Løkkeskrift og GLSM

Løkkeskrift. Jeg fikk altså i fjor på foreldremøte vite to ting. Neida, jeg fikk vite mange ting, og det aller meste interessant, men jeg fikk vite to ting som overhodet har noe med denne bloggposten å gjøre. Den ene var at det var viktig for læringsmiljøet at det ikke var interessekonflikter mellom hjem og skole, og den andre var at det var viktig med løkkeskrift. Og DER kræsjer min verden. Hva pokker er viktig med løkkeskrift? Jeg har umiddelbart en interessekonflikt, og kommer aldri til å gjøre det minste slag for løkkeskrift på hjemmebane. Jeg skal ikke MOTarbeide det heller, da jeg tror det vil skape trøbbel i læringsmiljøet, men dog.

For så vidt er det ikke store problemet. Barnet som går på skolen er flink i løkkeskrift, og har for lengst utviklet en bedre håndskrift enn meg. Problemet er nok mest for andre. For eksempel gutter. Nå generaliserer jeg veldig her, men la oss ta et snitt av jenter og ta en titt på løkkeskrift og sammenligne med en snitt av gutters løkkeskrift. Akkurat. Det er det jeg mener. Ensidig fokus på løkkeskrift er hardere for gutter enn for jenter. Selvfølgelig er løkkeskrift enkelt for noen gutter og vrient for noen jenter, Det er ikke poenget. Poenget er rett og slett: Hvor viktig er løkkeskrift?

Jeg vet hva jeg mener om saken. Løkkeskrift er like viktig som å tegne. Skal man designe ting, tegne, eller bli en kunster på noen måte er løkkeskrift viktig. Det er pent å se på, og all ære til de som kan løkkeskrift.

For min del kan jeg hverken løkkeskrift eller stavskrift. Jeg klorer ned noen tegn som jeg selv sliter med å lese om jeg må skrive for hånd. Hvor ofte må jeg skrive for hånd? Tja, stort sett hvis jeg skal skrive en handleliste. Selv om det egentlig går fortere å skrive den på datamaskinen og ta et bilde av skjermen med mobiltelefonen. I jobbsammenheng? Aldri. I studiesammenheng? Aldri. Bortsett fra om det er noen bakstreverske skoler som krever at eksamen må leveres skrevet med håndskrift da.

Jeg syntes det er veldig fint at de jobber med løkkeskrift på skolen. Jeg syntes ikke det er fint at de bruker timesvis hver uke på å jobbe med løkkeskrift på skolen.

Jeg fikk selvfølgelig motbør da jeg stilte spørsmålet om hvor mye tid det var fornuftig å bruke på løkkeskrift. Jeg fikk høre at det skjedde viktige koblinger i hjernen. Tja. Dokumenter vær så snill? Det skjer ingen koblinger i hjernen som kan brukes til noe annet enn å skrive løkkeskrift. Det er utført forskning på dette. De som tegner bokstaver for hånd husker bedre hvordan bokstaven ser ut. De som taster på et tastatur skriver lengre tekster, med mer variasjon, høyere grad av kreativitet og rettskrivning. Og de leser bedre. Knapt det siste, men dog. (Trageton, Mangen, Sørensen m.f.) Forskningen jeg har lest som beviser at bokstaver huskes bedre om de tegnes for hånd viser til at det gjøres koblinger i hjernen når bokstaven tegnes. Dette er nok helt korrekt. Det jeg savner i denne forskningen er bevis for at slike koblinger ikke skjer om man helt fra første innlæringsfase setter en enkelt taktil handling til en enkelt bokstav. La meg utdype litt: Når du skriver en O for hånd tegner du en runding. Dette er helt klart samme taktile handling hver gang du skriver denne O’en. Taster du O på tastaturet kan du gjøre det med ti forskjellige fingre, eller med nesa om så er. Det er i liten grad fokusert på at det er høyre ringfinger som du skal flytte fra L til O før du taster. Mer forskning dukker vel opp etterhvert.

Jeg fikk høre at man måtte lære grunnleggende matematikk før man kunne lære seg kalkulator, og at man på samme måte måtte lære seg å skrive for hånd før man måtte lære seg å skrive på datamaskin. Tja. Nei. Det er veldig forskjellig. Grunnleggende lese- og skriveopplæring forutsetter helt andre ting enn grunnleggende matematikk.

Jeg gir meg aldri. Jeg innser at jeg kanskje tar kampen for tidlig, men det er nå jeg har barn. Skolen kommer dit jeg vil om noen år, men det er trist og leit at skolen har bestemt seg for å ligge 20 år bak i tid.

GLSM. Det står for Grunnleggende lese-, skrive og matematikkopplæring. Jeg kommer ikke til å røre matematikkopplæring i denne omgang, selv om jeg har nokså mye å si om det også. Det er grunnleggende lese- og skriveopplæring. dette handler om. Og løkkeskrift. Jeg har tidligere forsøke å drepe håndskrift, uten hell. Neida, jeg skal ikke drepe håndskrift. Det er bare at jeg aller helst vil se at det overdrevne fokuset på denne kunstformen blir tonet noe ned i skoleverket. Kunnskapsløftet ble på papiret innført i 2006, og siden da skulle digitale ferdigheter være en av fem grunnleggende -. Det er det også, men i hvilken grad blir dette fulgt opp på grunnskolen nær deg?

Eksamen. For ungdomsskole: På datamaskin. For videregående: Stort sett på datamaskin. For høgskole: Stort sett for hånd.

Hæ?

I arbeidslivet: Aldri noensinne for hånd. Aldri, aldri håndskrift. Med mindre du jobber som lærer da. Aldri. Joda, la meg nyansere litt da. En snekker skriver kanskje inn millimetettallet på stokken sin før han sager, og en lege skriver da under datautskriften av resepten. For hånd.

Men hvem i all verden bearbeider en tekst for hånd? Ingen.

På høgskoler og universiteter gjennomføres stort sett hjemmeeksamen, oppgaver og alt annet digitalt, altså man skriver på en datamaskin, mens stort sett eksamener gjennomført på høgskolen eller universitet fortsatt, i 2011, er gjennomført for hånd. MED HÅNDSKRIFT. Det er ikke mindre enn fantastisk at høgskoler pr i dag ligger lengre bak enn videregående og ungdomsskole.

Men det er nok det siste du ser til håndskrift. Hvis du ikke jobber som lærer altså. Det finnes ingen andre yrker som forholder seg til håndskrift i andre grader enn gule lapper og underskrifter.

Jeg har argumentert tidligere for at teksten er viktigere enn å tegne bokstaver, og det vil jeg stå for. Død over håndskrift! Eller, sånn i mellomtiden, kan vi ikke bare møtes på midten og ta litt 50-50 med håndskrift og tastaturskrift da?

7 thoughts on “Løkkeskrift og GLSM”

  1. Fin og viktig blogpost! Det er nok mange ferdigheter man burde fokusere på fremfor løkkeskrift. Og når man tenker på hvor mange som har fått et hat-forhold til norskfaget utelukkende pga. løkkeskriften…, jeg sier ikke mer.

  2. Jeg vet veldig godt hva du mener. Jeg lærte ikke skrive skikkelig før jeg fikk lov til å levere datautskrift av leksene. Heldigvis hadde jeg en kul nok lærer på ungdomsskolen som ga meg lov. Hm, når jeg tenker meg om så var det nok mest fordi han ikke forsto et fnugg av hva jeg skrev når jeg leverte håndskrift.

  3. Stiller meg bak dine synspunkt her! Det er alt for stort fokus på den estetiske sida av skrivinga, slik at sjølve teksten blir glemt. Barn arbeider så hardt med å få til skrifta at samanhengen i teksten blir gløymd undervegs. Kan me ikkje gå for ein mellomting mellom Trageton og skriveopplæringa per dags dato??

    Mvh framtidig lærar med store skjønnskriftproblem.

  4. Med tanke på de it-systemene vi har i helse-Norge og hvor lang tid det vil ta å utvikle nye, som ikke krever noen som helst form for håndskrift, mener jeg at det fortsatt er viktig at barn lærer å skrive. Klart og tydelig, helst. At mange ikke klarer det, vet vi. Løsningen på problemet? Ha en assistent som skriver fint for deg når du blir voksen lege, sykepleier, ambulansepersonell, farmaseut eller noe annet viktig. Eller ha en magisk penn alla den i Harry Potter.
    Tjo Hei!

  5. Sikkert greit å kunne skrible ned noen bokstaver i ny og ne, men det er fint om vi ikke bruker overdrevent med tid på det i skolen. Jeg tror nok at om ganske få år er det slutt på håndskrift i helsevesenet også.

    Magisk penn er for forøvrig en veldig god ide. Det ønsker jeg meg også.

  6. En liten oppklaring… Jeg er ganske sikker på at det læreren mente var at “sammenhengende” skrift er viktig (løkker eller ei)…

    Jeg er HELT enig i at det er mange ting i skolen som er viktigere enn løkkeskrift, men det er likevel et par gode grunner for at sammenhengende skrift er viktig. Det ene er at en elev som kan sammenhengende skrift klarer å skrive mye RASKERE enn en som ikke behersker denne teknikken. Det andre er at læreren (og eleven) forstår bedre hva som er skrevet når en behersker en god teknikk.

    …og så må det selvsagt være mulig å gi opp kampen om finskriften for noen elever når en tross alt har andre særdeles gode verktøy for skriving 🙂 Men en kommer ikke gjennom skolen uten å klore ned noen tegn på papir. På samme måten som vi ikke slutter å trene på raskere lesing bare fordi vi har lydbøker, syns jeg ikke vi skal slutte å bruke blyant bare fordi vi har fått PC’er.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *