Socket 478

Her er et unikt smykke jeg har laget av datamaskindeler. Anhenget er en datamaskinprosessor av typen Socket 478. Pinnene som stikker opp er ekte gull. Bildet er forstørret, reell størrelse på anhenget er 35 x 35 mm.

 

 

 

Halsreimen består av en main-WiFi-antenne (sort) og en aux-WiFi-antenne (hvit) fra en bærbar datamaskin.

Si fra om du vil ha et sånt.

Liggesårbot – Automatisk rotering av eldre og andre effektiviseringsmetoder

Jon Hustad, journalist i Dag og Tid har i dag tatt ansvar og lært oss i offentlig sektor generelt, og Unio spesielt, litt om økonomi. Det er et svært hyggelig initiativ, for dette er en sak som er vanskelig for mange.

I et langt innlegg forklarer han grundig hvorfor ansatte i offentlig sektor fortjener mindre lønnsvekst enn ansatte i industrien. Jeg anbefaler å lese innlegget, men altså, kort oppsummert, så er årsaken at ansatte i offentlig sektor er ineffektive.

Vi får til og med servert eksempler på hvor ineffektive vi er. For eksempel lærere, barnehageansatte og spesielt ansatte innen helse.

Det er for å seia det på industrispråket ein rå nedgang i produktivitet på svært kort tid.

Det er jo som Hustad påpeker, at innen industrien så har produktiviteten økt, mens antallet ansatte har gått ned. Innen barnehage og i helsesektoren, så er det motsatt.

Det er på tide at ansatte i barnehager tar seg sammen og lærer litt fra industrien.

Ta for eksempel hvordan man bøyde en stålplate i 1946 og hvordan man gjør det i dag. På samme måte? Neppe.

Jeg ser for meg at man kan utvikle for eksempel en bleieskiftebot. Bot som i robot altså. Barna legges på et rullebånd hver 2. time, sendes inn i en automat som klipper opp de brukte bleiene, spyler, og setter på en ny. Lignende med en matebot, legge i senga-bot og så videre. For ærlig talt, hvis barnehageansatte skulle holdt oppe produktivitetseffektiviseringen på industriens nivå, så burde det holde med en ansatt pr 200-300 barn, og ikke en ansatt pr 3,9 barn som det er i dag. Nå kan enkelte forsøke seg på argumenter som at barn i barnehage er yngre i dag enn i gamledager, men ærlig talt, det er da ikke som om at det som lages i industrien ikke har blitt mer komplisert også.

Innen helse, så har nok tjenestene blitt en del bedre enn før, samtidig som pasientene har blitt flere og eldre og med mer komplekse lidelser. Man bør ikke stoppe en effektivisering av den grunn. På sykehjem for eksempel. En liggesårbot bør være enkel å utvikle. Det er jo bare snakk om å rotere de eldre med jevne mellomrom. Jeg ser for meg dette som et stort rør, kledd med madrass innvendig som gamlingen ligger inni. Så roterer dette rundt i en passe sakte hastighet, slik at gamlingen inni roterer mot. Prototypen kan du se for deg hvis du tar en dassrullkjerne og legger en fyrstikk inni, og snurrer sakte rundt. Dusjebot, matebot og luftebot er også aktuelt på sykehjem. Luftebot trenger strengt talt ikke være mer enn en vifte som blåser kraftig innimellom.

Har DU noen tips til hvordan vi kan effektivisere barnehager og helseomsorgen ala industri? Del gjerne med meg i kommentarfeltet.

Lue?

I dag ble det avslørt spøkelser. Endelig! Jeg skal innrømme at jeg lenge har hatt lyst til å møte et spøkelse. Eller i det minste se eller høre bevis for spøkelser. Så kult det hadde vært. Jeg følger stadig med på TV-programmer som Åndenes makt for å se om de har fått noen på film, men nei. Noen kule filmeffekter har de hatt med, men det er alltid tydelig at det er rekonstruksjon.

