Category Archives: Læring

Internettadressering for journalister og andre nybegynnere

Vi har i det siste lest en og annen nyhetssaker om internettadresser. Det er selvfølgelig på grunn av at dagens mest utbredte versjon av internettadressering, IPv4, er fullt og neste versjon, IPv6 må innføres. For å ta det med en gang, så er det en sannhet med modifikasjoner at IPv4 er fullt, da det fortsatt finnes ledige adresser. Disse ledige adressene er ferdig utdelt til nettleverandører, men enda ikke delt ut til brukere av adressene.

I de fleste nyhetssakene om IP-versjoner er det en eller flere feil. Det er passe irriterende hvis man liker litt nøyaktighet. At ikke-tekniske nyhetssteder som E24 gjør feil er kanskje forståelig, men selv nettsteder som kaller seg “Datamagasinet” og “ITpro” roter med dette. Jeg har tidligere kommet med en enkel liste om hvordan man kan skrive om saker man ikke har greie på. I prioritert rekkefølge:

1. Google det
2. Ring noen som kan google det
3. La være å skrive om det

For denne gang skal jeg bære over med all unøyaktigheten og heller forsøke å forklare forskjellen på IPv4 og IPv6 sånn at selv journalister og andre nybegynnere kan forstå det.

Forutsetning for å forstå IP er litt forståelse av tallsystem. Tallsystemet vi er vant til å operere med er desimaltallsystem, altså tallsystem med base 10. La oss gjette på at det er av den enkle grunn at vi mennesker stort sett er født med ti fingre. Jeg har mange ganger forbannet dette faktum, da det hadde vært mye enklere å jobbe med datamaskiners tallsystem om vi hadde 16 fingre. Jeg har forsøkt å dytte i meg miljøgifter i årevis, grillet kroppsdeler i mikrobølgeovnen og lekt med all slags stråling uten at det har vokst ut så mye som en liten vorte ekstra. Pokker. Desimaltallsystemet har som sagt base 10, og også 10 siffer (0-9)

Alle tallsystemene som er relevante for denne saken er såkalte plassverditallssytem. Det betyr at plassen et siffer står på bestemmer hvor mye sifferet er verdt. Se for eksempel på tallene 01 og 10. I desimaltallsystemet er sifferet “1” er verdt ti ganger så mye når det er plassert en plass til venstre. Setter du det tre ganger til venstre “1000” er det verdt 10*10*10 så mye som 1.

Binærtallsystemet er helt likt, bare at det har base 2. Altså kun to siffer. 0 og 1. “1000” er verdt 2*2*2 ganger så mye som “1”.

Heksadesimaltallsystemet er også helt likt, bare med base 16. 16 siffer (0-9 og a-f). “1000” er verdt 16*16*16 ganger så mye som 1.

Så til selve adresseringen. Datamaskiner er nødt til å kun forholde seg til binærtallsystemet, men de kan heldigvis presentere adresser på en for oss mer forståelig måte. Et nettsted, som hitthebutton.org, har en navngitt adresse (“hitthebutton.org”). Dette oversettes til tall et sted på veien som heter DNS. For å sjekke DNS kan man enkelt kjøre kommandoen:

nslookup hitthebutton.org og får til svar:

Address: 195.249.40.98

Dette er en IPv4-adresse notert på en svært sær måte. Notasjonen heter dot-decimal (punktumdesimal) og den fungerer på den måten at hver av de fire gruppene med tall er et desimaltall. Datamaskiner forstår som nevnt ikke desimaltall, så disse regnes om til binært. Første gruppe “195” regnes om til 11000011. Som du ser er det åtte siffer i binærtallet her. Hvert binært siffer kaller vi en “bit” (engelsk uttale). Ved hjelp av åtte bits kan man skrive tallene fra 00000000-11111111. Hvis du regner på at hvert siffer til venstre er verdt dobbelt så mye som det til høyre vil du finne at verdiene av disse åtte sifrene er henholdsvis 128, 64, 32, 16, 8, 4, 2 og 1. Det høyeste tallet man kan skrive med åtte bits er altså 255. Kontrollspørsmål: Hvor mange forskjellige tall kan jeg skrive med 8 bits? Fasit: 256. Om det er tungvindt å regne ut dette manuelt, så har heldigvis disse plassverditallsystemene en enkel måte å regne ut antall tall som kan skrives ved hjelp av et bestemt antall siffer: Base^antall siffer. 2^8=(2*2*2*2*2*2*2*2)=256.

IPv4 har altså fire slike grupper med 8 bits i hver. Det er til sammen 32 bits, og tallene rangerer da fra 00000000 00000000 00000000 00000000-11111111 11111111 11111111 11111111 binært. Omregnet til desimaltall er dette fra 0 til 4 294 967 295. Teoretisk sett er det da 4 294 967 296 (eller ca 4,3 milliarder om du vil) adresser i IPv4. Nå er en rekke adresser satt av til spesielle formål, så ikke alle disse kan deles ut.

IPv6 har 128 bits, eller siffer om du vil. Altså rangerer adressene fra 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 00000000 til 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111 11111111. Litt slitsomt å lese sånt binært, så oversatt til desimaltallsystem er det fra 0-340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 455, altså 340 282 366 920 938 463 463 374 607 431 768 211 456 adresser. Det er riktignok litt slitsomt å lese et så stort tall, så vi kan runde av til 340 sekstillioner. På amerikansk heter det 340 undecillions. Idiotisk nok så har vi to systemer for navn på store tall her i verden.

Det er vrient å fatte hvor mye større adresseområdet til IPv6 er i forhold til IPv4. Hvis IPv4 var en dråpe vann ville IPv6 være rundt 3 961 408 126 635 560 millioner tonn med vann. Det er omtrent like mye som renner gjennom Glomma på 180 milliarder år. Jeg ble overrasket over størrelsesforholdet selv her nå, så kontroller gjerne regnestykket mitt:

((2^128/2^32)/20 dråper vann pr milliliter/1000 ml pr liter/1000 liter pr m³)/698m³pr/s gjennom Glomma*60 sekunder*60 minutter*24 timer*365 dager. Puh!

Å notere IPv6 på punktumtesimal form ville være idiotisk. Det er for mange tall. De noteres gjerne heksadesimalt. Heksadesimale tall passer veldig fint for å oversette binære tall. Årsaken til det er at 16 er i rekken av opphøyde 2ere. Altså noteres tallet 15 som f heksadesimalt, og som 1111 binært. Man sløser ikke vekk tallplasser som i punktumdesimal form. Men, nei E24, den heksadesimale notasjonen har ingen betydning for størrelsesområdet – kun av praktisk art ved notasjon. Man kan godt notere IPv4-adresser heksadesimalt også.

IPv6-notasjon gjøres som skrevet heksadesimalt, og de heksadesimale tallene deler vi inn i grupper på 4. Slik: 2022:3434:0bd8:0000:0000:3b2e:0337:7732. I tillegg sløyfer vi nuller til venstre i hver gruppe, og presenterer opp til flere påfølgende grupper med nuller som ::. Vi noterer det som: 2022:3434:bd8::3b2e:337:7732.

Dobbel kolon kan benyttes kun en gang i adressen for å unngå forvirring.

Sånn, det for holde for i dag, selv om vi bare så vidt har rørt temaet internettadressering. Er du journalist og ønsker faglig korrektur kan du bare ta kontakt.

Faktorisering av bolledeig

At bollebaking har mye matematikk i seg er godt kjent. Mest kjent er øving i måling så klart, og det er viktig. Men har du tenkt på at bollebaking også omfatter faktorisering?

Kan vi bake boller?

– Nei. Jeg har ikke tid, men du kan bake boller selv. Oppskriften skal du få av meg.

– Først tar du 200 gram margarin og setter på smelting i en kasserolle. Du må bruke kjøkkenvekten.

– Så måler du opp 2 desiliter sukker og har i en stor bolle. En bolledeigbolle.

– Det står ikke desiliter eller dl på litersmålet vårt, men ml. Det betyr milliliter. En desiliter er hundre milliliter, så du må måle til 200 ml.

– Så trenger du 16 desiliter mel.

Hvor mye måler jeg til da?

– Det må du finne ut. Kanskje du må måle to ganger.

– Bland oppi en pose gjær og en teskje kardemomme og en teskje salt.

– Når smøret har smeltet tar du 4 desiliter melk oppi smøret, og varmer til det er lunkent. Da kan du tømme det oppi den tørre blandingen og sette på kjøkkenmaskinen.

– Etter en halvtime er deigen klar til å bakes ut. Det skal bli 24 boller, så du må faktorisere bolledeigen.

Hæ?

– Du må faktorisere bolledeigen. Det er en måte å få delene passe på. Kan du si det ordet? “Faktorisering”

Faktorisering.

– Fint. Da deler du deigen i to først hvis det går an. Kan 24 deles på to?

Ja.

– Riktig, da deler du deigen i to. Hvor mye blir 24 delt på to?

12

– Flott. Kan 12 deles på to?

Ja, og det blir 6.

– Fint, da deler du alle deigbitene i to igjen. Enn 6 da, kan det deles på to?

Ja, det blir 3.

– Stemmer. Del bitene i to igjen. Kan 3 deles på to?

Nei.

– Nei, kan det deles på 3 da?

Ja.

– Fint, da deler du alle bitene i 3. Hva er 3 delt på 3?

1.

– Supert, når vi kommer til 1 er vi ferdig. Nå har du faktorisert bolledeigen har har fått 24 like store biter. Det var 2, 2, 2 og 3.

De må heve tre kvarter til etter utbaking, og steikes på 210 grader i litt under ti minutter. Følg med 😉

Pappaleaks – multiplikasjonsnotater på avveie

Krise! Pappas superhemmelige matematikknotater om multiplikasjon (pdf) har kommet på avveie og overivrige småunger kan plutselig gange sammen all verdens tall.

Jeg tror barn helt fint kan øve på 6-gangen og 4-gangen samtidig som de øver på 64*46. Jeg tror mange barn synes det er mer spennende på den måten også. Eller å gange sammen fire med fem millioner.

Under multiplikasjon av store tall bruker jeg full notasjon, da det er mye enklere å lære seg enn at det skal være usynlige nuller der.

Det ble i hvert fall stor iver her i gården da det skulle avsløres hva som sto i de superhemmelige notatene. Så får det heller så være at matteboka ikke kommer dit på lenge.

Verdens største fjernkontroll

I går var jeg så heldig at paraboldekoderen tok kvelden. Det var vel femte gang eller noe sånt vi mistet signalene. Sist var det parabolhodet som tok kvelden og jeg skaffet et nytt som ikke passet, så det ble en gaffateip-og-ståltrådløsning. Gaffateip og ståltråd fikser det meste. Uansett tenkte jeg at det var på tide å bytte ut hele greia.

To timer senere driver jeg og pakker opp dekoder og HOLY CRAP for en diger fjernkontroll! Har du sett på maken? Siden jeg er litt lat setter jeg bare inn link til Viasat sitt bilde av den her. Det er nesten ikke plass på bordet! Vi må være to stykker for å skifte kanal, og når vi skal bytte batteri trenger vi jekk. Svarte. Hva skjer egentlig med det? En fjernkontroll er en forholdsvis enkel enhet. Denne har ikke noe skjerm, bare knapper og en IR-LED foran. Altså bare en lyspære, type LED, som blinker i en spesiell sekvens når du trykker på en knapp. Bare at “lyspære” er bittelitt misvisende, siden det ikke er snakk om synlig lys. IR er elektromagnetisk stråling (som lys, radiosignaler, gammastråler etc) med en litt lengre bølgelengde enn synlig lys. (Til de som har paranoia ovenfor elektromagnetisk stråling; BØH! Selv LYS er elektromagnetisk stråling.) En ting som er litt kult med IR er at selv om vi ikke ser det med det blotte øye, så kan CCD-brikker (sånne som er inni digitalkamera, mobilkamera og webkamera) se denne strålingen og vise den som lys. Det funker ikke på alle kamera, da produsentene har en tendens til å sette på et IR-filter for å bli kvitt dette fenomenet. Mobiltelefonkamera har som regel ikke dette filteret. Så – tar du mobilkamera og peker mot fjernkontrollen kan du se lyset. Heh. Forresten, hvis du har et billig webkamera eller noe, så går det som regel greit å mekke vekk IR-filteret. På noen sitter det som en liten plate som bare kan plukkes vekk, mens på andre må du polere det vekk. En knekt fyrstikk i batteridrillen og litt skuremiddel funker. Og er du første gangs fjernkontrollhacker, så husk også at LED er retningsbestemt.

Jeg vet ikke om noen her husker gamledager, da vi hadde fasttelefon. Det er som en vanlig telefon, bare at den sitter fast i en ledning. Vi som ikke hadde noe fornuftig å drive med da vi var barn, kunne bruke puls til å ringe med i stedet for DTMF-knappene. Med puls, så mener jeg å kutte linjen/legge på et bittelite øyeblikk. Fin sport, og skikkelig spennende å se om du kom til den du skulle ringe til. Det som var noe herk var å slå null, for da måtte du legge på ti ganger på rad, kjempefort. *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk*

Nå tenker du at jeg sporet litt av, men det har en sammenheng. For i stedet for å ha søtten digre fjernkontroller, så kan man jo bare lage _en_ fjernkontroll, men _en_ knapp – og så sitte med mobiltelefonkameraet og pugge alle blinkesekvensene. Da får vi litt mer spenning hver gang vi skal skifte kanal også. Bare trykk på knappen 😉

Wikipedia vs Store Norske Leksikon

Store Norske Leksikon har meldt fra om at de kommer til å legge ned, og melder samtidig om at staten kan overta snl hvis det drives videre. Staten på sin side melder at dem ikke er spesielt interessert i et underskuddsprosjekt.

I debatten som går videre vises det gang på gang til at Wikipedia, snls største konkurrent, er unøyaktig, ufullstendig og ikke kvalitetssikret av fagfolk.  Dette er visstnok gjengs oppfatning. Det er også gjengs oppfatning at såkalte ekte leksikon er nøyaktige, fullstendige og kvalitetssikret av fagfolk. Særlig forsterkes denne oppfatningen når i dette tilfellet Store Norske Leksikon har et eget merke som kan fortelle oss at artikkelen du leser er nettopp kvalitetssikret. Er dette riktig? Er Store Norske Leksikon bedre og mer nøyaktig enn Wikipedia?

Noen av argumentene mot Wikipedia er korrekte. Hvem som helst kan gå inn og skrive en artikkel. At Wikipedia ikke er kvalitetssikret derimot er direkte feil. Wikipedias kvalitetssikring utføres kontinuerlig, og i stedet for å sette et kvalitetssikret-stempel på artiklene blir de artiklene som ikke holder mål merket.

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å fikse dette.

Wikipedias artikler har ofte referanseliste nederst i artikkelen, og der det mangler referanse er dette merket. For Store Norske Leksikon er referansen forfatteren av artikkelen, og sjelden mer enn det.

Jeg ønsket å teste Wikipedia mot SNL, og lot hver av dem velge seg fem artikler som jeg også da slo opp i det andre leksikonet. For Wikipedias ti artikkelvalg brukte jeg “Tilfeldig side”-lenken til venstre, mens for SNLs ti artikkelvalg oppdaterte jeg forsiden, og klikket “Les mer” på den tilfeldige artikkelen som er valgt.

Artikkel 1, valgt av snl.no: Kunstfiber. SNL og Wikipedia har hver sine vinklinger på temaet. SNL har mer om prosessen og historikken, mens Wikipedia har med forbruk og en utfyllende liste av kunstfiber. SNL har lenket til syntetiske fibre, mens Wikipedia har lenket til mange av de forskjellige typene kunstfiber. Begge artiklene har forbedringspotensial. Likevel er artikkelen i SNL mer omstendelig og dermed går SNL av med seieren i denne runden. Wikipedia – SNL, 0-1.

Artikkel 2, valgt av Wikipedia: Junior-VM i alpint 1996. Wikipedia har en fin artikkel om dette, med liste over resultater. SNL har ingen egen artikkel om dette, og selv nærliggende treff, er noe skrale. Wikipedia vinner denne runden på walk-over. Wikipedia – SNL, 1 -1

Artikkel 3, valgt av SNL, John Goodman. SNL har en kort artikkel, som nevner noen av filmene Goodman har medvirket i. Wikipedia har ingen artikkel om John Goodman, så SNL vinner denne runden. Wikipedia – SNL, 1 -2

Artikkel 4, valgt av Wikipedia, Moksja. Wikipedia presenterer kort den russiske elven, med kort og nøyaktig informasjon om beliggenhet, størrelse med mer. SNL  har ingen artikkel om Moksja. Wikipedia – SNL, 2-2

Artikkel 5, valgt av SNL, Henrich von Kleist. SNL skriver om Kleists liv, og nevner noen av Kleists verker. Wikipedia har med flere verker, men mindre om Kleists liv. Wikipedia merker sin artikkel som “kort eller mangelfull”, mens SNL merker sin artikkel for “kvalitetssikret”. Til tross for at Kleists liv er viktig, går poenget til Wikipedia for å ha med flere av hans verker. Wikipedia – SNL, 3-2

Artikkel 6, valgt av Wikipedia, Brice Feillu. SNL har ikke artikkelen. Wikipedia – SNL, 4-2.

