Debatten i gang igjen. Magasiner øyner en redning i å selge apps til nettbrett. Beklager å måtte knuse noen drømmer, men denne redningen kommer til  å bli akkurat like god som CD-ROMs redning av leksikon. Det blir et blaff, og så er man ferdig med det eksperimentet.

Årsakene er ganske enkle. For det første så er ikke et nettbrett noe annet enn en datamaskin. Brukerne er de samme som har brukt bærbar datamaskin i noen år. Joda, nettbrettet er enklere å ha med seg i sengen eller på do, men det endrer ikke saken særlig.

Den største feilen derimot er å tro at hvert eneste magasins apps (små dataprogram) skal gjøre jobben som nettleser eller pdf-leser bedre enn en nettleser eller pdf-leser.  Det er trist, men enkeltapplikasjoner for hvert enkelt magasin er et stort skritt tilbake i tid. Til før faner. Nesten tilbake til CD-ROM. Det eneste fortrinnet en app har over CD-ROM er muligheten for dynamisk innhold. Akkurat som det ikke er ille nok med et nettsted for hver innholdsleverandør, nå skal enkelte av dem ha egne dataprogram også. Huff. Forresten så har RSS og lignende blitt laget for å dra innhold ut av forskjellige strømmer og samle det. Så  kommer apps og deler det tilbake til steinalderen. Dobbelthuff. Det er nok mer fremtid i RSS enn i magasinapps.

Det bør ikke komme som noen overraskelse, men det er rett og slett ikke plass til like mange betalte innholdsleverandører i fremtiden som i fortiden. Dette skyldes enkelt og greit at det publiseres tusenvis av ganger så mye innhold i dag enn for 20 år siden. Det konsumeres langt mer innhold i dag enn for 20 år siden også, men på langt nær så mye mer som det publiseres. I tillegg blir oversettingsmotorer stadig bedre, og vips så er hele verdens innhold lesbart for hvem som helst. Da er vi oppi millionvis så mange ganger innhold som er tilgjengelig for samme leseren som for 20 år siden.

Døende magasiner kommer til å dø, og apps eller ei endrer ingenting av det. Leserne blir tilfredsstilt av noen få betalte, og svært mange gratis kilder.

I går var jeg så heldig at paraboldekoderen tok kvelden. Det var vel femte gang eller noe sånt vi mistet signalene. Sist var det parabolhodet som tok kvelden og jeg skaffet et nytt som ikke passet, så det ble en gaffateip-og-ståltrådløsning. Gaffateip og ståltråd fikser det meste. Uansett tenkte jeg at det var på tide å bytte ut hele greia.

To timer senere driver jeg og pakker opp dekoder og HOLY CRAP for en diger fjernkontroll! Har du sett på maken? Siden jeg er litt lat setter jeg bare inn link til Viasat sitt bilde av den her. Det er nesten ikke plass på bordet! Vi må være to stykker for å skifte kanal, og når vi skal bytte batteri trenger vi jekk. Svarte. Hva skjer egentlig med det? En fjernkontroll er en forholdsvis enkel enhet. Denne har ikke noe skjerm, bare knapper og en IR-LED foran. Altså bare en lyspære, type LED, som blinker i en spesiell sekvens når du trykker på en knapp. Bare at “lyspære” er bittelitt misvisende, siden det ikke er snakk om synlig lys. IR er elektromagnetisk stråling (som lys, radiosignaler, gammastråler etc) med en litt lengre bølgelengde enn synlig lys. (Til de som har paranoia ovenfor elektromagnetisk stråling; BØH! Selv LYS er elektromagnetisk stråling.) En ting som er litt kult med IR er at selv om vi ikke ser det med det blotte øye, så kan CCD-brikker (sånne som er inni digitalkamera, mobilkamera og webkamera) se denne strålingen og vise den som lys. Det funker ikke på alle kamera, da produsentene har en tendens til å sette på et IR-filter for å bli kvitt dette fenomenet. Mobiltelefonkamera har som regel ikke dette filteret. Så – tar du mobilkamera og peker mot fjernkontrollen kan du se lyset. Heh. Forresten, hvis du har et billig webkamera eller noe, så går det som regel greit å mekke vekk IR-filteret. På noen sitter det som en liten plate som bare kan plukkes vekk, mens på andre må du polere det vekk. En knekt fyrstikk i batteridrillen og litt skuremiddel funker. Og er du første gangs fjernkontrollhacker, så husk også at LED er retningsbestemt.

Jeg vet ikke om noen her husker gamledager, da vi hadde fasttelefon. Det er som en vanlig telefon, bare at den sitter fast i en ledning. Vi som ikke hadde noe fornuftig å drive med da vi var barn, kunne bruke puls til å ringe med i stedet for DTMF-knappene. Med puls, så mener jeg å kutte linjen/legge på et bittelite øyeblikk. Fin sport, og skikkelig spennende å se om du kom til den du skulle ringe til. Det som var noe herk var å slå null, for da måtte du legge på ti ganger på rad, kjempefort. *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk*

Nå tenker du at jeg sporet litt av, men det har en sammenheng. For i stedet for å ha søtten digre fjernkontroller, så kan man jo bare lage _en_ fjernkontroll, men _en_ knapp – og så sitte med mobiltelefonkameraet og pugge alle blinkesekvensene. Da får vi litt mer spenning hver gang vi skal skifte kanal også. Bare trykk på knappen

Til tross for at såkalte viktige presserådgivere og kommunikasjonsrådgivere med jevne mellomrom har hatt behov for å fortelle oss hvor ubrukelig Twitter er, og hvor mye svada som legges ut der har jeg enda ikke blitt skremt vekk. Joda, jeg legger nok ut min dose svada. Det er neppe uriktig å påstå at mesteparten av det jeg legger ut er svada, men om det er noen trøst så er mesteparten av det jeg åpner kjeften for å si svada også. Jeg har rett og slett ikke så mye viktig å si. Men selv en klokke som står er riktig to ganger i døgnet, så det kan jo hende det kommer noe fornuftig ut av svadaen likevel.

I går skulle jeg hjelpe et vennepar med å installere Telenor mobilt bredbånd. Lett som en plett tenkte jeg, naiv som jeg er. Ikke ville medfølgende programvare fungere, og ei heller programvare jeg fant på Telenors hjemmesider. Jeg testet det mobile bredbåndet på Ubuntu, og det fungerte det helt supert. På 64-bits Windows 7 derimot; ikke så supert.

Jeg sutret og bar meg på Twitter, som seg hør og bør når det sutres skal. Ga opp hele greia, og tenkte å ringe Telenor i dag.

Svært så positivt overrasket ble jeg da det i Twitterstrømmen min i dag lå en melding fra nettopp Telenor, som hadde snappet opp min sutring. Et tilbud om å sende telefonnummeret mitt til dem, og sånn gikk det. Et par timer senere ringte en hyggelig mann fra Telenor, fullt orientert om min domeneadresse, og på 1-2-3 hadde jeg fått et elektrobrev med programvare som var tilpasset 64-bits Windows 7.

Takk.

Leser i dag på Computerworld Norge sine sider at “Mannen bak Ubuntu, Mark Shuttleworth, mener Windows 7 er suverent“. Utsagnet gjør meg noe skeptisk til oversettelsen. Dette høres ikke ut som noe Mark Shuttleworth ville finne på å hverken mene eller si.

Etter å ha lest gjennom resten av artikkelen finner jeg at kilden er Computerworld.com. Siden det av en eller annen grunn ikke er lenket til saken, blar jeg meg frem til denne på egen hånd, og finner utsagnet, slik det har blitt gjengitt på engelsk. Der kan jeg lese: “Ubuntu 9.10 Linux creator calls Windows 7 ‘excellent release’”.

Heldigvis spør jeg noen mennesker på twitter hvorvidt det er direkte feil å oversette excellent med suverent før jeg flamer journalisten, og flere mener dette er en legitim oversettelse. Etter å ha gått noen runder har jeg, og i hvert fall noen andre, blitt enige om at flere kan være excellent, mens bare en kan være suveren. Når jeg har kommet så langt har jeg droppet planene om flaming, og skriver heller en så snill som mulig post om oversettelsen

Det finnes et par tusen operativsystem i verden, og en håndfull av disse er excellente, eller utmerkede om du vil. Eksempler på utmerkede operativsystem er Windows 7, Ubuntu 9.10 og  OS X Show Leopard. Du vil aldri i verden få en av skaperne bak noen av disse til å si at et av de andre operativsystemene er suverene.

