Category Archives: Resten & restene

Begrensninger i bruk av data du har betalt for

Åndsverksloven har sine gode sider. Hvis du for eksempel er forfatter og skriver en bra roman hadde det vært leit om noen og enhver kunne kopiere innholdet og utgi det for sitt eget. Det samme gjelder om du er musiker, maler eller en annen slags kunstner.

Åndsverksloven har også sine dårlige sider. Den kan misbrukes. Hvis du for eksempel er ansatt av det offentlige, betalt av alle de som betaler skatt i Norge, kan du fortsatt hevde at det er din rett å begrense bruk av verket du har laget i åndsverkslovens navn.

Det er egentlig ikke åndsverkslovens problem, men det offentliges.

Hvis jeg som lærer lager et veldig bra undervisningsopplegg i min arbeidstid, betalt av deg, bør ikke du da ha full rett til å eie det undervisningsoppleget like mye som meg som laget det?

Hvis man som ansatt i UiO og Språkrådet lager en ordbok i arbeidstiden, hvem eier da ordboken? Jeg er ikke i tvil. Det er alle. Alle som betaler skatt og alle som bor i Norge. Hele poenget med spleiselaget er at man er med og eier det som lages. Om det er veier eller ordbok. Veier er i en litt annen kategori, da disse slites ved bruk. Det er vel derfor det er ekstra avgifter for de som bruker veiene. Politikken rundt dette kan du gjerne diskutere til du blir blå (eller rødgrønn), men det er ikke særlig interessant for meg akkurat nå.

Mitt poeng er ganske enkelt, at om du lager informasjon som lar seg reprodusere uten ekstra kostnader, bør denne være alles eie. Og sin egen eie kan man gjøre som man vil med. Ønsker du å lage en humorbok av Bokmålsordboka, så greit. Ønsker du å kopiere hele innholdet av Bokmålsordboka, greit. Du eier den. Du og jeg.

Åndsverksloven misbrukes stadig av juridisk sett eiere av informasjon betalt av deg og meg. Nå, for et par dager siden kom det frem at UiO og Språkrådet mener Petter Schjerven har stjålet tekst fra Bokmålsordboka. Stjålet? Han eier boka like mye som du og meg.

Å i det hele tatt lage verk betalt av oss alle, for så å opphavsrettighetsbeskytte det, er trist, bak mål og fullstendig uholdbart. Det er VÅR informajon.

Allkunne gjorde samme sak for litt siden. Det kan hende det stiller seg i en litt annen situasjon, siden det kan være deler av privat finansiering av Allkunne. Uten at jeg har fått det bekreftet. Store andeler er i hvert fall dekket av deg og meg.

Lisensiering kan utføres på en skala fra ikke fri, til fullstendig fri. Min mening er at data laget av det offentlige, enten det er Statens Kartverk, UiO eller Språkrådet, skal være helt fri. HELT fri. Også for privat næringsliv til å lage ekstratjenester, tullebøker, og hva som helst. Med helt fri så mener jeg uten noen som helst begrensninger. Uten krav til betaling, uten krav til kildehenvisning,

Jeg mener i tillegg til dette at all fakta bør være fri. Å opphavsrettighetsbeskytte fakta, som “2+2”, eller “UiO er Universitetet i Oslo” ganger ikke noen som helst. Det er misbruk og ingenting annet enn misbruk av åndsverksloven.

For å få bukt med dette problemet bør all informasjon som lages av det offentlige lisensieres fritt. Enten du er lærer, helsesøster eller språkforsker ansatt av oss alle, så gjør du en jobb for oss alle. I tillegg bør åndsverksloven ha unntak for ren fakta. Fakta bør aldri kunne opphavsrettighetsbeskyttes. Aldri.

Åndsverksbeskyttelse på fakta?

I følge framtida.no i dag bryter Wikipedia med åndsverksloven. Det er artikler fra allkunne.no som skal ha blitt kopiert direkte, og til og med uten å angi allkunne.no som kilde.

På grunn av dette vurderer nå allkunne.no å saksøke Wikipedia.

Det er jo ille å bryte med åndsverksloven, men det aller første jeg undrer på i en sånn sak er hvorvidt fakta i det hele tatt kan beskyttes av åndsverksloven? 2+2=4 er greit. Det kan ingen beskytte som et åndsverk, selv om de skulle finne på å regne det ut på egen hånd. “Jens Stoltenberg er stasminister” kan vel neppe heller beskyttes som et åndsverk? Fakta i det store hele ikke beskyttes på den måten, for da ville kunnskap fort stoppet opp.

Webimile fra Allkunne.no

La oss ta en titt på en av artiklene som allkunne.no hevder å ha beskyttelse fra åndsverksloven fra, Artikkelen om Arve Brunvoll. Du kan lese den i sin helhet på allkunne.no her. Wikipediaversjonen ble slettet, men jeg har sikret meg en kopi og går derfor gjennom den sammenlignet mot allkunne.no sin versjon.

Allkunne.no:

Arve Brunvoll er prest, professor og salmediktar.

Wikipedia:

Arve Brunvoll (f. 17. juni 1937) er prest, professor og salmediktar.

Joda, dette må jeg si at ER veldig likt. Nesten identisk. Wikipedia burde ta seg sammen og heller skrive “Arve Brunvoll er skøyteløper, jøgler og polfarer.”

Allerede i neste setning viser ondskapen fra Wikipedia seg. Setningen:

Han var med i redaksjonen for Norsk Salmebok (1985), og han har omsett fleire tekstar som har vorte svært populære.

Den viser seg å være HELT identisk. Det er ingen tvil om at denne er kopiert. Makan. For en grusom måte å bruke et oppslagsverk på. Ta ut informasjon og spre den.

I neste setning demonstrerer allkunne.no hvor kreative artikler de skriver. Dette kunne INGEN har funnet på på egen hånd:

Brunvoll er fødd i Molde 17. juni 1937 og har vore tilsett ved Norsk Lærarakademi i Bergen sidan 1968, etter nådd aldersgrense som professor II.

Ikke nok med det. Wikipedia har igjen kopiert den helt rått. Og sånn fortsetter det.

Beviset. Plagiatwebimile fra Wikipedia

Etter teologisk embetseksamen ved Menighetsfakultetet i Oslo i 1962 har han ein doktorgrad frå Glasgow University i 1968 om etikk og ein frå Universitetet i Bergen i 1997 om høvet mellom Luther-forståing og religionskritikk hos filosofen Ludwig Feuerbach.>

Identisk! Vel nesten da. Wikipedia har linket til andre sider fra sin artikkel.

Gjennom fire tiår var Brunvoll ein avhalden undervisar i systematisk teologi. Samstundes har han ein omfattande fagleg produksjon – særleg på områda etikk og salmeforsking. Mellom dei mange vitskaplege og kyrkjelege verva hans kan nemnast arbeidet i Liturgikommisjonen og i Salmebokkomiteen for Den norske kyrkja 1972–84.

I Norsk Salmebok (1985) har Brunvoll over tretti omsetjingar og gjendiktingar, i tillegg til eit par eigne salmar. Både hans originale «Du Ord frå alle æver» og den gamle irske «Deg å få skoda» har vorte mykje nytta i norske gudstenester frå slutten av 1980-åra.

Igjen, resten er helt likt. Tilsammen hele ni setninger, helt og holdent funnet på av allkunne.no.

Hm. Eller.. Kan ikke bare allkunne.no gå og skamme seg litt? DETTE kan vel ikke beskyttes som et åndsverk? Noe som helst av det?

Edit: Det viser seg også at Allkunne.no så langt har fått flere millioner i statsstøtte. Så du og jeg har vært med på å betale for disse 1500 artiklene allkunne.no har lagt ut. Men vi eier dem ikke.

Installere Windowsdomeneskriver på Ubuntu, OSX og Windowsmaskiner utenfor domenet

Det hender seg man trenger å skrive ut på en skriver i et windowsdomene, selv om maskinen man sitter på ikke med i domenet. Hvis man da i tillegg vil at kun autentiserte brukere skal kunne skrive ut må man ty til noen triks.

Windows

Dette er den enkleste metoden jeg har funnet for Windows. Hvis noen vet om en enklere metode, tar jeg gladelig mot tips. Min erfaring er at uansett hva man gjør for å få dette til å fungere på Windows, så er løsningen midlertidig.

Ved hjelp av et vbs-skript kan man først koble seg til det skjulte området IPC$ på skriverserveren, deretter installere skriveren. Skriptet finnes i utallige varianter på nett. Denne versjonen kaller opp IE for at passord skal kunne tastes skjult, deretter fjerner skriveren for så å legge den inn på nytt.

Dim objIE
Set objIE = CreateObject( “InternetExplorer.Application” )
objIE.Navigate “about:blank”
objIE.Document.Title = “Ditt Brukernavn og Passord”
objIE.ToolBar        = False
objIE.Resizable      = False
objIE.StatusBar      = False
objIE.Width          = 290
objIE.Height         = 250
With objIE.Document.ParentWindow.Screen
objIE.Left = (.AvailWidth  – objIE.Width ) \ 2
objIE.Top  = (.Availheight – objIE.Height) \ 2
End With
objIE.Document.Body.InnerHTML = “<DIV align=””center””><P>” & “Brukernavn” _
& “</P>” & vbCrLf _
& “<P><INPUT TYPE=””text”” SIZE=””20″” ” _
& “ID=””Brukernavn””></P>” & vbCrLf _
& “Passord” _
& “<P><INPUT TYPE=””password”” SIZE=””20″” ” _
& “ID=””Password””></P>” & vbCrLf _
& “<P><INPUT TYPE=””hidden”” ID=””OK”” ” _
& “NAME=””OK”” VALUE=””0″”>” _
& “<INPUT TYPE=””submit”” VALUE=”” OK “” ” _
& “OnClick=””VBScript:OK.Value=1″”></P></DIV>”
objIE.Visible = True
Do While objIE.Document.All.OK.Value = 0
WScript.Sleep 200
Loop
on error resume next
Set WshShell = Wscript.CreateObject(“WScript.Shell”)
Set oNet = WScript.CreateObject(“WScript.Network”)
oNet.RemovePrinterConnection “\\dinserver.dittdomenenavn\DinSkriver”
wshshell.run “net use /DELETE * /YES”
oNet.MapNetworkDrive “”,”\\dinserver.dittdomenenavn\IPC$”,False,”dittdomenenavn\” & objIE.Document.All.Brukernavn.Value, objIE.Document.All.Password.Value
oNet.AddWindowsPrinterConnection “\\dinserver.dittdomenenavn\Navn på skriver”,”Nøyaktig drivernavn feks: RICOH Aficio MP C6000 PCL 6″
oNet.SetDefaultPrinter “\\dinserver.dittdomenenavn\Navn på skriver”
objIE.Quit
Set objIE = Nothing

Det hender seg at dette ikke fungerer på første forsøk. I tilfeller har omstart av Windows løst problemet. Etter at skriveren er installert fungerer den gjerne ikke lenge. Jeg er usikker på hva som gjør at dette slutter å fungere, men det kan være for eksempel tilkoblinger til andre nett, omstart, bytting av passord, dvale med mer.

Merk at hvis driveren angis som i tilfellet her, må driveren hete nøyaktig det samme som det vises til i .inf-fila til skriveren. Du kan også finne dette drivernavnet ved å gå gjennom en installasjon av skriveren manuelt.

OSX

Denne er skrevet etter husk, så småfeil kan forekomme. Prinsippet er riktig. Litt enklere løsning enn på Windows, da denne løsningen ikke slutter å fungere med ujevne mellomrom.

Velg System, Skrivere og klikk på lås for å låse opp. Klikk på liten pluss for å legge til skriver.

Du trenger en ny knapp på verktøylinjen som heter “Avansert”. Den finner du ved å Ctrl+klikke på verktøylinjen og velg “Tilpass”. Klikk og dra Avansert-knappen til verktøylinjen.

Klikk Avansert og velg Windows-skriver som blir på adresse smb://dinprintserver.dittdomene/DinSkriver

Velg type og driver. Hvis driveren du trenger ikke er listet kan du a) forsøke en driver fra skriverprodusentens hjemmeside eller b) bruke Generic PCL eller Generic PS. Jeg har hatt mest hell med Generic PCL.

Etter at det blir skrevet ut kommer det en hoppetuss-skriver på verktøylinjen, man må da klikke på “Fortsett”, og man får spørsmål om brukernavn og passord. Brukernavn er på formen DITTDOMENE/brukernavn.

edit 24.08.2012:

Hjelp! Metoden fungerer ikke lengre! OSX ber nå om brukernavn og passord idet det trykkes skriv ut. Hoppetuss-skriveren dukker opp like etterpå, og jobben står som Stoppet midlertidig (godkjenning kreves). Etter at jeg klikker Fortsett går skriverjobben i heng og PrinterProxy må tvangsavsluttes. Med mindre det er meningen dette skal ta mer enn et kvarter.

/edit

Ubuntu

Enklest løsning, rett frem: System, Administrasjon, Skrivere. Klikk Legg til, og velg Nettverksskriver, Windows-skriver via SAMBA. Tast inn dinprintserver.dittdomene/DinSkriver. Velg modell og driver fra listen, eventuelt “Søk for nedlasting” hvis den ikke ligger der. Når du skriver ut får du spørsmål om brukernavn og passord. Brukernavn er på formen DITTDOMENE/brukernavn.

Dim objIE
Set objIE = CreateObject( “InternetExplorer.Application” )
objIE.Navigate “about:blank”
objIE.Document.Title = “Ditt Brukernavn og Passord”
objIE.ToolBar        = False
objIE.Resizable      = False
objIE.StatusBar      = False
objIE.Width          = 290
objIE.Height         = 250
With objIE.Document.ParentWindow.Screen
objIE.Left = (.AvailWidth  – objIE.Width ) \ 2
objIE.Top  = (.Availheight – objIE.Height) \ 2
End With
objIE.Document.Body.InnerHTML = “<DIV align=””center””><P>” & “Brukernavn” _
& “</P>” & vbCrLf _
& “<P><INPUT TYPE=””text”” SIZE=””20″” ” _
& “ID=””Brukernavn””></P>” & vbCrLf _
& “Passord” _
& “<P><INPUT TYPE=””password”” SIZE=””20″” ” _
& “ID=””Password””></P>” & vbCrLf _
& “<P><INPUT TYPE=””hidden”” ID=””OK”” ” _
& “NAME=””OK”” VALUE=””0″”>” _
& “<INPUT TYPE=””submit”” VALUE=”” OK “” ” _
& “OnClick=””VBScript:OK.Value=1″”></P></DIV>”
objIE.Visible = True
Do While objIE.Document.All.OK.Value = 0
WScript.Sleep 200
Loop
on error resume next
Set WshShell = Wscript.CreateObject(“WScript.Shell”)
Set oNet = WScript.CreateObject(“WScript.Network”)
oNet.RemovePrinterConnection “\\dinserver.eventuelltdittdomenenavn\DinSkriver”
wshshell.run “net use /DELETE * /YES”
oNet.MapNetworkDrive “”,”\\dinserver.eventuelltdittdomenenavn\IPC$”,False,”hedmark\” & objIE.Document.All.Brukernavn.Value, objIE.Document.All.Password.Value
oNet.AddWindowsPrinterConnection “\\dinserver.eventuelltdittdomenenavn\Navn på skriver”,”Nøyaktig drivernavn feks: RICOH Aficio MP C6000 PCL 6″
oNet.SetDefaultPrinter “\\dinserver.eventuelltdittdomenenavn\Navn på skriver”
objIE.Quit
Set objIE = Nothing

Send inn falske tips til 400 35 000

Kort post, enkelt budskap. Ønsker du at de verste råkjørerne skal ta det med ro akkurat rundt skoleveien? Eller der du skal kjøre akkurat nå? Klart du ønsker.

Det fine er at stadig flere råkjørere organiserer seg med SMS-varsling hvor det er fartskontroll. UP liker ikke dette, men jeg tenker at vi heller kan snu det hele og få sendt ut varsel om kontroller i hytt og pine. Falske varsler om kontroller altså.

Enkel løsning, bare send SMS til 400 35 000 (vanlig SMS-takst) med informasjon om stedet du ønsker at råkjørerne skal få varsel om at det er kontroll på. Skriv inn sted, veinummer og retning. Det er sikkert lurt å få sendt meldinger fra forskjellige numre, da det etterhvert vil oppdages at varslene er falske.

Jeg tømte brus i komputeren Herr Datamaskinreperatør, hva gjør jeg nå?

Første først: Napp ut strøm og batteri. NÅ. Dette er en av de gangene du ikke venter til du har lagret det filledokumentet du jobber med, eller på at datamaskinen skal avsluttes på korrekt måte.

Så legger du datamaskinen opp ned på et håndkle mens du finner frem skrujern. Skru opp tastaturet og se hvor mye søl det er. Er det kun søl i tastaturet er du heldig, da er det bare å vaske og tørke det, og vips ferdig. Neeei, forresten, ikke helt vips. Husk at det må tørke ganske lenge. Har du det travelt, så ta i bruk sånne fuktsugerposer som du har tatt vare på hver gang du har kjøpt en ny dings, eller bruk rett og slett ris. Pakk inn risen i papir eller noe, så du ikke ender opp med ris mellom tastene seff.

Er det søl videre nedover i datamaskinen er det på tide å skru den i fillebiter. Hold orden på skruer.

Vask:

Nei
Neei!

Det meste kan vaskes med sprit. Isopropanol får du kjøpt på bensinstasjonen. Hørt på en bensinstasjon: Nei, vi har ikke isopropanol, men vi har 2-propanol. Doh!

Unntakene er viften, skjermen og harddisken. De holder du spriten unna. Skjermen vasker du med fuktig miljøklut, harddisken vasker du ikke og viften blåser du ren.

Sett maskinen til tørk etter vask, og skru sammen når den har tørket ferdig. Ikke få deler til overs. Lykke til!

Nei.
Nei!
NEI
Nei, ikke det heller.
Rene mekaniske deler kan vaskes i vann, men tørketiden er lang
Sprit opp datamaskinen! Med unntak av harddisk, vifte og skjerm.
nei
Viften kan blåses ren. Ikke bruk for mye kraft.
Ferdig vasket, til tørk.

Open source security

Assistant professor at Boston College, Dr. Sam Ransbotham, have recently completed an empirical study of exploitation attempts of open source vulnerabilities. The study shows us that vulnerabilities in open source software is being exploited faster and with a higher spread than vulnerabilities in proprietary software.

This found of Dr. Ransbotham is interesting, but yet it raises more questions than it gives answers. Why are vulnerabilities in open source software more likely to be exploited, and what can be done about it?

To answer those questions, we need more information. We need to know what software, and what vulnerabilities that was observed in the study. We need to know how each exploitation spreads to find out if there are software packages within the open source pool that are at higher risk than the rest. I was in contact with Dr. Ransbotham by e-mail, but unfortunately he was not able to share information on the alerts he compiled his statistics from.

I also wonder when the exploits are counted? Are some of the exploits discovered and counted by signature file? In that case – are they counted a) after the signature file has been installed for a while and at once the malicious file is infecting the system, or b) at once the signature file is installed and after a unknown period of time the vulnerability has been exploited?

Yet another highly important factor are patch dates and the participating companies patching policies: What date was the patch available from vendor, and what date was it installed?

We know from earlier studies that patches for open source software is delivered faster than patches for proprietary software. From Dr. Ransbotham’s study we can read that less open source vulnerabilities are exploited, more open source vulnerabilities are patched, and yet more companies experience malicious attacks. Given this data is correct, can this open source disfavouring statistics be turned around by companies adopting patches faster?

Not much of a conclusion here, other than: Patch your systems. 😉

Kjipinger!

Etter at jeg leste nyheter fra Lalm barnehage i Vågå kommune har jeg gått rundt og vært litt småirritert. Tenk, her opplever de ansatte at gjenstander flyr i luften, helt uten påvirkning. Hvor mye hadde du betalt for å få sett noe sånt? De kunne invitert media, forskere og vitenskapsmenn. Etter bare noen få observasjoner som kunne verifiseres av eksterne kunne man tatt tusenvis i inngangspenger. Man kunne selge vafler og kaffe, eller laget et digert turistkonsept ut av det. Jeg ser for meg en del av konseptet allerede. På restauranten “Den flyvende” får du servert flyvende tallerken med ett eller annet, biffsnadder kanskje. Eller kyllingvinger? Og flyvende barnetallerken – med pølse. Egne utstillingsrom med avspilling av video som er tatt av tidligere flyvende gjenstander i huset, bilder og historien. Egne VIP-hotellrom til forskere som ønsker å finne ut mest mulig om fenomenet, med ekstra plass til måleinstrumenter og sånt. Kommunen kunne tjent seg rik og barna fått en ny, finere barnehage. Skeptikere, forskere, lærere, troende, media.. – Hvem ville ikke være interessert i å få sett noe sånt med egne øyne?

Men hva gjør de ansatte? Jo, de ringer en prest og får tatt bort dette fantastiske fenomenet! Her snubler de altså over et fenomen, som ikke bare er kjempespennende og fantastisk, men som aldri før i verdenshistorien kunne bevises, og så tar de det bort? Vel, det er dårlig gjort, for vi andre vil også se! Kjipinger! 🙁

En liten solskinnshistorie om Twitter og Telenor kundeservice

Til tross for at såkalte viktige presserådgivere og kommunikasjonsrådgivere med jevne mellomrom har hatt behov for å fortelle oss hvor ubrukelig Twitter er, og hvor mye svada som legges ut der har jeg enda ikke blitt skremt vekk. Joda, jeg legger nok ut min dose svada. Det er neppe uriktig å påstå at mesteparten av det jeg legger ut er svada, men om det er noen trøst så er mesteparten av det jeg åpner kjeften for å si svada også. Jeg har rett og slett ikke så mye viktig å si. Men selv en klokke som står er riktig to ganger i døgnet, så det kan jo hende det kommer noe fornuftig ut av svadaen likevel.

I går skulle jeg hjelpe et vennepar med å installere Telenor mobilt bredbånd. Lett som en plett tenkte jeg, naiv som jeg er. Ikke ville medfølgende programvare fungere, og ei heller programvare jeg fant på Telenors hjemmesider. Jeg testet det mobile bredbåndet på Ubuntu, og det fungerte det helt supert. På 64-bits Windows 7 derimot; ikke så supert.

Jeg sutret og bar meg på Twitter, som seg hør og bør når det sutres skal. Ga opp hele greia, og tenkte å ringe Telenor i dag.

Svært så positivt overrasket ble jeg da det i Twitterstrømmen min i dag lå en melding fra nettopp Telenor, som hadde snappet opp min sutring. Et tilbud om å sende telefonnummeret mitt til dem, og sånn gikk det. Et par timer senere ringte en hyggelig mann fra Telenor, fullt orientert om min domeneadresse, og på 1-2-3 hadde jeg fått et elektrobrev med programvare som var tilpasset 64-bits Windows 7.

Takk.

Åpenhet i valgtester

Vi teller ned mot valg 2009 og på nettet florerer det med valgtester av varierende kvalitet. Felles for valgtestene er at vi som potensielle velgere skal besvare en rekke spørmål og får til slutt et resultat som viser hvilket politisk parti som er mest riktig for oss stemme på. Et sted der i mellom våre svar, og testens resultat foregår det en matematisk beregning av svarene mot den som har laget testens fasit på hva hvilket parti står for, vektet på en eller annen måte.

Hvor enig er jeg med Fremskrittspartiet, og hvor enig er jeg med Venstre? Hver test, sitt svar.

Som i all annen matematikk bør vi kunne vise til utregningen. Vi som brukere må få se hvordan det har blitt regnet ut at vi er x % enig med parti A, og y % enig med parti B. Det bør være et krav til denne typen tester at vi som brukere kan sette oss ned og etterregne, og forhåpentligvis verifisere resultatet. Hva er en seriøs test uten noen som helst form for verifisering?

Åpenhet rundt seriøse beregninger er nødvendig både for potensielle velgere og de politiske partiene. Gi oss utregningen og kildekoden til testene, så blir de lettere å stole på. Takk.