I dag ble det endelig lagt ut et lydopptak av et spøkelse. Endelig! Spøkelset sier “hører du meg?”. Lydopptaket ble spilt inn av Norwegian Ghost Hunters og til og med lagt ut av selveste NRK.

Jippi! Første gang jeg hørte lydopptaket kunne jeg høre det. Jeg satt intenst og lyttet etter noen som sa “hører du meg?”, og ja, jeg hørte det! Fortsatt noenlunde imponert, og litt undrende kuttet jeg lyden ned i Audacity, ja det kan forresten du også gjøre for Audacity er gratis. Jeg satte lyden på loop, jeg satte hastigheten ned, jeg fjernet støy og hørte igjen og igjen. Men jeg hørte ikke “hører du meg?” lengre. 🙁

Jeg er riktignok ingen logoped, men dette spøkelset har rett og slett ingen h’er eller r’er eller m’er eller g’er i spørsmålet sitt. Sier det kanskje “lue?”. Ikke for det altså, hverken l eller u eller e er særlig tydelig heller, så jeg ser ikke bort fra at det er en knirkelyd. Det kan jo kanskje høres litt ut som noe slitt gummi som gnikker frem og tilbake. Omtrent som en rask vindusvisker.

Egentlig, jo mer jeg hører på lydopptaket, det eneste som står igjen av både “hører du meg?” og “lue?” er tonefallet. Ingen lydering av bokstaver overhodet er med.

Pokker.

Jeg er en grønnskolling

Det er så mye jeg ikke vet. Jeg er helt grønn på så mange felter, og miljøvern er ett av de. Jeg aner for eksempel ikke, sånn helt nøyaktig, hvor mye mindre klimautslipp det blir av at en spesialbygget lastebil kommer kjørende hjem til meg annenhver uke og tar med seg avfallet til et annet sted, hvor de pakker det om og sender det videre til et tredje sted for at det skal bli brent der, istedet for at jeg brenner det bak garasjen selv. Jeg tar for gitt at noen har regnet på det, og finner det hele klimalurt.

Ikke kan jeg noe særlig om helse heller. Jeg aner ikke hvor mange kilo med ren palmeolje som skal til for at jeg får akutt tette blodårer. Derimot tar jeg for gitt at hvis jeg spiser noenlunde variert kost og kanskje til og med en gulrot i ny og ne, så blir jeg nok minst over 50. Jeg har en sånn omtrentlig holdning til det der, at så lenge jeg ikke lever utelukkende på mariekjeks og ostepop, så er det nok andre ting i livet mitt som er farligere enn palmeoljen.

Men så leser jeg jo på nyheter, rett som det er, at palmeolje er skikkelig skummelt for miljøet også. Det er både helsefarlig og miljøfarlig står det. Og de som lager ostepop og mariekjeks har massevis av det i maten vår og at hvis vi spiser det så blir vi hjertesyke og vi ødelegger jorda vår i samme slengen!

Det er kjipt da. Som nevnt, så tar jeg den helserisikoen ganske rolig. Det er rett og slett ikke palmeoljen som bekymrer meg om jeg spiser på et gatekjøkken. Men jeg har slett ikke lyst til å gå rundt å være en miljøkjeltring. Så da bør jeg kanskje stole på at de som skrev nyheten om at mariekjeks ødelegger jorda vår faktisk _vet_ at dette er sant?

Eller vet de ikke helt sikkert hva de driver med? De har jo fått opplysningene fra et sted. Det er fra forskjellige miljøvernorganisasjoner, som sier at det _er_ sant. Og da så.

Så da tenker jeg at jeg ikke vil ha mariekjeks. Jeg vil heller ha en annen kjeks som ikke ødelegger jorda. Og tenk da, om alle forbrukere i hele verden bare spiste mat som ikke inneholdt palmeolje. DA ville jorda være reddet da.

For det er vel sånn, at om alle sluttet å bruke palmeolje, så ville de som nå i dag dyrker palmeolje-frukt eller hva pokker det heter, slutte å rasere regnskog og heller drive med andre ting? Som pusse sko eller selge brukte frimerker eller noe? Eller finnes det en bitteliten mulighet for at de vil gå over til å dyrke raps eller soya?

* Palmeolje er ikke problemet. Rasering av regnskogen er.
* Andre oljer, som for eksempel soya- eller raps-, vil kreve 10 ganger så mye landbruksareal.

En usannsynlig oppgave

Her om dagen kom jeg over følgende oppgave i en matematikkbok:

I et lotteri er sannsynligheten for å vinne 1/10. Vi kjøper to lodd.

Finn sannsynligheten for å vinne på nøyaktig ett av loddene.

Hvor mange lodd er det med i lotteriet? Er det 20 lodd og 2 vinnerlodd? 10 lodd og 1 vinnerlodd? 100 000 lodd og 10 000 vinnerlodd? Er det sånn at for hver gang noen kjøper ett lodd, så utstedes det ti lodd hvorav ett er vinnerlodd og de ni som kjøperen ikke kjøper blir kastet? Og ikke minst, er dette lotteriet egentlig godkjent av lotteritilsynet?

Jeg tror forfatterne av boken egentlig mener å gi en oppgave med tilbakelegging, men slik fungerer ikke et lotteri. Videre her nå skal jeg forklare forskjellen på et lotteri og et terningkast for å illustrere hvorfor oppgaven er ubrukelig hvis man skulle komme i skade for å tenke for mye.

Terninger fins i andre varianter enn de standard 6-kantede. Det fins for eksempel terninger med 10 sider. Sånne terninger kan være svært så kule. De kan for eksempel være nummerert med sifrene 0 til 9 i stedet for 1 til 10. Hvorfor det er kult? Jo, for da har vi liksom hele ti-tallsystemet på terninger. Juhu! (NB: Ta dette som et tips til ting skolen din bør kjøpe av konkretiseringsmidler i matematikk).

La oss så si at vi kaster en sånn terning, og vil gjerne ha tallet 3. Hva er sannsynligheten for å få 3? Joda, nokså greit. Du vet det. det er 1/10. Men la oss bare liste opp universalregelen for all sannsynlighet med en eneste gang:

 

 

Hvor mange sider er det som har tallet 3 på seg på denne terningen? 1. Hvor mange mulige sider kan den lande på? 10.

 

 

Vi avanserer glatt til TO terninger. Og du skal få 3 på den første og 3 på den andre. Hvor mange gunstige har vi? Vi MÅ ha 3 på begge, og eneste gunstige er 33. Hvor mange mulige har vi? Den tungvinte måten er å telle. De to terningene kan bli 00, 01, 02, 03, 04, 05, 06, 07, 08, 09, 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18, 19, 20, åkei nå gidder jeg ikke telle lengre, og helt opp til 99. Det blir til sammen 100 muligheter. Utregningen er 10*10 muligheter. Og sannsynligheten kan vi skrive som (1/10)*(1/10). Bedre skrevet som to brøker:

 

 

Sannsynligheten for å få 3 og 3 på to terninger med ti sider er 1/100. Og sannsynligheten for å få 3 på første kast og 3 på andre kast på en terning blir det samme.

Før vi går videre vil jeg vise frem et smart verktøy. Det kalles valgtre, eller sannsynlighetstre. Om det er bare to ting du skal huske om sannsynlighet, så er det gunstige/mulige og valgtre.

Her er et valgtre for å finne sannsynligheten for å få 3 på to kast på rad, med en terning med 10 sider:

 

 

 

Det er ikke alltid nødvendig å tegne hele valgtreet slik jeg har gjort her, men siden jeg først driver og forklarer, så gjorde jeg det. Legg merke til et par ting ved dette valgtreet. Se først på det første kastet. Sannsynligheten for å få en 3er er 1/10, og sannsynligheten for å ikke få en 3er er 9/10. Til sammen blir det 10/10, altså en hel.

Se videre at ut etter en forgreining, så står det et lite multiplikasjonstegn. Det betyr at du må gange sammen sannsynlighetene. Så sannsynligheten for å komme ut i greinen øverst til høyre er lik sannsynligheten for å få en 3er i første kast (1/10) ganger med sannsynligheten for å få en 3er i andre kast (1/10).

Sannsynligheten for å få en 3er i første kast og en 3er i andre kast blir derfor lik (1/10)*(1/10), som er 1/100 (første grein). Og sannsynligheten for å få en 3er i første kast og ikke en 3er i andre kast blir derfor lik (1/10)*(9/10), som er 9/100 (andre grein). Skjønner?

De plussene som står nedover der, de betyr at hvis du skal legge sammen flere greiner, så må du plusse dem sammen. For eksempel om du får oppgaven: Hva er sannsynligheten for å få nøyaktig en 3er? Da plusser du sammen grein to og tre. 9/100+9/100=18/100.

 

 

Samme fremgangsmåte brukes hvis du før spørsmålet “Hva er sannsynligheten for å få minst en 3er?”. Da plusser du sammen de tre første greinene.

Legg til slutt merke til at summen av alle sannsynlighetene til slutt på de fire greinene blir en hel.

 

 

 

Men hvordan skiller dette seg fra et lotteri? Enkelt forklart, så er det jo sånn at etter at du har kjøpt et lodd, så er det færre lodd igjen i lotteriet. Det blir færre mulige for hvert lodd som er brukt opp. Og hvis loddet du kjøpte var et vinnerlodd, så blir det færre vinnerlodd igjen, altså færre gunstige. Det holder derfor ikke at vi vet hva som er sannsynligheten for å vinne på ett lodd, vi må også vite hvor mange lodd det er i lotteriet. Jeg gjetter på at det er 100 lodd, og at 10 av de er vinnerlodd. Merk at vi hadde fått helt andre tall om antall lodd i lotteriet hadde vært noe annet.

Vi har sannsynligheten 10/100 for å vinne på ett lodd, eller 1/10 om vi forkorter brøken. Jeg har latt være å forkorte noen brøker overhodet i tegningen, for å holde fokus på utregningen av sannsynlighet her. Forkorting av brøker kan du gjøre helt til sist når du har fått svaret. Tilbake til tegnebrettet:

 

Hvis vi da leser treet på samme måte som for terningen, så ser vi at sannsynligheten for å vinne på to lodd er:

 

 

Skal vi finne sannsynligheten for å vinne på nøyaktig ett lodd hvis man kjøper to, legger vi sammen de to greinene som har nøyaktig ett vinnerlodd i seg:

 

 

Spørsmål?

Om å kjenne lusern på multiplikasjon

De dropper ut av videregående, eller subber seg så vidt gjennom med dårlige karakterer. De funksjonelle analfabetene, og mattetaperne. De funksjonelle analfabetene kan lese, men ikke forstå innhold som blir for komplisert. Mattetaperne kan utføre enkle matteoppgaver, men ikke forstå hva de driver med.

På ett eller annet tidspunkt ramler de av lasset, og mister gjerne motivasjon og innsatsvilje. Det er kanskje ikke så rart. Men hvor starter det hele? Når begynner veien ned i søla? Jeg har en fornemmelse av at det hele begynner på barneskolen et sted. Helt konkret, for matematikkens del, tror jeg det begynner i det øyeblikket man må lære seg huskeregler i stedet for å forstå.

Ta gangesangene for eksempel. På ett vis kan man argumentere for at det er bra at et høyt antall av elevene kan hoste opp svaret på et ensifret multiplikasjonsstykke. På den andre siden, er egentlig gangesangene noe annet enn en metode for å unngå å lære seg gangetabellen? Kan man gangetabellen noe bedre med en sang enn om man bruker en kalkulator?

Denne typen læring vil jeg kalle for “for tidlig forenkling”.

Nå skal sant sies at gangesangene er ikke det verste. Det kan fungere som en nødløsning for de elevene som ikke er i stand til å huske multiplikasjonsstykkene på annet vis. Jeg bare mener at man bør forsøke andre vis først.

Hakket verre blir det når vi kommer til flersifret multiplikasjon eller mer kompliserte regneoperasjoner. Jeg bladde i morges i en mattebok for fjerde trinn, og kom til dette:

Etter min mening et klassisk eksempel på for tidlig forenkling. Eleven kan helt fint lære seg regelen som her, men med en gang man treffer på “uheldige” regnestykker blir det mente flere ganger (forvirrende). Og hva skjer idet det er flere sifre på begge sider av multiplikasjonstegnet? Jo, da må eleven enten lære seg nye regler, eller begynne på nytt med å forsøke å forstå.

Veien til mattehelvete er brolagt med regler.

Hørte jeg “men så gjør det bedre selv da”? Greit, her er bedre:

Jada, det ble flere tall å skrive, men det er enklere å forstå hva som skjer, samt at det er overførbart til videre multiplikasjon. Legg spesielt merke til at jeg ikke sløyfer nullene i delregnestykket 40*6=240. Ved å ikke sløyfe nullene tydeliggjøres at vi her jobber med titallsystemet. Dette vil bli enda viktigere når man får flere siffer i hver av faktorene, og derfor bør man skrive delregnestykkene helt ut, hele tiden, helt til man kan det så godt at det ikke trengs lenger.

Mer om multiplikasjon her og mer om forståelse i stedet for regler her.

Mattemøkk!

Jeg forstår sånn vanlig matte, men ikke sånn med bokstaver og greier.

Sliter du med algebra? Eller kjenner du noen som sliter med algebra? En sønn, datter, eller elev? Jepp, mange gjør det. La meg forsøke å oppklare noe grunnleggende algebra, så får vi se om jeg kan gå litt videre en gang senere. I stedet for å pugge masse regler, så kan det være lurt å forsøke å forstå hva man driver med. Hvis man er så heldig at man forstår hva som skjer, trenger man faktisk ikke reglene engang. De gir seg på en måte selv. OK, here we go.

La oss starte med likhetstegnet. Eller erlik, som vi ofte kaller det. Det ser sånn ut: =

Likhetstegnet betyr at det er like mye på begge sider. Om det er en vektskål så veier begge sider like mye. For eksempel 5 = 5. Den var lett, hæ? Eller 7 spadetak med møkk = 7 spadetak med møkk. Videre kan de fleste etterhvert lære seg at for eksempel 7 spadetak med møkk -1 spadetak med møkk = 6 spadetak med møkk. Fortsatt lett eller? Og måker du bort et spadetak møkk fra ene siden, så må du måke vekk et spadetak fra andre siden også. Som i 7-1-1=6-1. Eller legger du til en spade møkk på ene siden, må du legge til en spade møkk på andre siden. Som i 7-1+1=6+1. Det må alltid være like mye møkk på hver side av vektskålen.

OK, hva om vi sier at:

7+1-1=7

Hang du med? Vi kan godt si at pluss og minus er store vegger, og alt som skjer mellom skjer for seg selv. Så om du tar 1-1 på ene siden, og ender opp med 7-0=7, så er det helt greit. Det kan hende du allerede lurer på hva dette har med algebra å gjøre, men vi kommer til det.

Algebra er når vi blander inn bokstaver i matematikken. Ukjente. Gjerne heter disse ukjente X eller Y for eksempel. I denne posten holder vi oss til X.

La oss se på regnestykket:

X+1=6

Mange her vil nok ha pugget at de skal flytte over 1-tallet og skifte fortegn, men det blåser jeg en lang i. Jeg vil heller at man skal forstå hva man må gjøre for å komme frem til hva den ukjente er.

I dette tilfellet så snakker vi om møkk. Spadetak med møkk. På den ene siden, så har du et ukjent antall spadetak med møkk, og ett spadetak til. På den andre siden av likevektskålen har vi seks spadetak med møkk.

For å finne ut hvor mange spadetak, “et ukjent antall spadetak med møkk”, X, betyr så må vi måke møkk. Vi har lov til å ta bort møkk, legge til møkk, doble møkk, halvere møkk, eller gange mengden møkk akkurat så mye vi vil. Bare vi gjør det likt på begge sider.

Siden dette er en likevektsskål må vi jo ta bort eller legge til LIKE MYE møkk på begge sider, ellers blir hele greia feil.

X+1(og så tar vi bort en spade møkk)=6 (og så tar vi bort en spade møkk)

X+1-1=6-1

Som vi fant ut i sted, så er +1-1 ingenting, så på den ene siden sitter vi igjen med X. På den andre siden sitter vi igjen med 6-1, som jeg er sikker på at du kan. Det er 5.

X=5

Og du er ferdig! Det var det hele. Om du trekker fra det ene spadetaket som først ble lagt til på ene siden, så kan du trekke fra et like stort spadetak fra andre siden. La oss komme tilbake til halvering og dobling av møkk en gang senere.

Hvis et par forsøker å få ei jente og en gutt, hva er sannsynligheten for at en av partene simulerer?

Jeg er så heldig at jeg skal få ha et par mattetimer på VG1. Jeg gleder meg, fordi jeg har alltid elsket matte, og det er ett av fagene jeg behersker. Til vanlig så er jeg bare en dødelig systemansvarlig og bittelitt lærer i et fag som heter Elektronisk infrastruktur. Min elsk på matematikk er en av årsakene til at jeg overhodet har havnet innen informasjonsteknologifaget. På den tiden, (jada, jeg drar på åra) jeg begynte å studere informasjonsteknologi var matematikk en hjørnestein. Per i dag kan man drive med data uten å kunne matematikk inn og ut, men som sagt, på den tiden var det nødvendig. Vi hadde gøyale fag som Algoritmer, Diskret matematikk og Matematisk logikk. Yey. Sånn. Ferdig stempla som nerd.

Jeg skal altså ha et par timer i matematikk på vgo. Det er ikke store saken jeg har fått lov til å legge labbene mine på, men jeg skal forsøke å forklare, og gi relevante oppgaver, innen sannsynlighetsregning og simulering. Supert! Jeg digger sannsynlighetsregning og simulering.

Jeg fikk låne læreboka som brukes, og vips, så følge jeg behovet for å avreagere i form av statusoppdateringer på facebook og en bloggpost. TO sekunder etter at jeg hadde hisset meg opp over boken “Sinus 1P” ble Håvard Tjoras innlegg på Dagbladet.no postet. Heh – artig nok, for jeg tenkte på Tjora før i dag. Ikke på noen kinky måte altså, neinei, bare fordi at jeg skal høre på foredraget hans ved Våler ungdomsskole i morgen.

Tjoras innlegg handlet om dårlige lærebøker, og det var NETTOPP det jeg tenkte da jeg leste kapittel 8 i Sinus 1P. Hva pokker? FINS det ikke gode lærebøker?  Tanken er ikke ny hos meg, dessverre. Jeg leser lærebøkene til barna mine når de blir utdelt, og hver gang blir jeg litt trist. Heldigvis fins det lyspunkt! Læreplanene binder ikke læreren til å følge en lærebok slavisk, og det håper jeg virkelig ingen lærere gjør. I så fall bør den læreren revurdere. Og igjen.

Sinus 1P får gjennomgå denne gangen. Det kunne like gjerne vært Tuba luba eller Tusen millioner. Og jeg tar bare ett kapittel nå, for det var det jeg gadd lese.

Vi har nå sett at vi kan finne sannsynligheter ved hjelp av forsøk. Men noen forsøk er ikke enkle å utføre. Et ektepar ønsker seg tre barn. Hva er da sannsynligheten for at de får to gutter og ei jente?

Vel, DETTE er vel ikke så vanskelig å gjøre forsøk ut av. Det er bare å gå hjem og få barn. Eller, hm, det tar litt tid. Hva med å slå opp i statistikk? Det må da være hopetall av mennesker som har fått tre barn? Jepp. Statistisk sentralbyrå har til og med postet en egen artikkel om dette.

Sinus har hengt seg opp i barn og gutt/jente. Likevel ønsker de aller mest å forenkle dette til en 50/50-sak. Jaha?

Gruppeoppgave: Et ektepar ønsker seg to barn. For å finne sannsynligheten for at disse to barna blir ei jente og en gutt, bruker vi simulering. Vi deler klassen inn i par. Hvert par kaster to mynter 100 ganger og teller hvor mange ganger de får en mynt og en krone.

1) Hæ? Sannsynligheten for å få en gutt ved første fødsel er ikke halvparten. Det er 51,3 %. Og ved andre fødsel er det 51,2 %. Når ble matematikk et fag hvor vi tar ting sånn ut helt fra det blå bare for moro skyld? Dette er som å si at når man kjører bil blir man enten drept i en bestialsk trafikkulykke eller ei, så derfor kan vi si at det er fifty/fifty.

2) For å bruke ungdommens språk. Serr? Skal elevene bruke et kvarter på å kaste en mynt opp og ned for å finne ut at det blir omtrent 50/50 pr kast? Hva er den pedagogiske forankringen her? Er poenget å lære at simulering er noe som foregår manuelt og tar dritlang tid selv når enhver elev vet det omtrentlige utfallet? Forventer vi at elevene er hjernedøde? Dette er ekvivalenten til om barneskoleelevene skulle bruke tid på å rulle gangetabellen i sneen. Artig med annet enn skolearbeid, men ikke særlig matnyttig.

Jeg skulle ønske at dette var de eneste eksemplene jeg kunne dra frem, men nei. Flere eksempler kommer på oppfordring.

Jeg gir opp. Er det lov å brenne bøker nå til dags? Satser på egne eksempler og egne oppgaver, og håper at lærebøker etterhvert blir bedre. Forresten.. Hvordan fungerer dette? Er det sånn at hver enkelt lærer bestemmer lærebok? Hver enkelt skole? Kommune? Fylke? For hvis ikke, så hadde vi vel kanskje vært bedre tjent med å leie inn noen lærebokforfattere på timesbasis som kunne lage en lærebok for alle. Ikke-åndsverksbeskyttet. Med muligheter for å forbedre. Sånn som NDLA er i ferd med å bli.

Spiseforstyrrelsebatteri med tjukkasoperasjon

Fett. Søndagskveld gikk strømmen. Og telefonnettet. Og følgelig også TV og internett og alt som er gøy. Joda, man kan spille millionær og othello (som man også gjorde), men etter en sånn 12-14 timer uten internett og TV og telefon, så begynner man sånn smått å undre på hva som egentlig foregår der ute i verden. Man trenger radio. Siden alt annet ikke virker liksom da.

Spiseforstyrrelsebatteri med tjukkasoperasjon

Så man finner seg en radio. Som går på strøm. Eller batterier. Bare det lille problemet at batteriene som man har i huset ikke er den typen batterier som passer til radioen. Den typen som radioen gjerne vil ha er av typen C, sånne feite batterier som ser ut som de burde hatt litt lavkarbo, og de batteriene man har er av typen AAA, de som ser ut som de aldri har gjort annet enn å ha gått rundt med en spiseforstyrrelse.

Dessuten er de kortere. De små altså. De er kortere enn de store.

Løsningen er enkel. Man finner frem den tykkeste teipen man har, i mitt tilfelle var det en ganske så tykk teip. og så teiper man rundt spiseforstyrrelsebatteriene til de blir like tykke som tjukkasbatteriene. Så var det det med lengden da. Man kan bruke hva som helst av strømledende metall som har omtrent passe lengde.  Jeg gjorde det enkelt og ballet sammen litt aluminiumsfolie til det ble passe stort.

