Category Archives: IKT-politikk

Hvor mye integrering mellom datasystemer kan man få for 500.000.000 i året?

Computerworlds fokus på fri programvare den siste tiden har vært etterlengtet og tas kjærkomment imot. Debatten rundt fri kontra proprietær programvare har stort sett holdt seg til forum på lumske og mindre lumske nettsteder, og der ender det som regel i en ordkrig med mer synsing og skittkasting enn reelle saksopplysninger og saklig debatt.

I Norge i dag bruker offentlig sektor mellom 400 millioner og en halv milliard på lisenser til Microsoft Office alene. Hvert år. Tar man i tillegg med lisenser til servere, Windows, og alle andre dataprogram som brukes bikker vi.. vel, det noe vrient å regne ut, men massevis av penger i hvertfall. Hvert år. Alle som bor i en kommune burde lure på hvor mye som brukes på lisenser i den kommunen, og om de egentlig har råd til det.

Utfordringene ved å ta i bruk fri programvare er mange, og løsningene er like mange. For det første, så kan man jo helt fint bare begynne et sted. I skolen, med kontorstøtteapplikasjonene (Office) for eksempel. Man trenger ikke verdensmesterskap i knapper og funksjoner som aldri blir brukt for å skrive stil.

“Ja, men det er jo viktig at de lærer det samme på skolen som det brukes i arbeidslivet og ..”

Jojo, fin teori, men det kommer ikke til å skje uansett. Når barna er ferdig på skolen har det kommet 17 nye versjoner og tusenvis av endringer i programvaren som brukes arbeidslivet. De skal lære seg å bruke IKT generelt i alle fag, ikke programvare- og versjonsspesifikke oppgaver. Å skifte ut Microsoft Office i skolene kan gjøres omtrent på dagen. Få det gjort på din skole nå, før neste lisensopptelling!

Dernest, siden man alt har startet med å bytte ut kontorstøtteapplikasjonene, så kan man jo fortsette med det innover i resten av kommunen. Da er problemene litt mer reelle. En del av dagens fagsystemer støtter ikke annet enn Microsoft Office. Fortvil ikke, det finnes håp. Denne tar litt lengre tid å løse, men løsningen er likevel ikke vanskelig. For det første så må Difi gå noe hardere til verks og kreve at alle nye anbud heretter skal støtte XML-skjema og være kontorstøtteapplikasjonsuavhengig. De anbefaler dette langt på vei i dag, men det trengs krav. Det kan godt hende at enkelte fagsystemselgere vil hyle litt, men dette har de vært klar over at kom til å komme i årevis. De flinkeste i klassen bør ikke ha mye jobb igjen før deres system støtter dette.

Det er antakeligvis også en hel del ansatte i offentlig sektor som ikke bruker disse kompliserende fagsystemene. Disse kan også bytte rimelig raskt.

Og så må jeg jo få minne om at det er lov til å tenke stort. Det er ikke nødvendig at all kompetanse skal erverves på hvert eneste lille gatehjørne i dette landet. Samarbeider to kommuner er tilpasningskostnader mindre. Samarbeider 430 kommuner.. du skjønner tegninga. Det stopper ikke ved kommuner heller forresten. Vi har fylkeskommuner og helseforetak og politi og endeløse rekker med offentlige instanser i Norge. Jeg tror sågar de har offentlige instanser i Sverige også. Og kanskje i Danmark.

Noen innvendinger? Helst noenlunde saklig da.

Wikipedia er i sin natur ikke troverdig

Ordene ble satt omtrent slik sammen av Allkunnes representant på Wikipedias 10-årsjubileum i går 15. januar. Jeg hørte ikke ordene selv, da jeg dessverre ikke kunne være tilstede. Jeg har fått referert deler av debatten.

Jeg er enig.

Jeg hadde også vært like enig om setningen lød

Allkunne er i sin natur ikke troverdig.

Eller

Store norske leksikon er i sin natur ikke troverdig.

Dårlige setninger, alle tre egentlig, men det var sikkert ikke nøyaktig sånn det lød i utgangspunktet heller. Jeg tror setningen vi leter etter er:

Ethvert leksikon vil inneholde feil og mangler.

Sånn, der har vi det. Intet leksikon er feilfritt, og det er det viktig at vi er klar over. En av Wikipedias styrker er at brukerne av nettleksikonet er klar over at det ikke er feilfritt.

Det gjør at man kan finne på å sjekke kildene, som i mange tilfeller er listet under artikkelen.

Det ble visstnok også nevnt at Allkunne dropper pengekravet mot Wikipedia, noe som var en svært fornuftig avgjørelse. Det står fortsatt på allkunne.no at allkunne forsvarer opphavsrettigheten, noe som er ganske trist for et nettleksikon. Merk forskjellen: Informasjon skrevet på Wikipedia kan fritt brukes av alle og enhver, inkludert andre leksika.

I og med at Allkunne tilsynelatende dropper søksmål kommer vi vel snart til å glemme denne saken (og kanskje allkunne med). Samtidig, i et annet hjørne på nettet, dukker Norsk nettleksikon opp. Interessant nok velger også lederen for Norsk nettleksikon, som noe av det aller første hun gjør, å klage på Wikipedia:

Myndighetene har ikke tatt inn over seg at vi trenger et leksikon fordi man tror man har en erstatning i Wikipedia.

Hva har leksikonverdenen blitt til? Og så nå da, som vi har et leksikon som er mer oppdatert, bedre tilgjengelig og med flere kildehenvisninger enn noe norsk leksikon noensinne. Og attpåtil er brukerne klar over at det inneholder feil og mangler.

Gratulerer med gårsdagen, og lykke til med ti nye år Wikipedia. For Allkunnes og Norsk nettleksikons del blir jeg imponert om de varer i ti år.

19 millioner kroner spares ved å velge Microsoft!

Det er en gledelig nyhet for kommunen Sarpsborg som var gjengitt i digi.no i går. Kommunen bytter ut gratis og frie OpenOffice, med Microsoft Office som de må betale lisens for. Det som er gledelig i det hele er at Sarpsborg faktisk sparer penger på dette byttet.

Bare i år er innsparingen på 11,4 millioner i effektiviseringsgevinst, og mesteparten av dette er i følge digi.no på grunn av byttet til Microsoft Office.

Effektiviseringsgevinsten kan tas ut i ekstra tjenester for innbyggerne i Sarpsborg, eller som besparelse. I følge saken som er gjengitt på digi.no og Sarpsborgs eget budsjettdokument (pdf) er det snakk om besparelse. Fra neste år spares det hele 19 millioner kroner. Når 19 millioner i effektiviseringsgevinst skal tas ut som besparelse i en kommune kan dette forstås på flere måter. Det kan være:

  • Mindre kjøring på IKT-ansatte for å reise og fikse dataproblemer
  • Mindre overtid på IKT- og andre ansatte
  • Mindre bruk av innleide konsulenter
  • Kutt i stillinger som følge av at de ansatte har blitt mer effektive på grunn av nytt datasystem
  • Færre investeringer/oppgraderinger av IKT-systemer
  • Annet?

Ut fra budsjettdokumentet for Sarpsborg kan det leses at det er ikke snakk om færre investeringer, siden det der er lagt inn en økning i årene 2010-2013. Det kan synes tydelig at hvis det skal spares hele 19 millioner i året, så må det stillingskutt til.

Om dette er en korrekt antakelse av meg, og eventuelt akkurat hvor mange stillinger som skal kuttes, eller hvilke avdelinger som blir effektive nok til at det er mulig, kom ikke frem i nyhetssaken. Regnestykket til Sarpsborg er antakelig offentlig informasjon, så det kommer nok frem. En sådan besparelse fortjener en oppfølgningssak av digi.no eller andre medier. Jeg ser frem til å se mer detaljert hvordan disse 19 millionene spares.

Datalagringsdirektivdebattsmørjen

Datalagringsdirektivet kommer kanskje til å bli vedtatt. Sånn er det. Uææ, tenker noen, det er skummelt, og vi blir en politistat, og dette har voldsomme konsekvenser for oss alle! Ja-siden argumenterer for at politiet og PST vil trenge datalagringsdirektivet for å finne spor som i stadig mindre grad vil bli lagret etterhvert som det ikke kreves av fakturahensyn, mens nei-siden argumenterer for at dette er et voldsomt inngripen i hele befolkningens personvern. Hvem har rett, og kommer du til å få fasiten i denne kortlesningen?

