Would hacking for good be bad?

Some years ago hacking was about fun, learning and freeing information. Then came the fame, and suddenly it turns bigtime, and these days its all about the money. Incredible many computers are remote controlled by criminal hacking groups to spam the rest of the world, stealing passwords, performing denial of service attacks and more. Imagine all this computer power used to search for stolen computers and illegal material on infected computers.

Yes, I know – there is a privacy issue. The irony is that privacy has left the building, years ago. You leave an electronic trace around everywhere, to be used and abused. And the creators of malware – they basically own your computer at some point or another.

In an action movie the idea of all computers all over the world starting to mailing the police if illegal porn was found would be a great idea. In the real world I guess we have to stick with computers mailing you about penis enlargement and the big lottery you won.

There might be some gray areas as well. Like looking at a computers MAC-address to see if it is stolen. To check the MAC-address of the wireless network card, you do not have to look into the computer, since its visible from outside.

When its about wireless networks, its much like driving down the street looking at other peoples houses. If you see into a window, and you think what you might just saw was some illegal activity, its probably your duty to have another look, and call the police if you still believe there is some illegal activity. On the other hand, f the shades are down, it would be illegal for you to lift up the shades to have a look. Even though the radio waves of a wireless network is much similar to the light rays that comes out of the neighbors window, these waves is not visible to your eyes, but to your computer. If the network is open, a script could have a quick look and email the police, and it would be good, but if there is a WEP, and your script breaks this key first, it would be bad. Right?

Fikse en dvd som ikke virker

Lang kveld i kveld, så ungene skulle se på en film de fikk til jul, bare at den i DVD-spilleren lagde en fæl ulåt og ville ikke spille. Lar det seg enkelt gjøre å fikse en ødelagt DVD? Jeg undersøkte nøye DVDen, og den så helt fin ut. Men den virket litt unormalt glatt akkurat der hvor DVD-spilleren skulle ta tak og spinne opp DVDen. Mulig spillerens gummiring som tar tak i platen skulle vært rengjort, men det lar seg ikke gjøre i en fei. Jeg tar litt tannkrem, Colgate Total Whitening som gjør jobben denne gangen, ved å slipe litt på den innerste blanke ringen på DVD-platen. Etter det har blitt klint tannkrem på DVD-en er det bare å vaske og tørke den forsiktig og vips så fungerte den helt fint.

Tidligere så har jeg hatt nytte av en annen tannkrem med litt mindre “korn” i, for å ta bort små riper på platen.

Etter alt det strevet med platen. kanskje du får en suss?

Informasjon ønsker fortsatt å være fri

Wikipedia vokser seg stadig større, og det lanseres stadig nye wikiprosjekter. Konseptet bak Wikipedia er at brukerene selv skriver og redigerer artikler i et felles leksikon. Det er klart at med så mange kokker så blir det litt søl, men det viser seg over tid at det blir svært så god mat. Artikler på Wikipedia blir stadig flere og holder stadig høyere kvalitet. Den norske versjonen er brukandes, og den engelske har rett og slett blitt veldig god.

I tillegg til Wikipedia har vi flere andre prosjekter som er bygget over samme lest. Vi har wikiartskatalog, wikiordbok, wikiuniversitet og mye mer.

Noe at det fineste med Wikiprosjekter er at det som blir lagt ut der en gang har blitt fritt tilgjengelig en gang for alle, og er der til å brukes og forbedres for alltid.

Informasjonen ønsker fortsatt å være fri.

Noen hindre er det her og der. Wikipedia har noen utfordringer når det gjelder språkvarianter og krysskoblinger, men det kommer til å bli bedre etterhvert. Det viktigste er at flest mulig bidrar og bruker det, for da vil det bli enda bedre. Alle elever og studenter burde bidra. Læreren kan bidra ved å gi eleven i oppgave å lage en ny artikkel, eller forbedre en eksisterende. Og da vet han hvertfall at eleven ikke har kopiert svaret fra Wikipedia 😉

– Hva sier du? Har du alt forsøkt på din skole og fikk beskjed om at du var blokkert for redigering på Wikipedia?

Det er som regel bare anonym redigering som er blokkert, fordi noen som har samme IP-adresse som deg (antakeligvis alle i din organisasjon) som har vandalisert på Wikipedia. Det kan lett løses ved at elevene og lærerene registrerer seg som bruker fra en annen internettoppkobling, og deretter logge seg inn på sin maskin. Du kan prøve admin-nettet hvis du har flere LAN på din skole, eller du kan ta det hjemmefra.

Lekse til fredag: Opprett din wikipediabruker.

Som lærer ønsker du å vite brukernavnet til dine elever, sånn at du kan se alle endringene som eleven har utført på wikipedia. Du ønsker også å understreke overnfor elevene at vandalisme på Wikipedia svares med blokkering og knekte fingre. Du ønsker også å forklare objektivitet en gang til, så er dere straks i gang. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir fort rettet opp igjen. Hvis det skjer noe med artikkelen din, sjekk diskusjon og bidra der for å finne ut hva du kan gjøre videre. Lykke til!

Hva mer ønsker vi oss? Fri programvare, det har vi, og .. ..tja.. kanskje offentlig informasjon fritt tilgjengelig, kartdata for eksempel? Noe mer?

Lenker:
http://www.wikipedia.org/
http://www.wiktionary.org/
http://species.wikimedia.org/wiki/
http://www.wikiversity.org/
http://www.ubuntu.org/

Verdens beste tegneprogram for barn

Har du barn? Har du gitt dem Tuxpaint? Hvis ikke kan du installere det med en gang, for dette er morsomt for de minste. Det passer perfekt for barn i alderen 5-10 år, men kan være morsomt uansett alder. Funksjoner som magi og stempel gjør at man kan lage avansert kunst, bare med noen klikk. Her ser du noen eksempler på hva Elise (5) har laget.

Laget i Tuxpaint av Elise (5)
Laget i Tuxpaint av Elise (5)

Hvis dine barn bruker Ubuntu kan du bare gå på «Legg til/Fjern» under «Programmer» og velge Tuxpaint. Bruker dem Windows eller Macintosh kan du gå til www.tuxpaint.org og laste det ned der. Sørg for å få med en samling med ekstra stempel hvis du ikke har Ubuntu.

Hvis du skulle ønske å lage egne stempel i tillegg kan du gjøre dette i GIMP eller Photoshop. Det er ikke så vanskelig:
Skalér ned bildet hvis det er for stort
Legg til en alfakanal
Slett alt som ikke skal være med, slik at det blir gjennomsiktig
Lagre bildet i en egen mappe hvor resten av stemplene er lagret, i Ubuntu er det /usr/share/tuxpaint/stamps/

Hva kunne vi fått hvis vi la pengene på bordet til utvikling av fri programvare?

I en typisk norsk kommune kom kunnskapsløftet som julekvelden på kjerringa for et par år siden. Plutselig skulle alle trinn ha IKT som en del av basisferdigheter i alle fag. Oj, da må vi vist ha noe datautstyr? Og programvare? Komiteer ble opprettet for å planlegge og tilrettelegge innføringen av data i skolen. Hva skal datamaskinene brukes til? Hvor mange datamaskiner trengs? Hvilke programmer skal brukes? Noen spørsmål var ikke så vanskelige å svare på. Elever i norsk skole trenger tekstbehandling, presentasjonsprogram, regneark, tegneprogram, nettleser, filbehandler, og et lms.

Andre spørsmål var ikke like enkle. Hva slags tegneprogram skal vi bruke? Hvilken tekstbehandler? Hvilket operativsystem? Rapporter fortalte oss at det var penger å spare på å velge Linux i stedet for Windows som operativsystem. OpenOffice i stedet for Microsoft Office som tekstbehandler, regneark og presentasjonsprogram. Diskusjonstråder ble lest opp og ned, om hva som er best, uten at man kunne konkludere ut i fra det. Dette var den tiden jeg bestemte meg for å prøve fri programvare. Etter å ha brukt nesten utelukkende Windows i over 10 år installerte jeg SkoleLinux på min bærbare PC og ble forbløffet over hvor godt dette fungerte.

Det ble ikke spart noen penger på operativsystem, eller andre applikasjoner heller. For det skulle aldeles ikke spares på noe når kunnskapen sto i fokus. Pengene kunne tas fra ekstrabevilgninger til kunnskapsløftet, og kommunene kunne enda spytte i litt ekstra, så ikke investeringen skulle gå fur mye ut over andre ting i skolesektoren. På dette tidspunktet hadde jeg benyttet Linux i noen måneder, men jeg husker godt at jeg poengterte at vi nå kom til å få en dyr og dårlig løsning.

Et par år senere, sånn rundt disse tider hører vi om hvordan det skal bli i skolen til neste høst. I en kommune får ikke første klasse de fire bøkene de burde ha, bare to av dem. Det må spares. I en annen kommune må det kuttes stillinger. Det må spares der også. Men var det ikke slik at vi ikke trengte å spare noe i skolesektoren? Det gjaldt vist bare for dataløsninger.

Var det verdt det? Er Microsoft sine løsninger så mye bedre at vi kan ofre lærerstillinger og bøker for at vi ikke skal spare noe på dataløsningen? Hvis det er tilfelle, hva er det egentlig som er bedre? Er det bruken av for eksempel Ubuntu som er så vanskelig at vi ikke klarer å bruke det? Vil en gjennomsnittlig bruker ha problemer med å måtte klikke på «programmer» i stedet for «start» og så «alle programmer» for å finne programmene? Er det at klokken er øverst i stedet for nederst på skjermen som er problemet? Det kan det ikke være. For en helt vanlig bruker vil Ubuntu ikke by på noen problemer med å bruke. Dette måtte selvfølgelig testes ut på to ganske uerfarne brukere, den ene hadde brukt Windows litt over et par år, og den andre har brukt Windows kun et par ganger tidligere. Ingen av de hadde noen problemer med å bruke Ubuntu til sine formål. OpenOffice erstattet Microsoft Office på dagen. 11-åringen hadde ingen problemer med å få skrevet leksene. Kun ett spørsmål ble stilt: «hvor finner jeg Powerpoint?». For de som ikke vet det så var svaret «Presenter», og saken var løst. 5-åringen tegner i Tuxpaint og skifter bakgrunnsbilde selv.

Vi kan helt trygt utelukke at brukeren ikke vil få til å bruke Linux, og det vil gjelde for både Windows-brukeren og for den som aldri har brukt datamaskin før.

Så hva er da problemet? Det er jo brukerens behov som skal tilfredsstilles er det ikke? Eller kanskje vi må vise litt hensyn til den som skal drifte dataløsningen til skolen. Det hender seg at datamaskiner går i stykker, at operativsystem og programvare må reinstalleres, at skrivere må legges til, virus må fjernes, snarveier må opprettes der hvor brukeren ønsker, og mere til. Og da må det vel være en klar fordel at vi bruker et system som systemansvarlig kjenner godt! For vi skal ikke skyve under teppet at mange systemansvarlige, og IKT-konsulenter rundt i kommunene har klikket rundt i Windows i noen år nå, uten å sett så mye på Linux. Men er det IKT-avdelingen som er til for brukerne, eller er det brukerne som er til for IKT-avdelingen? Og har IKT-avdelingen noe vondt av å lære seg et par nye triks? Og hvor vanskelig er det egentlig å drifte en Linux-plattform? Jeg jobber som systemansvarlig på en videregående skole, og har nå etter to års erfaring med Linux kommet dit hen at administrasjon av en Linux-PC har blitt enklere enn administrasjon av en Windows-PC. Hvordan da? Vel, for det første så går reinstallasjon av alt på en PC åtte ganger så fort med Ubuntu, fordi de fleste drivere og programmer som trengs er ferdig installert sammen med operativsystemet. For det andre slipper jeg å tenke på virus. I tillegg er mulighetene for tilpasning av programvare større. Nå vil jeg påstå at jeg er en ganske avansert bruker, og at jeg krever mye av et operativsystem. Jeg må ha alle funksjonene jeg ønsker, og etter to år har jeg ikke funnet noe jeg savner. Det hender seg fortsatt at jeg starter Windows, da fordi jeg drifter en skole med ca 350 Windows-PCer, og må følgelig lage script og oppsett for Windows, samt at jeg noen ganger må vise brukerne noen tips og triks for Windows. De få gangene jeg starter Windows på min maskin er det virtuelt i et vindu eller fullskjerm i Ubuntu.

Når alt dette er sagt, så forstår jeg de IKT-konsulentene og systemadministratorene som syntes at Linux virker litt skummelt, det syntes jeg også for to år siden. Noen til vil nok overvinne frykten på samme måte som meg, ved å ta det i bruk, mens andre vil lenke seg fast til Windows-logoen så lenge det går.

I de fleste offentlige etater i Norge har vi i dag nedtegnet i IT-strategien at «vi skal benytte fri programvare der det er hensiktsmessig». Hva betyr dette? Hensiktsmessig? Det må bety at hvis brukeren får dekt sine brukerbehov ved fri programvare, skal dette benyttes. Kan dine behov dekkes av fri programvare? Hvilke funksjoner kan ikke dekkes?

Til sist lurer jeg på hvor mye vi bruker på lisenser i det offentlige i Norge. Hvis jeg skal gjette helt vilt vil jeg tippe på en halv milliard i året. Hvis noen har mer nøyaktig tall her vil jeg gjerne vite det.

Hva kunne vi ha fått hvis vi la disse pengene på bordet til videreutvikling av fri programvare?

Ondsinnet programvare for linux

Ondsinnet programvare er programvare som er laget for å tjene ett annet formål enn å tjene brukeren av datamaskinen. Det kan være virus, trojaner, eller andre varianter, alle samlet under begrepet malware på engelsk. Hvis jeg kan få lov til å finne på et nytt ord, så blir det i dag: Ondvare.

Jeg har som mange andre lagt merke til den enorme økningen i antall trojanere siden 2007, og det føles ikke særlig betryggende å høre at vi snart er oppe i en million ondvare, hvor det å ta kontroll over PCer og å stjele passord er mest interessant for utviklere av denne ondsinnede programvaren. Programvaren har som mål å enten finne passord og kredittkortopplysninger, eller å fjernstyre datamaskinen din, slik at den kan brukes til svindel og angrep av andre.

Selv bruker jeg Ubuntu på min bærbare, og var litt usikker på hvordan denne enorme økningen i ondsinnet programvare påvirker min datamaskin, så jeg startet forholdsvis tidlig i kveld med å google etter informasjon om virus på linux. Jeg fant ut at det var nesten 900 virus til linux i 2005, men at de blir tatt hånd om av linux-kjernen. Mye gammel informasjon her, så jeg forsøker meg på å søke etter nyere informasjon, så jeg går altså inn på “Avansert søk”. – Noen burde forresten fortelle google at “Avansert søk”-feltene kunne vært på forsiden, i det minste som en opsjon under “Innstillinger”. Jeg fant nyere info, men ikke helt det jeg var ute etter. På en av de første sidene kunne nettleseren min fortelle meg at dette så ut som en angrepsside, og at jeg måtte komme meg bort der fra. Litt senere finner jeg en side hvor det står om et linux-virus som det ikke finnes fiks for, men det viste seg å være en aprilspøk.

Jeg ser gjennom sidene til flere antivirus-leverandører, og mange av dem leverer antivirusprogramvare til linux, men ingen forteller hvor mange linux-virus den tar. Jeg finner ut at du bør ha antivirus på linux hvis du mellomlagrer Windows-filer og Microsoft Office-filer, og hvis du har en epostserver, for å se gjennom eposten som passerer.

Etter mye leting finner jeg endelig et skjermbilde av linux med virus på. I dette tilfellet var det virus laget for Windows som ble kjørt under Wine. For ordens skyld, så er Wine et program som lar deg kjøre Windows-program under linux.

Men jeg finner mer.. I august i år ble det funnet ett virus, Phalanx2, som kunne infisere enkelte varianter av linux, herunder Debian og Ubuntu. Viruset kan benytte seg av et hull som ble fikset i mai for å få tak i SSH-nøkler, og så et annet hull som ble fikset dagen etter viruset ble observert. Med andre ord hvis du har fikset Debian eller -avarten siden mai har du ingenting å frykte.

Det finnes to viktige årsaker til at ondsinnet programvare i hovedsak ikke er et problem for de som bruker linux på sin datamaskin. Den ene er at de som lager ondsinnet programvare ønsker å treffe flest mulig, og siden over 90 % av skrivebordsdatamaskiner er Windows-basert sier det seg selv at sjansen for å infisere mange maskiner er større enn mot linux sine knappe 4 %. Den andre årsaken er at linux’ håndtering av nettverkskommunikasjon er gjennomtenkt av mange tusen mennesker. Åpen kildekode har vist seg å utvikle seg til å bli svært god over tid.

Siden jeg oppdaterer maskinen min daglig ser jeg ingen grunn til å bruke masse systemressurser på å ha antivirus-program på min bærbare.