Vips, så er radioen i gang. 

PS: Man kan godt bruke ledningsstumper og 9-voltsbatteri om det er det eneste man har tilgjengelig. Eller hva som helst. Om du gir radioen din 4,5 volt eller 6 volt eller 9 volt spiller liten rolle. Sykkeldynamo, teip og ledninger funker også. Hvis man er en jævel til å tråkke da.

Hvor mye integrering mellom datasystemer kan man få for 500.000.000 i året?

Computerworlds fokus på fri programvare den siste tiden har vært etterlengtet og tas kjærkomment imot. Debatten rundt fri kontra proprietær programvare har stort sett holdt seg til forum på lumske og mindre lumske nettsteder, og der ender det som regel i en ordkrig med mer synsing og skittkasting enn reelle saksopplysninger og saklig debatt.

I Norge i dag bruker offentlig sektor mellom 400 millioner og en halv milliard på lisenser til Microsoft Office alene. Hvert år. Tar man i tillegg med lisenser til servere, Windows, og alle andre dataprogram som brukes bikker vi.. vel, det noe vrient å regne ut, men massevis av penger i hvertfall. Hvert år. Alle som bor i en kommune burde lure på hvor mye som brukes på lisenser i den kommunen, og om de egentlig har råd til det.

Utfordringene ved å ta i bruk fri programvare er mange, og løsningene er like mange. For det første, så kan man jo helt fint bare begynne et sted. I skolen, med kontorstøtteapplikasjonene (Office) for eksempel. Man trenger ikke verdensmesterskap i knapper og funksjoner som aldri blir brukt for å skrive stil.

“Ja, men det er jo viktig at de lærer det samme på skolen som det brukes i arbeidslivet og ..”

Jojo, fin teori, men det kommer ikke til å skje uansett. Når barna er ferdig på skolen har det kommet 17 nye versjoner og tusenvis av endringer i programvaren som brukes arbeidslivet. De skal lære seg å bruke IKT generelt i alle fag, ikke programvare- og versjonsspesifikke oppgaver. Å skifte ut Microsoft Office i skolene kan gjøres omtrent på dagen. Få det gjort på din skole nå, før neste lisensopptelling!

Dernest, siden man alt har startet med å bytte ut kontorstøtteapplikasjonene, så kan man jo fortsette med det innover i resten av kommunen. Da er problemene litt mer reelle. En del av dagens fagsystemer støtter ikke annet enn Microsoft Office. Fortvil ikke, det finnes håp. Denne tar litt lengre tid å løse, men løsningen er likevel ikke vanskelig. For det første så må Difi gå noe hardere til verks og kreve at alle nye anbud heretter skal støtte XML-skjema og være kontorstøtteapplikasjonsuavhengig. De anbefaler dette langt på vei i dag, men det trengs krav. Det kan godt hende at enkelte fagsystemselgere vil hyle litt, men dette har de vært klar over at kom til å komme i årevis. De flinkeste i klassen bør ikke ha mye jobb igjen før deres system støtter dette.

Det er antakeligvis også en hel del ansatte i offentlig sektor som ikke bruker disse kompliserende fagsystemene. Disse kan også bytte rimelig raskt.

Og så må jeg jo få minne om at det er lov til å tenke stort. Det er ikke nødvendig at all kompetanse skal erverves på hvert eneste lille gatehjørne i dette landet. Samarbeider to kommuner er tilpasningskostnader mindre. Samarbeider 430 kommuner.. du skjønner tegninga. Det stopper ikke ved kommuner heller forresten. Vi har fylkeskommuner og helseforetak og politi og endeløse rekker med offentlige instanser i Norge. Jeg tror sågar de har offentlige instanser i Sverige også. Og kanskje i Danmark.

Noen innvendinger? Helst noenlunde saklig da.