Archive for the Category » Læring «

Wednesday, December 15th, 2010 | Author:

At bollebaking har mye matematikk i seg er godt kjent. Mest kjent er øving i måling så klart, og det er viktig. Men har du tenkt på at bollebaking også omfatter faktorisering?

Kan vi bake boller?

- Nei. Jeg har ikke tid, men du kan bake boller selv. Oppskriften skal du få av meg.

- Først tar du 200 gram margarin og setter på smelting i en kasserolle. Du må bruke kjøkkenvekten.

- Så måler du opp 2 desiliter sukker og har i en stor bolle. En bolledeigbolle.

- Det står ikke desiliter eller dl på litersmålet vårt, men ml. Det betyr milliliter. En desiliter er hundre milliliter, så du må måle til 200 ml.

- Så trenger du 16 desiliter mel.

Hvor mye måler jeg til da?

- Det må du finne ut. Kanskje du må måle to ganger.

- Bland oppi en pose gjær og en teskje kardemomme og en teskje salt.

- Når smøret har smeltet tar du 4 desiliter melk oppi smøret, og varmer til det er lunkent. Da kan du tømme det oppi den tørre blandingen og sette på kjøkkenmaskinen.

- Etter en halvtime er deigen klar til å bakes ut. Det skal bli 24 boller, så du må faktorisere bolledeigen.

Hæ?

- Du må faktorisere bolledeigen. Det er en måte å få delene passe på. Kan du si det ordet? “Faktorisering”

Faktorisering.

- Fint. Da deler du deigen i to først hvis det går an. Kan 24 deles på to?

Ja.

- Riktig, da deler du deigen i to. Hvor mye blir 24 delt på to?

12

- Flott. Kan 12 deles på to?

Ja, og det blir 6.

- Fint, da deler du alle deigbitene i to igjen. Enn 6 da, kan det deles på to?

Ja, det blir 3.

- Stemmer. Del bitene i to igjen. Kan 3 deles på to?

Nei.

- Nei, kan det deles på 3 da?

Ja.

- Fint, da deler du alle bitene i 3. Hva er 3 delt på 3?

1.

- Supert, når vi kommer til 1 er vi ferdig. Nå har du faktorisert bolledeigen har har fått 24 like store biter. Det var 2, 2, 2 og 3.

De må heve tre kvarter til etter utbaking, og steikes på 210 grader i litt under ti minutter. Følg med ;)

Share
Category: Læring  | Tags: , ,  | 2 Comments
Sunday, October 31st, 2010 | Author:

Krise! Pappas superhemmelige matematikknotater om multiplikasjon (pdf) har kommet på avveie og overivrige småunger kan plutselig gange sammen all verdens tall.

Jeg tror barn helt fint kan øve på 6-gangen og 4-gangen samtidig som de øver på 64*46. Jeg tror mange barn synes det er mer spennende på den måten også. Eller å gange sammen fire med fem millioner.

Under multiplikasjon av store tall bruker jeg full notasjon, da det er mye enklere å lære seg enn at det skal være usynlige nuller der.

Det ble i hvert fall stor iver her i gården da det skulle avsløres hva som sto i de superhemmelige notatene. Så får det heller så være at matteboka ikke kommer dit på lenge.

Share
Category: Læring  | Tags: ,  | 8 Comments
Sunday, August 22nd, 2010 | Author:

I går var jeg så heldig at paraboldekoderen tok kvelden. Det var vel femte gang eller noe sånt vi mistet signalene. Sist var det parabolhodet som tok kvelden og jeg skaffet et nytt som ikke passet, så det ble en gaffateip-og-ståltrådløsning. Gaffateip og ståltråd fikser det meste. Uansett tenkte jeg at det var på tide å bytte ut hele greia.

To timer senere driver jeg og pakker opp dekoder og HOLY CRAP for en diger fjernkontroll! Har du sett på maken? Siden jeg er litt lat setter jeg bare inn link til Viasat sitt bilde av den her. Det er nesten ikke plass på bordet! Vi må være to stykker for å skifte kanal, og når vi skal bytte batteri trenger vi jekk. Svarte. Hva skjer egentlig med det? En fjernkontroll er en forholdsvis enkel enhet. Denne har ikke noe skjerm, bare knapper og en IR-LED foran. Altså bare en lyspære, type LED, som blinker i en spesiell sekvens når du trykker på en knapp. Bare at “lyspære” er bittelitt misvisende, siden det ikke er snakk om synlig lys. IR er elektromagnetisk stråling (som lys, radiosignaler, gammastråler etc) med en litt lengre bølgelengde enn synlig lys. (Til de som har paranoia ovenfor elektromagnetisk stråling; BØH! Selv LYS er elektromagnetisk stråling.) En ting som er litt kult med IR er at selv om vi ikke ser det med det blotte øye, så kan CCD-brikker (sånne som er inni digitalkamera, mobilkamera og webkamera) se denne strålingen og vise den som lys. Det funker ikke på alle kamera, da produsentene har en tendens til å sette på et IR-filter for å bli kvitt dette fenomenet. Mobiltelefonkamera har som regel ikke dette filteret. Så – tar du mobilkamera og peker mot fjernkontrollen kan du se lyset. Heh. Forresten, hvis du har et billig webkamera eller noe, så går det som regel greit å mekke vekk IR-filteret. På noen sitter det som en liten plate som bare kan plukkes vekk, mens på andre må du polere det vekk. En knekt fyrstikk i batteridrillen og litt skuremiddel funker. Og er du første gangs fjernkontrollhacker, så husk også at LED er retningsbestemt.

Jeg vet ikke om noen her husker gamledager, da vi hadde fasttelefon. Det er som en vanlig telefon, bare at den sitter fast i en ledning. Vi som ikke hadde noe fornuftig å drive med da vi var barn, kunne bruke puls til å ringe med i stedet for DTMF-knappene. Med puls, så mener jeg å kutte linjen/legge på et bittelite øyeblikk. Fin sport, og skikkelig spennende å se om du kom til den du skulle ringe til. Det som var noe herk var å slå null, for da måtte du legge på ti ganger på rad, kjempefort. *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk*

Nå tenker du at jeg sporet litt av, men det har en sammenheng. For i stedet for å ha søtten digre fjernkontroller, så kan man jo bare lage _en_ fjernkontroll, men _en_ knapp – og så sitte med mobiltelefonkameraet og pugge alle blinkesekvensene. Da får vi litt mer spenning hver gang vi skal skifte kanal også. Bare trykk på knappen ;)

Share
Tuesday, October 27th, 2009 | Author:

Leser i dag på Computerworld Norge sine sider at “Mannen bak Ubuntu, Mark Shuttleworth, mener Windows 7 er suverent“. Utsagnet gjør meg noe skeptisk til oversettelsen. Dette høres ikke ut som noe Mark Shuttleworth ville finne på å hverken mene eller si.

Etter å ha lest gjennom resten av artikkelen finner jeg at kilden er Computerworld.com. Siden det av en eller annen grunn ikke er lenket til saken, blar jeg meg frem til denne på egen hånd, og finner utsagnet, slik det har blitt gjengitt på engelsk. Der kan jeg lese: “Ubuntu 9.10 Linux creator calls Windows 7 ‘excellent release’”.

Heldigvis spør jeg noen mennesker på twitter hvorvidt det er direkte feil å oversette excellent med suverent før jeg flamer journalisten, og flere mener dette er en legitim oversettelse. Etter å ha gått noen runder har jeg, og i hvert fall noen andre, blitt enige om at flere kan være excellent, mens bare en kan være suveren. Når jeg har kommet så langt har jeg droppet planene om flaming, og skriver heller en så snill som mulig post om oversettelsen :)

Det finnes et par tusen operativsystem i verden, og en håndfull av disse er excellente, eller utmerkede om du vil. Eksempler på utmerkede operativsystem er Windows 7, Ubuntu 9.10 og  OS X Show Leopard. Du vil aldri i verden få en av skaperne bak noen av disse til å si at et av de andre operativsystemene er suverene.

I skrivende stund er det to dager igjen til det utmerkede operativsystemet Ubuntu Karmic Koala slippes i stabil versjon.

Share
Category: Læring, Norsk  | Tags: , ,  | One Comment
Friday, May 15th, 2009 | Author:

Hver eneste gang en organisatorisk enhet skal kjøpe inn programvare så utarbeides det en kravspesifikasjon. Denne blir da, sammen med pris og andre kriterier, lagt til grunn for innkjøp av programvaren. I ettertid, når brukerene ikke er fornøyde så kan leverandøren vise til hva som sto og hva som ikke sto i kravspesifikasjonen.

Det å skrive en fullgod kravspesifikasjon er vanskelig. Det er svært omfattende om man skal sikre at systemet fungerer slik man har tenkt seg. Trøsten er at kravspesifikasjonen man brukte i fjor kan brukes som kladd, og man legger til de punktene man føler at man manglet og retter det som er feil. Det kan for eksempel gå på brukervennlighet, men bør konkretiseres så godt at det ikke kan misforstås. For eksempel ville jeg hatt med at “Nye elementer i brukerens LMS-portefølge skal vises frem med forhåndsvisning på forsiden, lett tilgjengelig.” eller “interoperabilitet mot andre systemer skal ivaretas.” OK, det kan formuleres bedre enn det, men du skjønner hva jeg mener.

Hakket bedre enn at jeg bruker min egen kravspesifikasjon i fra i fjor, er at jeg bruker den, og får se på nabokommunens kravspesifikasjon i tillegg. Dette gjøres jo allerede i mange innkjøpssamarbeid kommuner og fylkeskommuner mellom.

Aller best hadde det vært hvis vi hadde en wiki (eller hva som helst) for kravspesifikasjoner, hvor alle kunne legge inn sine krav, for LMS, kontorpakke, operativsystem, skoleadministrative system, og så videre. Først da kan vi klare å lage en så god kravspesifikasjon leverandørene må jobbe etter at vi før akkurat det vi har tenkt oss.

Det som er ekstra kult med en åpen kravspesifikasjon, er at vi da selv kan bestemme hvordan fremtidens databehandlig skal foregå. Hvordan er ditt drømme-LMS?

Kommunikasjon er nøkkelen til gode løsninger. En dag bare virker alt. Bare trykk på knappen, så vips.

Share
Tuesday, October 21st, 2008 | Author:

Wikipedia vokser seg stadig større, og det lanseres stadig nye wikiprosjekter. Konseptet bak Wikipedia er at brukerene selv skriver og redigerer artikler i et felles leksikon. Det er klart at med så mange kokker så blir det litt søl, men det viser seg over tid at det blir svært så god mat. Artikler på Wikipedia blir stadig flere og holder stadig høyere kvalitet. Den norske versjonen er brukandes, og den engelske har rett og slett blitt veldig god.

I tillegg til Wikipedia har vi flere andre prosjekter som er bygget over samme lest. Vi har wikiartskatalog, wikiordbok, wikiuniversitet og mye mer.

Noe at det fineste med Wikiprosjekter er at det som blir lagt ut der en gang har blitt fritt tilgjengelig en gang for alle, og er der til å brukes og forbedres for alltid.

Informasjonen ønsker fortsatt å være fri.

Noen hindre er det her og der. Wikipedia har noen utfordringer når det gjelder språkvarianter og krysskoblinger, men det kommer til å bli bedre etterhvert. Det viktigste er at flest mulig bidrar og bruker det, for da vil det bli enda bedre. Alle elever og studenter burde bidra. Læreren kan bidra ved å gi eleven i oppgave å lage en ny artikkel, eller forbedre en eksisterende. Og da vet han hvertfall at eleven ikke har kopiert svaret fra Wikipedia ;)

- Hva sier du? Har du alt forsøkt på din skole og fikk beskjed om at du var blokkert for redigering på Wikipedia?

Det er som regel bare anonym redigering som er blokkert, fordi noen som har samme IP-adresse som deg (antakeligvis alle i din organisasjon) som har vandalisert på Wikipedia. Det kan lett løses ved at elevene og lærerene registrerer seg som bruker fra en annen internettoppkobling, og deretter logge seg inn på sin maskin. Du kan prøve admin-nettet hvis du har flere LAN på din skole, eller du kan ta det hjemmefra.

Lekse til fredag: Opprett din wikipediabruker.

Som lærer ønsker du å vite brukernavnet til dine elever, sånn at du kan se alle endringene som eleven har utført på wikipedia. Du ønsker også å understreke overnfor elevene at vandalisme på Wikipedia svares med blokkering og knekte fingre. Du ønsker også å forklare objektivitet en gang til, så er dere straks i gang. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir fort rettet opp igjen. Hvis det skjer noe med artikkelen din, sjekk diskusjon og bidra der for å finne ut hva du kan gjøre videre. Lykke til!

Hva mer ønsker vi oss? Fri programvare, det har vi, og .. ..tja.. kanskje offentlig informasjon fritt tilgjengelig, kartdata for eksempel? Noe mer?

Lenker:
http://www.wikipedia.org/
http://www.wiktionary.org/
http://species.wikimedia.org/wiki/
http://www.wikiversity.org/
http://www.ubuntu.org/

Share
  • Tag Cloud

    Barn English Fikse Fildeling free freedom Frihet Friprog Hacking Humor humor; norsk IKT IKT-politikk Informasjon Linux Læring Malware mat matematikk Norsk Ondvare open Open source Politikk Skole Tuxpaint Ubuntu Wikipedia Windows åpen