Internettadressering for journalister og andre nybegynnere

Vi har i det siste lest en og annen nyhetssaker om internettadresser. Det er selvfølgelig på grunn av at dagens mest utbredte versjon av internettadressering, IPv4, er fullt og neste versjon, IPv6 må innføres. For å ta det med en gang, så er det en sannhet med modifikasjoner at IPv4 er fullt, da det fortsatt finnes ledige adresser. Disse ledige adressene er ferdig utdelt til nettleverandører, men enda ikke delt ut til brukere av adressene.

I de fleste nyhetssakene om IP-versjoner er det en eller flere feil. Det er passe irriterende hvis man liker litt nøyaktighet. At ikke-tekniske nyhetssteder som E24 gjør feil er kanskje forståelig, men selv nettsteder som kaller seg “Datamagasinet” og “ITpro” roter med dette. Jeg har tidligere kommet med en enkel liste om hvordan man kan skrive om saker man ikke har greie på. I prioritert rekkefølge:

1. Google det
2. Ring noen som kan google det
3. La være å skrive om det

For denne gang skal jeg bære over med all unøyaktigheten og heller forsøke å forklare forskjellen på IPv4 og IPv6 sånn at selv journalister og andre nybegynnere kan forstå det.

Forutsetning for å forstå IP er litt forståelse av tallsystem. Tallsystemet vi er vant til å operere med er desimaltallsystem, altså tallsystem med base 10. La oss gjette på at det er av den enkle grunn at vi mennesker stort sett er født med ti fingre. Jeg har mange ganger forbannet dette faktum, da det hadde vært mye enklere å jobbe med datamaskiners tallsystem om vi hadde 16 fingre. Jeg har forsøkt å dytte i meg miljøgifter i årevis, grillet kroppsdeler i mikrobølgeovnen og lekt med all slags stråling uten at det har vokst ut så mye som en liten vorte ekstra. Pokker. Desimaltallsystemet har som sagt base 10, og også 10 siffer (0-9)

Alle tallsystemene som er relevante for denne saken er såkalte plassverditallssytem. Det betyr at plassen et siffer står på bestemmer hvor mye sifferet er verdt. Se for eksempel på tallene 01 og 10. I desimaltallsystemet er sifferet “1” er verdt ti ganger så mye når det er plassert en plass til venstre. Setter du det tre ganger til venstre “1000” er det verdt 10*10*10 så mye som 1.

Binærtallsystemet er helt likt, bare at det har base 2. Altså kun to siffer. 0 og 1. “1000” er verdt 2*2*2 ganger så mye som “1”.

Heksadesimaltallsystemet er også helt likt, bare med base 16. 16 siffer (0-9 og a-f). “1000” er verdt 16*16*16 ganger så mye som 1.

Så til selve adresseringen. Datamaskiner er nødt til å kun forholde seg til binærtallsystemet, men de kan heldigvis presentere adresser på en for oss mer forståelig måte. Et nettsted, som hitthebutton.org, har en navngitt adresse (“hitthebutton.org”). Dette oversettes til tall et sted på veien som heter DNS. For å sjekke DNS kan man enkelt kjøre kommandoen:

nslookup hitthebutton.org og får til svar:

Address: 195.249.40.98

Dette er en IPv4-adresse notert på en svært sær måte. Notasjonen heter dot-decimal (punktumdesimal) og den fungerer på den måten at hver av de fire gruppene med tall er et desimaltall. Datamaskiner forstår som nevnt ikke desimaltall, så disse regnes om til binært. Første gruppe “195” regnes om til 11000011. Som du ser er det åtte siffer i binærtallet her. Hvert binært siffer kaller vi en “bit” (engelsk uttale). Ved hjelp av åtte bits kan man skrive tallene fra 00000000-11111111. Hvis du regner på at hvert siffer til venstre er verdt dobbelt så mye som det til høyre vil du finne at verdiene av disse åtte sifrene er henholdsvis 128, 64, 32, 16, 8, 4, 2 og 1. Det høyeste tallet man kan skrive med åtte bits er altså 255. Kontrollspørsmål: Hvor mange forskjellige tall kan jeg skrive med 8 bits? Fasit: 256. Om det er tungvindt å regne ut dette manuelt, så har heldigvis disse plassverditallsystemene en enkel måte å regne ut antall tall som kan skrives ved hjelp av et bestemt antall siffer: Base^antall siffer. 2^8=(2*2*2*2*2*2*2*2)=256.

IPv4 har altså fire slike grupper med 8 bits i hver. Det er til sammen 32 bits, og tallene rangerer da fra 00000000 00000000 00000000 00000000-11111111 11111111 11111111 11111111 binært. Omregnet til desimaltall er dette fra 0 til 4 294 967 295. Teoretisk sett er det da 4 294 967 296 (eller ca 4,3 milliarder om du vil) adresser i IPv4. Nå er en rekke adresser satt av til spesielle formål, så ikke alle disse kan deles ut.

IPv6 har 128 bits, eller siffer om du vil. Altså rangerer adressene fra 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 til 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111. Litt slitsomt å lese sånt binært, så oversatt til desimaltallsystem er det fra 0-340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 455, altså 340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 456 adresser. Det er riktignok litt slitsomt å lese et så stort tall, så vi kan runde av til 340 sekstillioner. På amerikansk heter det 340 undecillions. Idiotisk nok så har vi to systemer for navn på store tall her i verden.

Det er vrient å fatte hvor mye større adresseområdet til IPv6 er i forhold til IPv4. Hvis IPv4 var en dråpe vann ville IPv6 være rundt 3 961 408 126 635 560 millioner tonn med vann. Det er omtrent like mye som renner gjennom Glomma på 180 milliarder år. Jeg ble overrasket over størrelsesforholdet selv her nå, så kontroller gjerne regnestykket mitt:

((2^128/2^32)/20 dråper vann pr milliliter/1000 ml pr liter/1000 liter pr m³)/698m³pr/s gjennom Glomma*60 sekunder*60 minutter*24 timer*365 dager. Puh!

Å notere IPv6 på punktumtesimal form ville være idiotisk. Det er for mange tall. De noteres gjerne heksadesimalt. Heksadesimale tall passer veldig fint for å oversette binære tall. Årsaken til det er at 16 er i rekken av opphøyde 2ere. Altså noteres tallet 15 som f heksadesimalt, og som 1111 binært. Man sløser ikke vekk tallplasser som i punktumdesimal form. Men, nei E24, den heksadesimale notasjonen har ingen betydning for størrelsesområdet – kun av praktisk art ved notasjon. Man kan godt notere IPv4-adresser heksadesimalt også.

IPv6-notasjon gjøres som skrevet heksadesimalt, og de heksadesimale tallene deler vi inn i grupper på 4. Slik: 2022:3434:0bd8:0000:0000:3b2e:0337:7732. I tillegg sløyfer vi nuller til venstre i hver gruppe, og presenterer opp til flere påfølgende grupper med nuller som ::. Vi noterer det som: 2022:3434:bd8::3b2e:337:7732.

Dobbel kolon kan benyttes kun en gang i adressen for å unngå forvirring.

Sånn, det for holde for i dag, selv om vi bare så vidt har rørt temaet internettadressering. Er du journalist og ønsker faglig korrektur kan du bare ta kontakt.

13 thoughts on “Internettadressering for journalister og andre nybegynnere”

  1. Jeg skulle sagt Word! men det blir litt feil i denne bloggen her, så jeg sier Calc! i stedet 🙂

  2. Journalister kan jo ikke 10-tallsystemet. Å lære alle landets informasjonsmedarbeidere og journalister 2-tallssystem og heksadesimalrepresentasjoner vil i følge mine nøyaktige beregninger ta 341 sextillioner år.

  3. Fem av ti kvinnekonger strever litt fortsatt etter denne flotte gjennomgangen.

    Props for jeg har lest det fem ganger, og jeg tror at dersom innlegget hadde kommet med en pekestokk, så ville jeg faktisk forstått alle nivåer.

    At E24 har gjort en blunder og hvorfor – det ser jeg altså!

  4. Jeg vil gjøre oppmerksom på at min kommentar ble skrevet FØR puppebildet ble lagt inn 😀

  5. Måtte bare innom for å se på bilder. Aner ikke hva du skriver om. Attehå lissom. 🙂

  6. Legger bare inn en komentar for å se om den blir nummer “10” eller “A”…
    Tipper at det av generelle forbrukerhensyn og for ikke å forvirre journalister at det blir “10”.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *