Det lønner seg å investere i fri programvare :)

Leser på digi.no i dag en interessant kommentar av Arild Haraldsen ved navn “Lønner det seg å investere i fri programvare?” Kommentaren viser til en stortingsmelding og til Friprogsenteret som tidligere har slått fast at investeringer i fri programvare vil lønne seg. Deretter kommer kommentaren frem til en undersøkelse som skal presenteres senere i høst og presenterer den slik:

“En undersøkelse i kommunesektoren gir et noe mer nyansert bilde.”

Men gjør den det? Nå har jeg lest kommentaren flere ganger og her er mine kommentarer.

“Fri programvare kan hevde seg i konkurransen når en kun legger vekt på bedriftsøkonomiske begrunnelser”

All, right – det lønner seg hvis man ser på det økonomiske.

“Dette forutsetter at brukeren er inneforstått med en dreining i driftskostnader fra lisens- til utviklingskostnader”

OK, kostnader flytter seg – det er naturlig. Særlig i og med at lisenskostnader er en saga blott.

“Utfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes forretningsmodell”

Jada, det stemmer nok det. Men hvis det etterspørres fri programvare vil leverandørene endre sin forretningmodell deretter. Ingen som selger bananer hvis alle vil ha epler.

“Det som kundene vektlegger som «nettverks»- eller «spredningseffekter» oppfattes som trussel for leverandørenes totale inntektsstrøm”

Yey, nå snakker vi! Leverandørenes totale inntektsstrøm står direkte i ledetog med kundenes totale utgiftsstrøm.

“Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen er viktigste elementet.”

Samarbeid og kundedeltakelse. Høres helt greit ut for meg.

“Men allikevel er det langt fra å peke på disse gevinstene, og å realisere dem. Utbredelsen og gjenbruken av fri programvare er begrenset.”

Jepp, utbredelse og gjenbruk av fri programvare er foreløpig begrenset til bare 69 % av kommunene og 100 % av fylkeskommunene. (Kilde:SSB)

Kompleksiteten øker. Innovasjonsaspektet innebærer en samhandling mellom bedriften (kommunen) og leverandøren for i fellesskap å utvikle og skape nye, gode løsninger. Det er i seg selv en utfordring. I tillegg kommer at det skal være en åpen innovasjonsprosess med en 3. eller 4. part, nemlig en annen kommune eller etat.”

Dette er riktig, og viktig å fokusere på. Skal man ta ut maksimalt med gevinster ved bruk av fri programvare er det viktig at det tegnes opp gode samarbeidsstrategier. Hadde vært en fin oppgave for Friprogsenteret og FAD å ta en runde eller to rundt dette.

“Det er lite sannsynlig at ledelsen i alle kommuner vil ha samme fokus til enhver tid.”

Men kanskje to kommuner? Eller tre? Eller kanskje det som er fokus for kommune A i år er fokus for kommune B i 2014?

Min konklusjon er at undersøkelsen, i hvert fall som den ble presentert i digi.no i dag, ikke er mer nyansert enn tidligere meldinger, men fokuserer ytterligere på hva som skal til for å lykkes med fri programvare i offentlige etater i Norge. Stå på, dette går veien! 😀

Tidligere skrevet: Hva kunne vi fått hvis vi la pengene på bordet til utvikling av fri programvare?

4 thoughts on “Det lønner seg å investere i fri programvare :)”

  1. Jeg tror ikke poenget her er at open source _ikke_ lønner seg, men at det ikke er noe automatikk i at bare fordi du dropper lisensutgifter så får du noe som i det lange løp gir gladere brukere og bedre økonomi.

    Disclaimer: Jeg jobber i et firma som leverer løsninger til det offentlige basert på lukket kode. Så jeg har en viss egeninteresse her. Men det betyr også at jeg ser deler av denne verden på nært hold, og fra mitt perspektiv, for de områdene jeg jobber med, så er open vs closed source egentlig ganske irrelevant. Det er ikke der faktorene som bidrar til om IT-prosjekter blir vellykket eller ikke ligger.

    Jeg tror det er flere områder hvor open source fortjener mer utbredelse i det offentlige enn det har. Open Office gir nok bedre kost/nytte enn MS Office for enkelte. (Ikke en fullgod erstatning, men ofte bra nok.) Linux i skolen er en flott idé. “Hyllevare” generelt. Men med en gang løsningen krever tilpasninger ut over hyllevaren er du i en annen verden. Og hvis du da sitter i en offentlig etat og skal velge mellom to leverandører, og velger den ene _fordi_ den baserer seg på open source, så tror jeg det er feil faktor å vurdere på.

    Det at open source er et mål i seg selv handler om ideologi. Og jeg tror ikke den ideologien alltid er i brukernes interesse. Jeg får inntrykk av at man vil ofre penger og fornøyde brukere i dag for å nå en uklar utopi en gang i fremtiden. Derfor liker jeg open source (fantastisk konsept) – men er skeptisk til open source som bevegelse.

  2. Takk for godt svar. Jeg er enig i mye av det du skriver her.

    Jeg har også full forståelse for at en enkelt etat som står i startgropen til et prosjekt fort går for tilpasset hyllevare. I mange prosjekt får man få eller ingen tilbud fra leverandører av tilpasset fri programvare, og da er det lite man kan gjøre med det på kort sikt.

    Det hadde vært interessant å sett på dette i et større perspektiv, på tvers av etater. Da tenker jeg helst på type “kommune” – hvor vi har svært mange like behov både her og der. Det er ikke noe man kan pålegge en enkeltkommune, ei heller noe vi kan trylle frem i morgen.

    På lengre sikt har jeg tro på å bygge opp statlig kompetanse (for eksempel gjennom å styrke Friprogsenteret) og gå små skritt i retning av felles utvikling og tilpasning av programvare etater mellom.

    Det vi _kan_ trylle frem i morgen, det er i det minste OpenOffice i skolen. Enkel sak å iverksette, og besparelsene for kommunene ville være merkbare. Jeg er selvfølgelig også veldig for Linux inn i skolen, men tror det er en litt lengre vei å gå. Ikke for meg eller for elevene, men for systemansvarlige i de respektive kommunene 😉

  3. Jeg har skrevet litt om hva jeg mener om OS før, og det er en viktig del som ofte havner utenfor diskusjonen. Det er viktig at man kan tilpasse og programvaren som brukes til formålet. Man kan ha bedre kontroll om man jobber med programvare som faktisk lar seg tilpasse. Synergien (som er et teit ord men som faktisk passer i denne sammenhengen) man får av å være flere kommuner som trenger samme tilpasninger vil potensielt være enorm.

    Det er ikke sånn at man ikke kan tilpasse lukket programvare, for all del, det er bare litt enklere å holde styr på med OS.

    http://www.polecon.no/jon/2009/04/desentralisert-effektivitet-om-apenhet-og-edb/

  4. Det er nok riktig Jon, at fri programvare ofte har gode systemer for å kartlegge og dele endringer, mens man i proprietærverden er avhengig av den enkelte leverandørs system.

    Et minstekrav til tilpasning av programvare (i det offentlige) bør være at selve tilpasningen skal kunne deles, slik at man ikke må leie inn et firma for å gjøre samme tilpasningen til _alle_ kommunene. – Det som et skritt på veien mot stadig mer fri programvare.

    Forøvrig god sak du skrev den gangen.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *