut der har jeg enda ikke blitt skremt vekk. Joda, jeg legger nok ut min dose svada. Det er neppe uriktig å påstå at mesteparten av det jeg legger ut er svada, men om det er noen trøst så er mesteparten av det jeg åpner kjeften for å si svada også. Jeg har rett og slett ikke så mye viktig å si. Men selv en klokke som står er riktig to ganger i døgnet, så det kan jo hende det kommer noe fornuftig ut av svadaen likevel.

I går skulle jeg hjelpe et vennepar med å installere Telenor mobilt bredbånd. Lett som en plett tenkte jeg, naiv som jeg er. Ikke ville medfølgende programvare fungere, og ei heller programvare jeg fant på Telenors hjemmesider. Jeg testet det mobile bredbåndet på Ubuntu, og det fungerte det helt supert. På 64-bits Windows 7 derimot; ikke så supert.

Jeg sutret og bar meg på Twitter, som seg hør og bør når det sutres skal. Ga opp hele greia, og tenkte å ringe Telenor i dag.

Svært så positivt overrasket ble jeg da det i Twitterstrømmen min i dag lå en melding fra nettopp Telenor, som hadde snappet opp min sutring. Et tilbud om å sende telefonnummeret mitt til dem, og sånn gikk det. Et par timer senere ringte en hyggelig mann fra Telenor, fullt orientert om min domeneadresse, og på 1-2-3 hadde jeg fått et elektrobrev med programvare som var tilpasset 64-bits Windows 7.

Takk.

Språklig forvirring

Leser i dag på Computerworld Norge sine sider at “Mannen bak Ubuntu, Mark Shuttleworth, mener Windows 7 er suverent“. Utsagnet gjør meg noe skeptisk til oversettelsen. Dette høres ikke ut som noe Mark Shuttleworth ville finne på å hverken mene eller si.

Etter å ha lest gjennom resten av artikkelen finner jeg at kilden er Computerworld.com. Siden det av en eller annen grunn ikke er lenket til saken, blar jeg meg frem til denne på egen hånd, og finner utsagnet, slik det har blitt gjengitt på engelsk. Der kan jeg lese: “Ubuntu 9.10 Linux creator calls Windows 7 ‘excellent release'”.

Heldigvis spør jeg noen mennesker på twitter hvorvidt det er direkte feil å oversette excellent med suverent før jeg flamer journalisten, og flere mener dette er en legitim oversettelse. Etter å ha gått noen runder har jeg, og i hvert fall noen andre, blitt enige om at flere kan være excellent, mens bare en kan være suveren. Når jeg har kommet så langt har jeg droppet planene om flaming, og skriver heller en så snill som mulig post om oversettelsen 🙂

Det finnes et par tusen operativsystem i verden, og en håndfull av disse er excellente, eller utmerkede om du vil. Eksempler på utmerkede operativsystem er Windows 7, Ubuntu 9.10 og  OS X Show Leopard. Du vil aldri i verden få en av skaperne bak noen av disse til å si at et av de andre operativsystemene er suverene.

I skrivende stund er det to dager igjen til det utmerkede operativsystemet Ubuntu Karmic Koala slippes i stabil versjon.

Verdens beste tegneprogram for barn

Har du barn? Har du gitt dem Tuxpaint? Hvis ikke kan du installere det med en gang, for dette er morsomt for de minste. Det passer perfekt for barn i alderen 5-10 år, men kan være morsomt uansett alder. Funksjoner som magi og stempel gjør at man kan lage avansert kunst, bare med noen klikk. Her ser du noen eksempler på hva Elise (5) har laget.

Laget i Tuxpaint av Elise (5)
Laget i Tuxpaint av Elise (5)

Hvis dine barn bruker Ubuntu kan du bare gå på «Legg til/Fjern» under «Programmer» og velge Tuxpaint. Bruker dem Windows eller Macintosh kan du gå til www.tuxpaint.org og laste det ned der. Sørg for å få med en samling med ekstra stempel hvis du ikke har Ubuntu.

Hvis du skulle ønske å lage egne stempel i tillegg kan du gjøre dette i GIMP eller Photoshop. Det er ikke så vanskelig:
Skalér ned bildet hvis det er for stort
Legg til en alfakanal
Slett alt som ikke skal være med, slik at det blir gjennomsiktig
Lagre bildet i en egen mappe hvor resten av stemplene er lagret, i Ubuntu er det /usr/share/tuxpaint/stamps/