I skrivende stund er det to dager igjen til det utmerkede operativsystemet Ubuntu Karmic Koala slippes i stabil versjon.

Vi teller ned mot valg 2009 og på nettet florerer det med valgtester av varierende kvalitet. Felles for valgtestene er at vi som potensielle velgere skal besvare en rekke spørmål og får til slutt et resultat som viser hvilket politisk parti som er mest riktig for oss stemme på. Et sted der i mellom våre svar, og testens resultat foregår det en matematisk beregning av svarene mot den som har laget testens fasit på hva hvilket parti står for, vektet på en eller annen måte.

Hvor enig er jeg med Fremskrittspartiet, og hvor enig er jeg med Venstre? Hver test, sitt svar.

Som i all annen matematikk bør vi kunne vise til utregningen. Vi som brukere må få se hvordan det har blitt regnet ut at vi er x % enig med parti A, og y % enig med parti B. Det bør være et krav til denne typen tester at vi som brukere kan sette oss ned og etterregne, og forhåpentligvis verifisere resultatet. Hva er en seriøs test uten noen som helst form for verifisering?

Åpenhet rundt seriøse beregninger er nødvendig både for potensielle velgere og de politiske partiene. Gi oss utregningen og kildekoden til testene, så blir de lettere å stole på. Takk.

Handler mest om IKT denne bloggen, men jeg har en pastarett som er så god at oppskriften bør spres. Open source selvfølgelig. Eller “open pasta sauce” som det også kan kalles.

Lager du nok blir det igjen litt som du kan bruke som pålegg i dagene som følger

Med hvitløksmengden som er anbefalt blir det også fort rolige dager på kontoret i ettertid. Det pleier å være kø med mennesker som har dataproblemer, og vips så er dem vekk! Du kan med fordel øke på med enda et par fedd hvis du pleier å bli plaget av dørselgere og annet pakk.

Du trenger:

• 6-7 store ferske sopp i terninger (helst ikke giftige)
• 200-400g bacon i terninger
• 2-3 løk
• 3-5 hvitløksfedd
• 1-1,5 boks crème fraiche
• 200-300g reker
• 400-500g pasta (tagliatelle passer fint til denne retten, men bruk hva du vil)
• Litt pepper/-miks
• Saften av en eller to lime

Ta en stor gryte og litt matolje og varm den godt. Stek soppen litt alene først. Ha oppi bacon. Når den er stekt ha oppi løk og hvitløk og fortsett og stek til løken er blank. Skru ned platen og ha oppi crème fraiche, limesaft og pepper. Når det koker, skru av platen og ha oppi rekene.

Serveres med nykokt pasta. Vel bekomme!

Når du flyr rundt om kring og må endre på nettverksoppsettet rett som det er ønsker du deg fort å kunne lagre oppsettene. Med Ubuntu er dette såre enkelt.

Høyreklikk på Nettverksikonet og velg Rediger tilkoblinger …

Klikk Legg til

Gi tilkoblingen et navn, Fjern haken for Automatisk tilkobling og sett riktige IP-innstillinger.

Så kan du bare klikke på den nettverkskonfigurasjonen du trenger når du trenger det.

Bare trykk på knappen, så virker det. Lykke til!

Det er fort gjort å bryte lisensvilkårene. Bruker du Microsoft Office Home and Student godtar du vilkårene som sier at du:

• Ikke kan bruke det til kommersielle aktiviteter
• Ikke kan bruke det til veldedige aktiviteter
• Ikke kan bruke det til inntektsbringende forretningsaktiviteter
• Ikke kan bruke det i offentlige instanser.

Pass på så du ikke lager en plakat med “Redd verden”, “Støtt regnskogfondet” eller lignende. Det er forbudt!

Skrive brev om dugnad i fotballklubben? Ikke med Microsoft Office Home and Student nei.

Så hva kan du gjøre da? Betale kr 2.995,- for en større versjon? Neida, du kan laste ned et fullgodt alternativ, helt gratis. Det heter OpenOffice.org.

Lykke til!

God morgen!

Norsklæreren i meg våknet før min motforestilling til å kommentere reklame:

Patriot minne penn
- Det heter minnepenn.

Ekstremt rask minnepenn på 8GB. Sikker og trygg metode for transport av filer og annen data.

* 200X hastighet
* 8GB kapasitet
* Gummi beskyttelse
- det heter Gummibeskyttelse
* Nakke snor
- det heter Nakkesnor

Med vennlig hilsen
Tor Arne Pedersen

En gang var det slik at firkantene som ble laget ble hugget i stein, eller skrevet på papir uten at noen tenkte på å eie selve firkanten. Man eide papiret, eller steinen, men selve firkanten var fri. Sammen med den spede begynnelse av husbygging og annen konstruering ble firkantene stadig mer utbredt. Et hopp frem i tid, og alle bruker firkanter. Firkantlagerne lager firkanter og selger disse trykt, slik at de som trenger en firkant kan kjøpe en stensil. Det er mange som lager firkanter. De fleste firkantlagerne lager firkanter som hobby og til husbruk. Noen firkantlagere tjener til livets opphold, da deres firkanter er spesielt anvendelige og selger i mange kopier. Noen ytterst få firkantlagere som lager ekstra fine firkanter tjener bøtter og spann med penger, og høster enorm populæritet. Det utvikles en hel firkantbransje. Firkantbutikkene går så det griner. De beste firkantlagerne har firkantutstillinger, og de lager gjerne firkanter på direkten mens publikum ser på. Det er fantastisk å se en god firkantlager i aksjon. Noen av firkantbrukerne kopierer firkanter fra andre, på blåpapir.

Så kom kopimaskiner, skrivere og internett.

Firkantkopiererne tar helt av og kopierer alle de firkantene de trenger. De som kopierer flest firkanter er også de som kjøper flest firkanter, det er fortsatt litt stas å eie en originalfirkant. De beste firkantlagerne er fortsatt like stas å se på mens de lager firkanter.

En hel firkantbransje er på vei til å velte. Det blir stadig vanskeligere å selge originalfirkanter på papir. Mange syntes det er tungvindt, og noen skjønner ikke helt vitsen med å ha eierskap til firkanter. Firkantbransjen, spesielt de som har tjent mest penger på noen fine firkanter, er bekymret. De er sinte, og kaller firkantkopiering for stjeling. De som kopierer en firkant er drittunger sier de. Hva med firkantlagerne? De har brukt tid og penger på å lage firkantene sine! Hva med firkanttrykkerne og firkantselgerne? Dessuten er det ULOVLIG å dele firkanter.

De fleste er enige i at det er ulovlig og feil å dele firkanter, men de gjør det selv likevel. Det er for tungvindt å reise til firkantbutikken å kjøpe en firkant. Du kan jo alltids bestille firkanter på nettet, men da er det ofte dårligere kvalitet og begrensninger på firkanten. Noen firkanter må du vente på postgangen før du får. De mener likevel at det er feil å dele firkanter, fordi de skjønner godt firkantbransjens argumenter. Firkantbransjen får støtte fra politikere og rettsvesen. Jakten på firkantdelerne er i gang.

Ikke alle firkantlagere er enige med resten av firkantbransjen, og stadig flere deler ut sine egne firkanter. Noen mener at firkantdeling er helt naturlig og at firkanter aldri burde bli eid i utgangspunktet, og stadig flere inntar den holdningen. Andre er et sted i mellom, og mener firkanter kan eies begrenset.

***ing, eller bakgrunnsstoff som det også kan kalles:

Nytt tap i retten for The Pirate Bay (digi.no)
Moby raser mot platebransjen (vg.no)
Piratjegerne kan ta seg god tid (tu.no)

Hver eneste gang en organisatorisk enhet skal kjøpe inn programvare så utarbeides det en kravspesifikasjon. Denne blir da, sammen med pris og andre kriterier, lagt til grunn for innkjøp av programvaren. I ettertid, når brukerene ikke er fornøyde så kan leverandøren vise til hva som sto og hva som ikke sto i kravspesifikasjonen.

Det å skrive en fullgod kravspesifikasjon er vanskelig. Det er svært omfattende om man skal sikre at systemet fungerer slik man har tenkt seg. Trøsten er at kravspesifikasjonen man brukte i fjor kan brukes som kladd, og man legger til de punktene man føler at man manglet og retter det som er feil. Det kan for eksempel gå på brukervennlighet, men bør konkretiseres så godt at det ikke kan misforstås. For eksempel ville jeg hatt med at “Nye elementer i brukerens LMS-portefølge skal vises frem med forhåndsvisning på forsiden, lett tilgjengelig.” eller “interoperabilitet mot andre systemer skal ivaretas.” OK, det kan formuleres bedre enn det, men du skjønner hva jeg mener.

Hakket bedre enn at jeg bruker min egen kravspesifikasjon i fra i fjor, er at jeg bruker den, og får se på nabokommunens kravspesifikasjon i tillegg. Dette gjøres jo allerede i mange innkjøpssamarbeid kommuner og fylkeskommuner mellom.

Aller best hadde det vært hvis vi hadde en wiki (eller hva som helst) for kravspesifikasjoner, hvor alle kunne legge inn sine krav, for LMS, kontorpakke, operativsystem, skoleadministrative system, og så videre. Først da kan vi klare å lage en så god kravspesifikasjon leverandørene må jobbe etter at vi før akkurat det vi har tenkt oss.

Det som er ekstra kult med en åpen kravspesifikasjon, er at vi da selv kan bestemme hvordan fremtidens databehandlig skal foregå. Hvordan er ditt drømme-LMS?

Kommunikasjon er nøkkelen til gode løsninger. En dag bare virker alt. Bare trykk på knappen, så vips.

Norsk er et kult språk. Vi kan ta to ord og sette dem sammen, og i mange tilfeller får vi et helt vanlig norsk ord igjen. Rent prinsipielt så mener jeg ingen kan ha noe slags eierskap til et ord, sammensatt av to, selv om man skulle være førstemann til å bruke ordet.

For å sikre at sånt tøys aldri skjer igjen, har jeg laget et skript som setter sammen alle ord i en liste, med alle andre ord i den samme listen.

for i in $(cat ord.txt) ; do
    for j in $(cat ord.txt) ; do
        echo $i$j
    done
done

Jeg kjørte denne på en norsk ordliste. Jeg tok meg ikke bryderiet med å strippe vekk allerede sammensatte ord, så noen ord har blitt sammensatt av flere. Nå ble utfilen her på ca 2TB, så jeg får ikke postet hele her, men hvis noen kan låne meg den serverplassen, så utgir jeg herved denne nye ordlisten med de vilkårene at alle kan bruke alle ordene fritt som de selv ønsker.

- men jeg lagde de fleste ordene først.

digi.no skriver i dag: Fri programvare har blitt advokatmat.

I intervju med journalisten sier Esther Garder:

“Fri programvare er en ny utviklingsmodell som utfordrer jussen og kontraktsretten. Er det for eksempel lov å kreve fri programvare ved offentlige anskaffelser?

- Ja, sier Esther Garder, men vilkåret må være at det er en saklig grunn. Hvis en proprietær programvare kan løse problemet på en billigere måte, er det ingen saklig grunn for å laste ned fri programvare.”

Dette er feil, Esther Garder, den sakligste grunnen av alle er at man har friheten til å videreutvikle og skalere programvaren. Hvis en kommune kjøper lisenser for to mill, eller lager en perfekt fri programvareløsning til 2,1 mill, er dette to helt forskjellige produkter. Det ene produktet er jobb og restriksjoner, det andre produktet er jobb og frihet.

Hvis kommunen setter inn 100 arbeidsstasjoner til året etter, vil ikke det koste noe mer enn maskinvare og drift. Kommunen kan også dele sin løsning med alle andre kommuner.

Dette er langt viktigere enn inngangsprisen.

Bare for å ta det en gang til;
1. Kjøpe brevark med logo på
2. Leier en tegner til å lage en logo til å sette på brevark (eller hva som helst annet, siden dem bare kjøper logoen)

Dette er forskjellige produkt. Det er saklig å velge produkt 2, selv om tegnekostnadene overgår innkjøp av første eske med brevark. Det gjør at man ikke må bestille flere brevark når det går tomt, og man kan attpåtil gjøre om fargene uten å kontakte den opprinnelige leverandøren.

Ta kontakt med meg hvis du fortsatt ikke forstår dette, så skal jeg forsøke å forklare enklere. Det er viktig at du slutter å drive vranglære.

VG kan fortelle at få vil bytte til Windows 7. VG henviser til en undersøkelse fra KACE blant 1142 IT-profesjonelle, og forteller videre:

“50 prosent av de spurte oppgir å ha vurdert å flytte sine klienter over til et helt annet operativsystem. Av disse, oppgir 27 prosent at Apples system er det mest aktuelle. Også Linux skal ha være noe mange vurderer.”

Det er riktig. Det ER mange som vurderer Linux, for 66 % av de som vurderer å bytte, vil foretrekke Linux.

Siden Linux er en del av flere operativsystemer, har ikke dette blitt listet høyere enn OSX, men det er svært så interessante tall. Slik var ønskene om distribusjon fordelt:

• Ubuntu 25%
• Red Hat 20 %
• SUSE 14 %
• Andre Linuxdistribusjoner 7 %

2009 og 2010 er to glimrende år for å bytte til Linux. Lykke til!

Det som jeg lurer mest på er hvor i prosessen det som skrives i papiravisen blir viktigere eller bedre enn det som skrives på nett? For altså, jeg leste denne kommentaren på nett, mens mange andre har kanskje lest den på papir. Det er vel for at jeg leste den på nett at den var så dårlig? Dårlig? Ja, beklager hvis jeg fornærmer forfatteren, men når man som journalist ikke blander nok fakta sammen med fiksjonen så blir det dårlig.

Det kan jo hende at i papirversjonen var lagt litt mer journalistisk arbeide til verks, og undersøkt om papiravisen var enklere å distribuere enn nettavisen, om papiravisen var enklere å gjøre oppdateringer og endringer på, eller om papiravisen skapte mindre avfall. I så fall lurer jeg på hva som skjer når forfatteren finner ut at det finnes en ting som kan ta tekst fra papir og INN PÅ NETT! HJEEELP!

Mine første tre reaksjoner på kommentaren:

• Oj, han her burde ha parkert skrivemaskinen snart..
• De beste langdistansesamtalene får du på telegraf
• Hehe.. minner meg om svigermor i 1996, da hun måtte skrive ut for hver fylte skjerm.

Forresten så syntes nå jeg at de fleste sakene på forsiden i dag hadde passet bedre på facebook enn i en papiravis, men så slapp jeg da heldigvis å kjøpe det som ville blitt papiravfall i løpet av få timer for å få med meg nok om det.

Jeg parkerer hele greia under humor, for det blir jo ganske komisk. Hvis du vil lese noe vettugt om emnet kan du lese Slik blir fremtidens journalistikk av Anders Brenna. Du bør også få med deg wikipedias artikkel om Disruptive technology.

Det begynner å bli noen år siden jeg levde av å holde kurs i blant annet Excel. Jeg var stor fan av Excel på det tidspunktet og pleide å si at hvis du gjorde samme jobben to ganger eller mer, så gjorde du den feil.

Siden den gang har ikke IKT-utviklingen stått stille, og det ser ikke ut til at den har tenkt å stoppe opp med det første. Selv om vi nå stort sett går rundt og føler at internett alltid har vært der, så kommer vi innimellom på hvordan livet var før nettet. Jeg husker det som upraktisk. Vi har ikke tenkt oss tilbake dit.

Det er godt for en nerd å se at IKT-utviklingen er på rett spor. Innen for stadig flere områder kan vi bruke frasen jeg innledet med. Fremtiden vil bringe oss dit, hvor dette gelder for all informasjonsbehandling. Det er det tvingende nødt til, for i vår digitale verden, er «teknisk mulig» == «vil skje».

Det er klart, alt alle bransjers dobbeltarbeidere, skal kjempe i mot først. Sterke aktører skal sinke oss mest mulig fordi de er redde for utviklingen.

Hva jeg snakker om? Jeg kan dra noen eksempler.

Eiendomsmegler: Et overflødig mellomledd, som er basert på at kommunikasjon ikke fungerer. Avleggs, og vil snart forsvinne helt.

De innenfor kreativitetsbransjen som ikke er de kreative. Altså, når det lages musikk og du laster det ned, så har det vært involvert en hel masse overflødige mennesker som bare sitter og sinker systemet.

De innen for nyhetsbransjen som ikke tilfører noe nytt, men som bare klipper og limer fra en annen nyhetstjeneste.. Hva skal vi med dem?

De i programvareindustrien som ikke produserer programvare. Hva skal vi med mennesker som sitter og lager en begrensning på antall program du kan kjøre på datamaskinen din samtidig? Hva skal vi med arbeidere som sitter og tenker ut at man kan saksøke andre for å bruke lange filnavn på et spesifikt filsystem? Vekk med dem!

Heldigvis for de som jobber med dobbeltarbeid, uheldigvis for resten av samfunnet, har vi mange sterke aktører i systemet som jobber hardt mot teknologisk utvikling. Noen av dem har markedsmakt i skremmende dimensjoner.

Godt for en nerd å vite, at teknologiske og juridiske sperrer mot teknologisk utvikling aldri har fungert skikkelig. Forsinkelsene er der, men mest praktisk og effektivt tvinger seg sakte men sikkert frem. God fremtid!

Digi melder at nettskyen blir en gullgruve. Dette har blitt diskutert helt siden tidlig 70-tall.

Sakset fra IT-avisen:

Dessverre hjalp det ingen ting mot fyllenyhetsrapportering.

Tore Neset, redaktør i digi.no og Itavisen.no skriver et friskt innlegg i dag, titulert «Vekk med Windows». Bakgrunnen for dette er at mens både Kripos, helse vest og det norske politiet har latt store deler av sine datanettverk styres av kriminelle ukrainske hackere, bytter det franske politiet ut sine 90.000 Windows-klienter med Ubuntu. De har bare byttet ut 5.000 så langt siden 2004, men har allerede spart 50 millioner euro(!) på lisenser og vedlikeholdskostnader.

Der har vi fått det oppsummert svart på hvitt, at Windows-plattformen er veldig utsatt for virus, og at Ubuntu ikke bare er billigere lisensmessig (gratis lisens, last ned og installer nå!), men også enklere og billigere i drift.

Ja, hva venter vi på? At alle tjenester vi har skal bli slått ut av virus før det skjer noe? Nei! Nok sløsing på leketøy!

Bortsett fra at det er ustabilt på grunn av skrotprogramvare og virusjaget har jeg ikke noe personlig mot Windows. Det spiller mange av spillene dine best. Derimot har jeg noe mot lukket kode i offentlig sektor, da jeg mener lukket kode er nødt til å bli dårligere enn åpen kode. Grunnen til dette er svært enkel. Kode er matte. Det finnes regler for matte, og regler for sikker kode. Åpen kode kan enkelt sjekkes av hvem som helst, og det er ikke så vanskelig å forstå for en programmerer. Siden åpen kode skal sees av mange legger man seg gjerne litt mer flid når man skriver den i utgangspunktet også. Erfaringer viser også at fri programvareprosjekter er nesten 3 ganger så raske til å tette igjen sikkerhetshull som Microsoft.

Hvis man er Kripos, eller Norge, eller USA hadde man kanskje ønsket å ansette er par stykker til å se gjennom kildekoden til det man bruker før alt blir fjernstyrt fra Ukraina?

Det burde være et krav fra det offentlige om at innkjøpt programvare bør kunne sjekkes, videreutvikles og gjenbrukes.

Det rare med hele saken er at når det gjelder hva som helst innenfor offentlig sektor, så skal det spares. Skal du kjøpe noe må du ha en god grunn til det. Når det gjelder programvare så er dette anderledes; du får Microsoft Windows, Internet Explorer og Microsoft Office selv om du ikke trenger det.

Allerede i 2004 var det flere skoler og instanser som gikk over til linux. Hvis de har klart det i 5 år, skulle ikke resten snart kunne følge? Dette er ikke et teknisk spørsmål, men et politisk.

Lurte du på hvordan i all verden ukrainske hackere kan fjernstyre norsk politis datamaskiner? Det er dessverre alt for enkelt. Det er bare snakk om å følge med på varslede sårbarheter og konseptkode, implementere den i et program som sjekker etter oppdateringer og gir dem kontroll over datamaskinen, og spre dette. Det viser seg at svært mange ikke rekker å oppdatere alle sine maskiner på et halvt år, så da er det bare å kjøre på.

Når først man har fått inn en ondvare på en maskin, kan man gjøre akkurat som man vil. For eksempel sette inn en ondvare til, bedre gjemt enn den første slik at man bevarer kontrollen selv etter fjerning. Man kan selvfølgelig få lastet ned alle data fra maskinen, og man kan logge tastetrykk og skjermbilder. Hele datamaskinen og alle dens tilganger er da helt i hendene på den som har laget den ondsinnede programvaren. Dette er ikke storm i et vannglass, dette er storm i en orkan.

VG melder at politiet neppe var utsatt for et målrettet angrep, og neida, dette var ikke et målrettet angrep. Men kan noen fortelle meg hvor mange målrettede angrep som har vært utført siden oktober i fjor? – Nei det er det ingen som kan, for det er ingen måte å finne ut det på. Hvis noen lager egen kode for å angripe en enkelt aktør vil ikke antivirusselskapene få tak i programvare, og dermed ikke få laget noe som kan finne den igjen. Det er på tide at politikere innser hvor alvorlig dette faktisk er.

Bare for å få sagt det først, fildeling ligner ikke noen ting som helst på pedofili, drap eller steling av en bil. Hvis jeg kunne sitte i stua og trykke på en knapp og bilen sto i garasjen 6 minutter etterpå, uten at det hadde blitt borte noen bil fra noen andre steder hadde det lignet litt på fildeling. Nok om det.

Det som er værst av alt er at plate- og filmbransjen ikke greier å tilby det som markedet ønsker. Jeg vil kjøpe en film og se den nå. Jeg vil brenne den og se den på linux-laptopen også. Jeg vil lage meg en linux-boks som jeg kan si “sett på Terminator” til og så starter filmen med en gang uten at jeg behøver å engang tenke på hvor den kommer fra. Kjøper jeg en film på nett får jeg søren meg ikke lastet den ned en gang. (dette er er i 2009 for de som leser dette i fremtiden, så kort var vi kommet da)

Den forferdelige mamma mia filmen som jeg har sett en gang for mye, og som dattera mi på 6 er den eneste i familien som ønsker å se igjen (fin musikk) kan ikke spille den på sin gamle bærbare med Ubuntu. Skal jeg måtte kjøpe en ny DVD-spiller kun til henne? Nei dette produktet vil jeg ikke ha! Jeg VIL IKKE HA BEGRENSET FILMEN MIN!

Jeg kan gjerne betale for en film, men ikke snakk om at jeg gidder å reise til butikken og kjøpe den, eller måtte vente i dagesvis på sneglepost, eller at jeg ikke får spilt den på den spilleren jeg vil.

Det ironiske er at når jeg kjøpte den jævla krypterte filmen så var jeg med på å finansiere kopibeskyttelsesdritten selv. AAAAARGH!

Det endte med at jeg måtte laste ned filmen jeg har kjøpt. Jeg regner med at dette er lovlig, siden jeg allerede har betalt for filmen.

Det kommer ikke til å skje igjen: Begrenser du teknologien min, så begrenser jeg lønna di!

Gi meg like gode tjenester som fildelerne, så betaler jeg gjerne! Enn så lenge kjøper jeg ikke kryptert og låst ned materiale. Det bør ikke du gjøre heller.

Toppen av dumskap: Platebransjen skjønner ikke at økt tilgjengelighet er positivt, selv om historien viser det motsatte. Hva hadde musikkbransjen vært uten radio? Rart dem ikke står på krava og mener at hver eneste radiolytter må betale for hver eneste sang han hører på, ellers stenger vi hele radioen. Tenk to i familien, og naboen også kan høre på radio. Fæle greier.