For å ta meg selv først da, som seg hør og bør, så spiller det for meg svært liten rolle for min databruk om mine trafikkdata blir lagret opp og ned i mente. Jeg driver rett og slett ikke med noe som har særlig interesse for noen som helst. Det er litt kjedelig egentlig. Jeg har aldri blitt nevneverdig stresset av at mine telefonidata har blitt lagret i alle år, ei heller av lagringen av mine banktransaksjoner. Forresten har jeg ikke blitt særlig paranoid av å bli filmet av et titalls kamera når jeg handler på Kiwi heller. Nå har jeg sikkert fått ti av ti av mine lesere til å sette kaffen i halsen. Mine ti lesere (ja, det er omtrent alle) er, så vidt jeg har forstått av det siste halve års twitterstrøm, skikkelig, skikkelig imot datalagringsdirektivet. Det var jeg også for noen måneder siden. Jeg ble revet med av «stopp dld»-kampanjen, og har til og med skrevet navnet mitt på en liste et sted på internett. Den som er spesielt interessert kan sikkert finne det, men det er ikke så nøye.

For at mine lesere skal få igjen pusten og få svelget kaffen på riktig måte må jeg påpeke at jeg er ikke udelt positiv til datalagringsdirektivet heller. Det finnes gode personvernsargumenter som tilsier at storskala lagring av alle sine trafikkdata ikke bør gjennomføres. Som nevnt i forrige avsnitt, så rammer ikke dette meg personlig, men det betyr ikke at jeg kan blåse av disse argumentene. For advokater, journalister, tipsere (meldere, tystere, kall det hva du vil) og personer som skal ha andre årsaker til å kunne kommunisere veldig konfidensielt kan dette ha en negativ effekt.

Det argumenteres med at det prinsipielt ikke er riktig å lagre trafikkdata for alle, bare fordi politiet og PST kan få bruk for dette i en fremtidig kriminaletterforskning. Det kan så være, men hvordan stiller dette seg annerledes enn lagring av overvåkningsvideo fra Kiwi, minibanken, bensinstasjonen, Oslo S og tusen andre overvåkningsvideoer? Eller lagringen av mine banktransaksjoner? Eller lagringen av mine telefonidata som har vært lagret i alle år? Eller lagringen av trafikkdata som allerede pågår? De to siste riktignok på grunn av fakturahensyn, og ikke på grunn av lagringsplikt. Faktisk eksisterer det til og med en sletteplikt etter at det ikke er nødvendig å ha lagret dataene lengre. Lagring av overvåkningsvideoer er av en annen teknisk art, men av samme prinsipielle art som lagring av trafikkdata i henhold til datalagringdirektivet, mens dagens eksisterende lagring av trafikkdata er av samme teknisk art som datalagringsdirektivet, men av en annen prinsipiell art. Så hva skal det være da? Et prinsipp med unntak?

Videre argumenters det godt fra nei-siden med at datalagringsdirektivet så lett kan omgås. Det vil ikke fungere, fordi man bare bruker vpn og proxy og ip-spoofing og åpne nettverk og all verdens finurlige løsninger for å komme seg rundt. Det stemmer jo på en prikk at man kan unngå å få lagret sine trafikkdata ved å bruke forholdsvis enkle løsninger for de som kan det. For de som ikke kan det oppleves nok løsningene litt mer avanserte. Hvem kommer til å bruke disse løsningene for å omgå datalagringsdirektivet? Ikke den gjennomsnittlige kriminelle i hvert fall. Noen få kriminelle, ja. Og de som er mest mot datalagringsdirektivet kanskje? Advokater, journalister, tipsere (meldere, tystere, kall det hva du vil) og personer som skal ha andre årsaker til å kunne kommunisere konfidensielt som har en viss teknisk innsikt?

Men hva hvis data misbrukes? Er ikke det en veldig god grunn til å være mot datalagringsdirektivet? Joda, før eller siden vil noe data komme på avveie. Det er like sikkert som at før eller siden vil en harddisk ryke, og at før eller siden vil et kredittkort bli misbrukt. Det blir spennende. Var det noen som sa at så lenge det er myndigheter som passer på dataene så vil det være tilstrekkelig sikret? Hehe *ler, rister på hodet og lager ignorante smattelyder*. Nå er vel ikke akkurat for eksempel politiet de som har renest historie når det gjelder datasikkerhet. Ikke pst heller for den saks skyld. Dessuten er det ikke myndighetene som blir å passe på dataene, men ISP. Det er ei heller sånn at man er bedre sikret mot misbruk av data om datalagringsdirektivet ikke blir innført. Nærmere sannheten er at det er en skikkelig elendig skurk som bryter seg inn hos ISP for å hente ut trafikkdata, når mulighetene til å hente ut selve innholdet i trafikken, eller filer og eposter hos den man skal stjele data fra er tilstede. Hvilken bankraner tar med seg alle kontoutskriftene og bare det? Dustebankraner er det. Trusler mot datasikkerhet er ikke datalagringsdirektivet, og datalagringsdirektivet er ikke nevneverdig trussel mot datasikkerhet.

Så hva kan en konkludere med da? Er datalagringsdirektivet en katastrofe eller en redning? Jeg vil vel påstå at det ikke er noen av delene. Det kan være til hjelp for politi og pst i enkelte saker, og det kan være til trøbbel for personvern i andre saker. Artig, men jeg vil ikke være bastant hverken for eller mot lengre. Sånn er det med det.

Men hvis man først skal argumentere mot datalagringsdirektivet synes jeg fint man kan argumentere med saklige personvernargumenter og ikke rote seg vekk i datasikkerhetsdebatt. Ikke at datasikkerhetsdebatt er uviktig, men det er en annen debatt. Muligens bør man også tenke hakket videre og starte argumentasjonen for hvem som (lovlig) skal og ikke skal få tilgang til eventuelle tvangslagrede trafikkdata.

Apps redder magasinene, på samme måte som CD-ROM reddet leksikon. Det vil si ikke.

Debatten i gang igjen. Magasiner øyner en redning i å selge apps til nettbrett. Beklager å måtte knuse noen drømmer, men denne redningen kommer til  å bli akkurat like god som CD-ROMs redning av leksikon. Det blir et blaff, og så er man ferdig med det eksperimentet.

Årsakene er ganske enkle. For det første så er ikke et nettbrett noe annet enn en datamaskin. Brukerne er de samme som har brukt bærbar datamaskin i noen år. Joda, nettbrettet er enklere å ha med seg i sengen eller på do, men det endrer ikke saken særlig.

Den største feilen derimot er å tro at hvert eneste magasins apps (små dataprogram) skal gjøre jobben som nettleser eller pdf-leser bedre enn en nettleser eller pdf-leser.  Det er trist, men enkeltapplikasjoner for hvert enkelt magasin er et stort skritt tilbake i tid. Til før faner. Nesten tilbake til CD-ROM. Det eneste fortrinnet en app har over CD-ROM er muligheten for dynamisk innhold. Akkurat som det ikke er ille nok med et nettsted for hver innholdsleverandør, nå skal enkelte av dem ha egne dataprogram også. Huff. Forresten så har RSS og lignende blitt laget for å dra innhold ut av forskjellige strømmer og samle det. Så  kommer apps og deler det tilbake til steinalderen. Dobbelthuff. Det er nok mer fremtid i RSS enn i magasinapps.

Det bør ikke komme som noen overraskelse, men det er rett og slett ikke plass til like mange betalte innholdsleverandører i fremtiden som i fortiden. Dette skyldes enkelt og greit at det publiseres tusenvis av ganger så mye innhold i dag enn for 20 år siden. Det konsumeres langt mer innhold i dag enn for 20 år siden også, men på langt nær så mye mer som det publiseres. I tillegg blir oversettingsmotorer stadig bedre, og vips så er hele verdens innhold lesbart for hvem som helst. Da er vi oppi millionvis så mange ganger innhold som er tilgjengelig for samme leseren som for 20 år siden.

Døende magasiner kommer til å dø, og apps eller ei endrer ingenting av det. Leserne blir tilfredsstilt av noen få betalte, og svært mange gratis kilder.

Fylkeskommune sparer millioner, og de som ikke tjener millioner er skuffet

Det er ikke så rart. Det er en gullgruve å drive salg av proprietær IP-telefoniløsninger, og det må være leit å ikke få solgt gullet.

Men for kunden, som er skattebetalere, er det jubel hver gang man får gull for halv pris.

Saken gjelder Akershus fylkeskommune sin IP-telefoniløsning som har vært oppe til anbud og nå skal kjøpes av Telekompetanse. Det er noen uker siden Computerworld skrev om saken (forresten psst, Computerworld; det heter ikke Asterix), og i dag kommenterer Geir Kalleberg fra Datametrix saken. For ordens skyld, Datametrix er et av de firmaene som leverer proprietære IP-telefoniløsninger og som da ikke for solgt sin løsning til Akershus fylkeskommune.

Kalleberg skriver i sin kommentar

I det aktuelle anbudet ble det særlig vektlagt åpne standarder og pris. Hvorfor fri programvare skal vektlegges – rent ut settes som krav – i en offentlig anbudskonkurranse, er mildt sagt tankevekkende.

Åpne standarder og pris er vel alle nå blitt enige om at er kriterier som er viktige å vektlegge i anbud til det offentlige. Og at det er tankevekkende at fri programvare kan vektlegges i en offentlig anbudskonkurranse er jeg helt enig i er tankevekkende. Bare at jeg nok får stikk motsatte tanker enn selgere av proprietær programvare. Jeg tenker at det var jammen på tide. Endelig er prosessen med å spare skattebetalerne for millioner i gang.

Det er ikke noe galt i å sette fri programvare som krav i en anbudskonkurranse, det er opp til hva slags produkt man ønsker å kjøpe inn. Butikken kan ikke bli sinna på bakeren for at bakeren ikke kjøper brød, når det er en oppskrift på brød bakeren vil kjøpe. Sånn er det med det.

Forresten så var det så vidt jeg kunne forstå ikke et absolutt krav til tilbudet at det skulle være fri programvare, men at det ble sett på som en fordel.

Videre skriver Kalleberg

En fylkeskommune bør satse på trygge og kjente systemer som over tid har blitt testet ut og evaluert av høyt kvalifiserte it-utviklere – og ikke minst at det finnes dokumentbare gevinster.

Igjen er jeg helt enig. Og det gjøres jo i dette tilfellet også, da IP-telefonisystemet Asterisk har blitt testet ut og evaluert av høyt kvalifiserte it-utviklere og det finnes dokumenterbare gevinster. Dette finner leseren her nok frem til selv,  men ta med et eksempel da. Det amerikanske forsvarets soldater i Irak (pdf). Flere saker finner man her.

Det er altså ikke noe gutteromsprosjekt av en programvare som skal kjøpes inn. Det er ingen grunn til å være redd.

Så kommer en litt merkelig påstand:

Med fri programvare må man selv, eller gjennom en tredjeparts leverandør, stå for utvikling, sikkerhet, service og driftssupport.

Hm? Hva skjedde med andrepart? Systemet som Fylkeskommunen kjøper inn blir levert av en leverandør. Det er ikke sånn at IKT-avdelingen i Fylkeskommunen finner frem notepad++ og skal snekre denne løsningen selv.

Jeg ønsker Akershus fylkeskommune lykke til med løsningen, jeg tror de kommer til å bli fornøyde. Det nesten mer spennende er hva som skjer når neste fylkeskommune her i landet skal kjøpe inn lignende system 🙂

Stuxnet – kjør konspirasjonsteori

Irans atomanlegg har blitt infisert av en datamaskinorm. Det er ormen Stuxnet, som har herjet siden juni i år. Stuxnet er ganske interessant ondvare. Det er altså det som på folkemunne kalles et virus, bare at de som jobber med sånt kaller det for en orm. Ormen Stuxnet ligner ikke noe av det vi tidligere har sett av ondvare. Vi skal ikke se bort fra at det tidligere har vært lignende ormer, men vi har i så fall ikke sett dem.

Det som er spesielt med Stuxnet er for det første kompleksiteten til ormen. Den er skrevet i flere programmeringsspråk, og den utnytter mange sikkerhetshull til Windows på en gang. Joda, vi har sett det før, men denne gangen er det foreløpig hele fire sikkerhetshull som utnyttes.

En annen svært spesiell vri er at Stuxnet er i stand til å overvåke PLC, og til og med omprogrammere dem! For de som ikke henger med der, så er det snakk om at denne ormen kan overvåke datastyrte prosesser i fabrikker, eller atomanlegg for den del, og til og med endre disse prosessene. Kort fortalt – De som har kontroll over Stuxnet kan fjernstyre Iranske atomanlegg. Nice? [edit] Åkei da, så er fjernstyring ikke mulig uten nett – så dette anlegget kan ikke fjernstyres. Bare en rekke andre anlegg av ymse slag som tilfeldigvis skulle ha både nett, Windows og de aktuelle PLC.

DA er det på tide å kjøre konspirasjonsteoriene. En datamaskinorm av dette slaget er ikke laget av guttunger som vil ha det gøy. Denne ormen er laget av passe hardcore programmerere, antakeligvis godt betalt av noen. Hvorfor de antakeligvis er godt betalt? Jo, rett og slett fordi disse sikkerhetshullene som utnyttes er hard valuta blant hackere – og man blåser ikke hele fire sikkerhetshull på en gang uten gode grunner (eller gode penger).

Stuxnet inneholder i tillegg en god oppdateringsrutine, som gjør at den kommer til å leve en stund. Vi har ikke sett det siste til denne ormen. Hvem som står bak, og hvorfor kan vi bare spekulere i. Får vi noen gang vite det? Med fare for å gjenta meg selv til det kjedsommelige: Har noen nok ressurser er det ingenting som er umulig av inntrengning i datasystemer. VIL noen eie deg, er du eid. (Kjør paranoia også, i tillegg til konspirasjonsteori)

Det som bekymrer meg aller mest av dagens nyheter er at Iranske atomanlegg drives av Windows. #snekrebomberom

WikiLeaks ser etter en kopi for analyse
Wikipedia om Stuxnet

Tidligere postet om ondvare:
Slik fjernstyrer ukrainske hackere politiets datamaskiner
Datasikkerhet er en vits, bruk hjelm
Ondsinnet programvare for linux

Det lønner seg å investere i fri programvare :)

Leser på digi.no i dag en interessant kommentar av Arild Haraldsen ved navn “Lønner det seg å investere i fri programvare?” Kommentaren viser til en stortingsmelding og til Friprogsenteret som tidligere har slått fast at investeringer i fri programvare vil lønne seg. Deretter kommer kommentaren frem til en undersøkelse som skal presenteres senere i høst og presenterer den slik:

“En undersøkelse i kommunesektoren gir et noe mer nyansert bilde.”

Men gjør den det? Nå har jeg lest kommentaren flere ganger og her er mine kommentarer.

“Fri programvare kan hevde seg i konkurransen når en kun legger vekt på bedriftsøkonomiske begrunnelser”

All, right – det lønner seg hvis man ser på det økonomiske.

“Dette forutsetter at brukeren er inneforstått med en dreining i driftskostnader fra lisens- til utviklingskostnader”

OK, kostnader flytter seg – det er naturlig. Særlig i og med at lisenskostnader er en saga blott.

“Utfordringen ligger i at dette kolliderer med leverandørenes forretningsmodell”

Jada, det stemmer nok det. Men hvis det etterspørres fri programvare vil leverandørene endre sin forretningmodell deretter. Ingen som selger bananer hvis alle vil ha epler.

“Det som kundene vektlegger som «nettverks»- eller «spredningseffekter» oppfattes som trussel for leverandørenes totale inntektsstrøm”

Yey, nå snakker vi! Leverandørenes totale inntektsstrøm står direkte i ledetog med kundenes totale utgiftsstrøm.

“Programvareutvikling kan ikke lenger sees på som et produkt, men som en prosess. Programvare er ikke lenger noe som utvikles i de lukkede (bedrifts)rom, men i samarbeid, og hvor kundedeltagelsen er viktigste elementet.”

Samarbeid og kundedeltakelse. Høres helt greit ut for meg.

“Men allikevel er det langt fra å peke på disse gevinstene, og å realisere dem. Utbredelsen og gjenbruken av fri programvare er begrenset.”

Jepp, utbredelse og gjenbruk av fri programvare er foreløpig begrenset til bare 69 % av kommunene og 100 % av fylkeskommunene. (Kilde:SSB)

Kompleksiteten øker. Innovasjonsaspektet innebærer en samhandling mellom bedriften (kommunen) og leverandøren for i fellesskap å utvikle og skape nye, gode løsninger. Det er i seg selv en utfordring. I tillegg kommer at det skal være en åpen innovasjonsprosess med en 3. eller 4. part, nemlig en annen kommune eller etat.”

Dette er riktig, og viktig å fokusere på. Skal man ta ut maksimalt med gevinster ved bruk av fri programvare er det viktig at det tegnes opp gode samarbeidsstrategier. Hadde vært en fin oppgave for Friprogsenteret og FAD å ta en runde eller to rundt dette.

“Det er lite sannsynlig at ledelsen i alle kommuner vil ha samme fokus til enhver tid.”

Men kanskje to kommuner? Eller tre? Eller kanskje det som er fokus for kommune A i år er fokus for kommune B i 2014?

Min konklusjon er at undersøkelsen, i hvert fall som den ble presentert i digi.no i dag, ikke er mer nyansert enn tidligere meldinger, men fokuserer ytterligere på hva som skal til for å lykkes med fri programvare i offentlige etater i Norge. Stå på, dette går veien! 😀

Tidligere skrevet: Hva kunne vi fått hvis vi la pengene på bordet til utvikling av fri programvare?

Wikipedia vs Store Norske Leksikon

Store Norske Leksikon har meldt fra om at de kommer til å legge ned, og melder samtidig om at staten kan overta snl hvis det drives videre. Staten på sin side melder at dem ikke er spesielt interessert i et underskuddsprosjekt.

I debatten som går videre vises det gang på gang til at Wikipedia, snls største konkurrent, er unøyaktig, ufullstendig og ikke kvalitetssikret av fagfolk.  Dette er visstnok gjengs oppfatning. Det er også gjengs oppfatning at såkalte ekte leksikon er nøyaktige, fullstendige og kvalitetssikret av fagfolk. Særlig forsterkes denne oppfatningen når i dette tilfellet Store Norske Leksikon har et eget merke som kan fortelle oss at artikkelen du leser er nettopp kvalitetssikret. Er dette riktig? Er Store Norske Leksikon bedre og mer nøyaktig enn Wikipedia?

Noen av argumentene mot Wikipedia er korrekte. Hvem som helst kan gå inn og skrive en artikkel. At Wikipedia ikke er kvalitetssikret derimot er direkte feil. Wikipedias kvalitetssikring utføres kontinuerlig, og i stedet for å sette et kvalitetssikret-stempel på artiklene blir de artiklene som ikke holder mål merket.

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å fikse dette.

Wikipedias artikler har ofte referanseliste nederst i artikkelen, og der det mangler referanse er dette merket. For Store Norske Leksikon er referansen forfatteren av artikkelen, og sjelden mer enn det.

Jeg ønsket å teste Wikipedia mot SNL, og lot hver av dem velge seg fem artikler som jeg også da slo opp i det andre leksikonet. For Wikipedias ti artikkelvalg brukte jeg “Tilfeldig side”-lenken til venstre, mens for SNLs ti artikkelvalg oppdaterte jeg forsiden, og klikket “Les mer” på den tilfeldige artikkelen som er valgt.

Artikkel 1, valgt av snl.no: Kunstfiber. SNL og Wikipedia har hver sine vinklinger på temaet. SNL har mer om prosessen og historikken, mens Wikipedia har med forbruk og en utfyllende liste av kunstfiber. SNL har lenket til syntetiske fibre, mens Wikipedia har lenket til mange av de forskjellige typene kunstfiber. Begge artiklene har forbedringspotensial. Likevel er artikkelen i SNL mer omstendelig og dermed går SNL av med seieren i denne runden. Wikipedia – SNL, 0-1.