Artikkel 7, valgt av SNL, Simone de Beauvoir. Det interessante med denne artikkelen er at den inneholder motstridende opplysninger. I følge snls “kvalitetssikrede” artikkel ble boken Le sang des autres utgitt i 1944, mens i følge Wikipedia ble den utgitt i 1945. Siden artikkelen hos SNL er kvalitetssikret sitter vel selveste leksikonet på fasit. Har vi endelig funnet en av de feilene som Wikipedia er så beryktet for? For å finne svaret må vi sjekke andre kilder. Jeg ringer Frankrike, men innser brått at jeg ikke kan fransk og slår over på tullefransk. “Bla bli blus le bli bluh?” spør jeg, men blir bare møtt med uforstand. Ny metode må prøves. Bibsys har heldigvis slike opplysninger, og der står det 1945. Hva? Har Wikipedia rett, og kvalitetssikrede SNL feil? Det kan ikke være, for da ville det bety at “Kvalitetssikret”-stempelet ikke er verdt noen ting. Kanskje det heller er bibsys som også tar feil? Flere kilder må sjekkes. Jeg sjekker franske litteratursider opp og ned, og finner samme svaret. Wikipedia har rett, og Store Norske Kvalitetssikrede Leksikon har feil. 5-2 til Wikipedia!

Det er omkring her at jeg innser at det er uendelig kjedelig å skrive denne bloggposten. Det er sikkert like kjedelig å lese det, så jeg vurderer å slette hele greia. Lar den ligge i “Utkast” sammen med alle de andre bloggpostene som aldri ble ferdig. Tar en ukes pause. Helt til jeg igjen leser på trykk:

Det er ingen tvil om at SNL er et bedre leksikon enn den norske utgaven av Wikipedia.

Setter kaffen i halsen. Er det ingen tvil? Har noen testet artikkel for artikkel? Jeg må gjennomføre prosjektet, uansett hvor kjedelig det blir.

Artikkel 8, valgt av Wikipedia, Husleietvistutvalget. Gudbedre. Nevnte jeg kjedelig? Åh, vel.. Wikipedia har en kortfattet presentasjon. SNL likeså. Ellers? Jo, begge har utelatt at husleietvistutvalget fra 1. januar 2009 ble permanent! Skam på dere, ingen får poeng!

Artikkel 9, valgt av SNL, Rømskog kommune. Wikipedia og SNL har forholdsvis like artikler. Wikipedia sin er oppdatert på folketall, mens SNL sin har gammel data der. Wikipedia har mer nøyaktig areal (183,14 kvadratkilometer mot SNL sin nedrundet til 183) Observerer også at på Wikipedia er tømmersaksen i kommunevåpenet grå, mens på SNL er den hvit. Hvit er direkte feil! Det står altså i den offisielle beskrivelsen for kommunevåpenet  at tømmersaksen skal være i sølv. For mest oppdaterte tall og høyest nøyaktighet, og ikke minst mangel på en faktafeil vinner Wikipedia runde 9. Stillingen er nå 6-2 til Wikipedia når det gjenstår en runde.

Artikkel 10 (endelig!), valgt av Wikipedia, elbil. Morsomt oppslagsord og overraskende mye informasjon på begge leksika. Wikipedia presenterer en imponerende artikkel! SNL sin, oppført som “Elektrisk bil”,  er også god, men når dessverre ikke opp på Wikipedias nivå.

Wikipedia vant denne testen 7-2 altså. Det kan hende en annen test ville gi et annet resultat. Jeg fant to faktafeil i SNL, så da utfordrer jeg deg til å finne en konkret faktafeil i Wikipedia. Jeg tar gjerne mot kommentarer.

Edit: Allerede før det har gått to år kommenterer sjef for Store norske leksikon denne bloggposten og hevder å kunne kreve et poeng til SNL for å ha rett i hvordan våpensjold skal fremstilles. Av en eller annen uforståelig grunn så er det ifølge Riksarkivet rett å fremstille kommunevåpen feil på skjerm og papir, mens det er feil å fremstille disse rett på skjerm og papir. Dog, i samme artikkel er Wikipedia mer nøyaktig enn SNL, så jeg vil ikke gi et helt poeng til SNL for artikkelen. Artikkel 9 bør ende uavgjort, INGEN POENG! Og endelig skår blir dermed 6-2. Til Wikipedia.

Blinkejævlene – en bitteliten innføring trådløse nettverks lag 1 for IKT-wannabees

I et trådløst datanettverk har du et aksesspunkt, som kan være integrert sammen med en router, en switch, eller andre nettverksenheter. Du har også datamaskiner eller andre klienter som er tilkoblet aksesspunktet. På det fysiske laget (lag 1 i OSI-modellen) er det i tilfellet trådløst datanettverk elektromagnetisk stråling som sendes og mottas. I et trådløst nettverk er det radiofrekvenser som brukes, og disse elektomagnetiske strålene er akkurat som lys, mikrobølger eller gammastråler, bare på andre frekvenser. Ser man på hele det elektromagnetiske spektrum ser man at synlig lys er en bitteliten del av det, og radiofrekvenser (RF) en annen del.

Wikimedia Commons

En liten forskjell på RF og lys, er jo at RF går gjennom materialer som lys ikke går gjennom, som vegger av tre og papp og slikt. Som en liten kuriositet kan det jo også nevnes at nær-synlig lys, som infrarødt lys har blitt brukt noe i datakommunikasjon, og brukes stadig i fjernkontroller (og Nintendo Wii). Innen datakommunikasjon egner det seg rimelig dårlig, siden det hindres like lett som synlige lys – altså ikke gjennom vegger, og retning må være mot mottakeren.

I trådløse nettverk opererer vi med forskjellige frekvenser, også nummerert med kanaler i de forskjellige nettverksspesifikasjonene, se for eksempel på 802.11b/g som har følgende kanaler med frekvenser:

Wikimedia Commons

Sammenlignet med synlig lys kan vi tenke oss at frekvensene på RF er farger på lyset. Det sitter altså en liten fyr inni aksesspunktet ditt og blinker med blått lys, alt han orker. Han blinker superfort, og er rett og slett en jævel til å blinke. Det er derfor jeg kaller han for en blinkejævel. Lys av, lys på, lys av, lys av, lys av, lys på. Sånn blinker han bitstrømmen på lag 1.

Inni datamaskinen sitter det også en blinkejævel som ivrig noterer blinkesekvensen fra aksesspunktes blinkejævel, og blinker tilbake sitt svar. Fortsetter vi vår lysanalogi så ser vi tydelig at hvis man samler mange blinkejævler i samme rom, som alle sitter og blinker med blått lys, så blir det veldig vanskelig for hver enkelt blinkejævel å skille de andre blinkejævlenes lys fra hverandre. Det kan også være vanskelig å skille lilla med litt mer blått i fra lilla med litt mer rødt i. Som vi ser av tabellen her må vi altså fem kanaler opp for at det ikke skal være noe overlappende i det hele tatt. Har du derfor plassert to aksesspunkt i nærheten av hverandre, er det lurt å skille med fem kanaler hvis man har mulighet til det, og ellers plassere aksesspunktet på en så ren kanal som mulig.

Med tillatelse fra gauteweb.net

Det er desverre en ganske utbredt misforståelse at denne regelen ikke gjelder hvis man har flere aksesspunkt med samme SSID (navnet på det trådløse nettverket) – men tenk på blinkejævlene! Dem må jo ha renest mulig farger å forholde seg til. Èn klient snakker med bare ett aksesspunkt om gangen uansett, så det er bare ulemper med å ha to aksesspunkt i nærheten på samme kanal.

For Android (telefonen som alle IKT-wannabees burde ha) finnes det et dataprogram som tydelig viser kanaler som er i bruk i nærheten, og samtidig viderefører fargeanalogien. Dette kan du lese mer om på gauteweb.net – Nettverksnerding med Android.

Hvis det var noe som var uklart, eller noe du lurer på, så syng ut. Finner du en feil vil jeg gjerne høre om det også 🙂

Død over håndskriften! Leve teksten!

Nyheten i dag om at håndskriften dør kommer ikke som noen nyhet. Dette har ligget i kortene i ti år eller mer. Tar man seg en liten titt rundt i virkeligheten er det stort sett ett sted håndskrift fortsatt benyttes, og det er i skoleverket. Timesvis uke etter uke, år etter år sitter elevene og tegner bokstavene sine. Gjerne en strafferunde med skjønnskrift hvis man ikke har helt teken på det. Da er det “viktig at eleven øver på skjønnskrift”. Opp til syvende trinn gjerne. Bokstavrekker med bølger, runde på runde.

Ja takk til død over håndskriften sier jeg! Godt å bli kvitt den. Jeg slår gjerne et slag eller to for å bli kvitt den raskere.

Mens teksten lider. Fokuset på å skrive tekst, med et godt språk og et godt innhold er man såvidt innom. Det er jo ikke tid til særlig mer, for selve skrivingen tar så lang tid. Det tar gjerne et år eller mer bare å tegne bokstavene såpass at dem er leselige – deretter skal dette øves og terpes på, selv om det er en forsvinnende liten andel som til slutt skriver så pen håndskrift at den er noe verdt.

For hva brukes håndskriften til utenom i skolen? Den brukes til å skrive handeliste (nå i dag, men ikke om 20 år), gule lapper til seg selv og andre på kontoret (nå i dag, men ikke om 20 år), og til kunst. Det eneste området håndskrift vil være noe verdt i fremtiden er innenfor kunsten – og til det har vi et eget skolefag som er langt bedre egnet enn norskfaget. Håndskriften passer naturlig inn i kunst- og håndtverk, og de som er spesielt interesserte og spesielt anlagte kan bruke mer tid enn pålagt.

I norskfaget er håndskriften stort sett bare til heft og ulempe. Dette synes veldig godt når man i voksen alder setter seg ned og jobber med en tekst. Oj, jeg glemte ett ord – skal jeg viske ut halve siden for å pakke det inn? Ops, jeg har en skrivefeil med penn, skal jeg ikke ha muligheten til å rette det opp? Blanko? Ærlig talt – det er ikke mye pent. Og er det ikke pent, hva var vitsen med håndskrift da egentlig? Hva slags læring om tekst og innhold er det i dette?

Jeg mener at vi må ha inn tekstbehandlig og retteprogram fra første klasse. Enkle barnlige dataprogram for å lære seg touch. Touch er viktigere enn blyantgrepet for de aller fleste når dagens skoleelever blir voksne.

Hva om elevene kan lære seg å finne informasjon på nettet, og drøfte det de finner før dem har kommet seg opp på videregående eller høgskolenivå? Jeg mener alle elever, både motorisk sterke eller svake, språklig sterke eller svake og de som sliter med lese- og skrivevansker vil ha fordeler av å få håndskriften ut av norskfaget, og få skrive på datamaskin fra starten.

Jeg tror vi må få inn et fokus på målet. Målet er at dagens elever skal ut i arbeidsliv, og allerede finnes det ikke et eneste yrke utenom estetiske fagretninger hvor det skrives for hånd. Det skjer ikke, ikke engang om datamaskinen streiker, at de som jobber ved statistisk sentralbyrå setter seg ned og tegner tabeller for hånd og skriver inn data. Det skjer ikke at en forsker publiserer en håndskrevet forskningsrapport. Årsaken til dette er akkurat den samme som årsaken til at håndskriving må ut av norskfaget; det tar for lang tid og er for lite fleksibelt til å kunne brukes.

Jeg kunne ført en argumentasjon for at fokus på rettskriving kommer til å gå samme veien. Det vil sikkert en eller annen forsker kunne si noe om om en ti års tid.

Mener du noe om dette vil jeg gjerne høre det, og om du ikke pleier å skrive tekst med tastatur kan du sende meg et håndskrevet brev, så skal jeg skanne det inn 😉

Språklig forvirring

Leser i dag på Computerworld Norge sine sider at “Mannen bak Ubuntu, Mark Shuttleworth, mener Windows 7 er suverent“. Utsagnet gjør meg noe skeptisk til oversettelsen. Dette høres ikke ut som noe Mark Shuttleworth ville finne på å hverken mene eller si.

Etter å ha lest gjennom resten av artikkelen finner jeg at kilden er Computerworld.com. Siden det av en eller annen grunn ikke er lenket til saken, blar jeg meg frem til denne på egen hånd, og finner utsagnet, slik det har blitt gjengitt på engelsk. Der kan jeg lese: “Ubuntu 9.10 Linux creator calls Windows 7 ‘excellent release'”.

Heldigvis spør jeg noen mennesker på twitter hvorvidt det er direkte feil å oversette excellent med suverent før jeg flamer journalisten, og flere mener dette er en legitim oversettelse. Etter å ha gått noen runder har jeg, og i hvert fall noen andre, blitt enige om at flere kan være excellent, mens bare en kan være suveren. Når jeg har kommet så langt har jeg droppet planene om flaming, og skriver heller en så snill som mulig post om oversettelsen 🙂

Det finnes et par tusen operativsystem i verden, og en håndfull av disse er excellente, eller utmerkede om du vil. Eksempler på utmerkede operativsystem er Windows 7, Ubuntu 9.10 og  OS X Show Leopard. Du vil aldri i verden få en av skaperne bak noen av disse til å si at et av de andre operativsystemene er suverene.

I skrivende stund er det to dager igjen til det utmerkede operativsystemet Ubuntu Karmic Koala slippes i stabil versjon.

Åpen kravspesifikasjon

Hver eneste gang en organisatorisk enhet skal kjøpe inn programvare så utarbeides det en kravspesifikasjon. Denne blir da, sammen med pris og andre kriterier, lagt til grunn for innkjøp av programvaren. I ettertid, når brukerene ikke er fornøyde så kan leverandøren vise til hva som sto og hva som ikke sto i kravspesifikasjonen.

Det å skrive en fullgod kravspesifikasjon er vanskelig. Det er svært omfattende om man skal sikre at systemet fungerer slik man har tenkt seg. Trøsten er at kravspesifikasjonen man brukte i fjor kan brukes som kladd, og man legger til de punktene man føler at man manglet og retter det som er feil. Det kan for eksempel gå på brukervennlighet, men bør konkretiseres så godt at det ikke kan misforstås. For eksempel ville jeg hatt med at “Nye elementer i brukerens LMS-portefølge skal vises frem med forhåndsvisning på forsiden, lett tilgjengelig.” eller “interoperabilitet mot andre systemer skal ivaretas.” OK, det kan formuleres bedre enn det, men du skjønner hva jeg mener.

Hakket bedre enn at jeg bruker min egen kravspesifikasjon i fra i fjor, er at jeg bruker den, og får se på nabokommunens kravspesifikasjon i tillegg. Dette gjøres jo allerede i mange innkjøpssamarbeid kommuner og fylkeskommuner mellom.

Aller best hadde det vært hvis vi hadde en wiki (eller hva som helst) for kravspesifikasjoner, hvor alle kunne legge inn sine krav, for LMS, kontorpakke, operativsystem, skoleadministrative system, og så videre. Først da kan vi klare å lage en så god kravspesifikasjon leverandørene må jobbe etter at vi før akkurat det vi har tenkt oss.

Det som er ekstra kult med en åpen kravspesifikasjon, er at vi da selv kan bestemme hvordan fremtidens databehandlig skal foregå. Hvordan er ditt drømme-LMS?

Kommunikasjon er nøkkelen til gode løsninger. En dag bare virker alt. Bare trykk på knappen, så vips.

Informasjon ønsker fortsatt å være fri

Wikipedia vokser seg stadig større, og det lanseres stadig nye wikiprosjekter. Konseptet bak Wikipedia er at brukerene selv skriver og redigerer artikler i et felles leksikon. Det er klart at med så mange kokker så blir det litt søl, men det viser seg over tid at det blir svært så god mat. Artikler på Wikipedia blir stadig flere og holder stadig høyere kvalitet. Den norske versjonen er brukandes, og den engelske har rett og slett blitt veldig god.

I tillegg til Wikipedia har vi flere andre prosjekter som er bygget over samme lest. Vi har wikiartskatalog, wikiordbok, wikiuniversitet og mye mer.

Noe at det fineste med Wikiprosjekter er at det som blir lagt ut der en gang har blitt fritt tilgjengelig en gang for alle, og er der til å brukes og forbedres for alltid.

Informasjonen ønsker fortsatt å være fri.

Noen hindre er det her og der. Wikipedia har noen utfordringer når det gjelder språkvarianter og krysskoblinger, men det kommer til å bli bedre etterhvert. Det viktigste er at flest mulig bidrar og bruker det, for da vil det bli enda bedre. Alle elever og studenter burde bidra. Læreren kan bidra ved å gi eleven i oppgave å lage en ny artikkel, eller forbedre en eksisterende. Og da vet han hvertfall at eleven ikke har kopiert svaret fra Wikipedia 😉

– Hva sier du? Har du alt forsøkt på din skole og fikk beskjed om at du var blokkert for redigering på Wikipedia?

Det er som regel bare anonym redigering som er blokkert, fordi noen som har samme IP-adresse som deg (antakeligvis alle i din organisasjon) som har vandalisert på Wikipedia. Det kan lett løses ved at elevene og lærerene registrerer seg som bruker fra en annen internettoppkobling, og deretter logge seg inn på sin maskin. Du kan prøve admin-nettet hvis du har flere LAN på din skole, eller du kan ta det hjemmefra.

Lekse til fredag: Opprett din wikipediabruker.

Som lærer ønsker du å vite brukernavnet til dine elever, sånn at du kan se alle endringene som eleven har utført på wikipedia. Du ønsker også å understreke overnfor elevene at vandalisme på Wikipedia svares med blokkering og knekte fingre. Du ønsker også å forklare objektivitet en gang til, så er dere straks i gang. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir fort rettet opp igjen. Hvis det skjer noe med artikkelen din, sjekk diskusjon og bidra der for å finne ut hva du kan gjøre videre. Lykke til!

Hva mer ønsker vi oss? Fri programvare, det har vi, og .. ..tja.. kanskje offentlig informasjon fritt tilgjengelig, kartdata for eksempel? Noe mer?

Lenker:
http://www.wikipedia.org/
http://www.wiktionary.org/
http://species.wikimedia.org/wiki/
http://www.wikiversity.org/
http://www.ubuntu.org/