Artikkel 2, valgt av Wikipedia: Junior-VM i alpint 1996. Wikipedia har en fin artikkel om dette, med liste over resultater. SNL har ingen egen artikkel om dette, og selv nærliggende treff, er noe skrale. Wikipedia vinner denne runden på walk-over. Wikipedia – SNL, 1 -1

Artikkel 3, valgt av SNL, John Goodman. SNL har en kort artikkel, som nevner noen av filmene Goodman har medvirket i. Wikipedia har ingen artikkel om John Goodman, så SNL vinner denne runden. Wikipedia – SNL, 1 -2

Artikkel 4, valgt av Wikipedia, Moksja. Wikipedia presenterer kort den russiske elven, med kort og nøyaktig informasjon om beliggenhet, størrelse med mer. SNL  har ingen artikkel om Moksja. Wikipedia – SNL, 2-2

Artikkel 5, valgt av SNL, Henrich von Kleist. SNL skriver om Kleists liv, og nevner noen av Kleists verker. Wikipedia har med flere verker, men mindre om Kleists liv. Wikipedia merker sin artikkel som “kort eller mangelfull”, mens SNL merker sin artikkel for “kvalitetssikret”. Til tross for at Kleists liv er viktig, går poenget til Wikipedia for å ha med flere av hans verker. Wikipedia – SNL, 3-2

Artikkel 6, valgt av Wikipedia, Brice Feillu. SNL har ikke artikkelen. Wikipedia – SNL, 4-2.

Artikkel 7, valgt av SNL, Simone de Beauvoir. Det interessante med denne artikkelen er at den inneholder motstridende opplysninger. I følge snls “kvalitetssikrede” artikkel ble boken Le sang des autres utgitt i 1944, mens i følge Wikipedia ble den utgitt i 1945. Siden artikkelen hos SNL er kvalitetssikret sitter vel selveste leksikonet på fasit. Har vi endelig funnet en av de feilene som Wikipedia er så beryktet for? For å finne svaret må vi sjekke andre kilder. Jeg ringer Frankrike, men innser brått at jeg ikke kan fransk og slår over på tullefransk. “Bla bli blus le bli bluh?” spør jeg, men blir bare møtt med uforstand. Ny metode må prøves. Bibsys har heldigvis slike opplysninger, og der står det 1945. Hva? Har Wikipedia rett, og kvalitetssikrede SNL feil? Det kan ikke være, for da ville det bety at “Kvalitetssikret”-stempelet ikke er verdt noen ting. Kanskje det heller er bibsys som også tar feil? Flere kilder må sjekkes. Jeg sjekker franske litteratursider opp og ned, og finner samme svaret. Wikipedia har rett, og Store Norske Kvalitetssikrede Leksikon har feil. 5-2 til Wikipedia!

Det er omkring her at jeg innser at det er uendelig kjedelig å skrive denne bloggposten. Det er sikkert like kjedelig å lese det, så jeg vurderer å slette hele greia. Lar den ligge i “Utkast” sammen med alle de andre bloggpostene som aldri ble ferdig. Tar en ukes pause. Helt til jeg igjen leser på trykk:

Det er ingen tvil om at SNL er et bedre leksikon enn den norske utgaven av Wikipedia.

Setter kaffen i halsen. Er det ingen tvil? Har noen testet artikkel for artikkel? Jeg må gjennomføre prosjektet, uansett hvor kjedelig det blir.

Artikkel 8, valgt av Wikipedia, Husleietvistutvalget. Gudbedre. Nevnte jeg kjedelig? Åh, vel.. Wikipedia har en kortfattet presentasjon. SNL likeså. Ellers? Jo, begge har utelatt at husleietvistutvalget fra 1. januar 2009 ble permanent! Skam på dere, ingen får poeng!

Artikkel 9, valgt av SNL, Rømskog kommune. Wikipedia og SNL har forholdsvis like artikler. Wikipedia sin er oppdatert på folketall, mens SNL sin har gammel data der. Wikipedia har mer nøyaktig areal (183,14 kvadratkilometer mot SNL sin nedrundet til 183) Observerer også at på Wikipedia er tømmersaksen i kommunevåpenet grå, mens på SNL er den hvit. Hvit er direkte feil! Det står altså i den offisielle beskrivelsen for kommunevåpenet  at tømmersaksen skal være i sølv. For mest oppdaterte tall og høyest nøyaktighet, og ikke minst mangel på en faktafeil vinner Wikipedia runde 9. Stillingen er nå 6-2 til Wikipedia når det gjenstår en runde.

Artikkel 10 (endelig!), valgt av Wikipedia, elbil. Morsomt oppslagsord og overraskende mye informasjon på begge leksika. Wikipedia presenterer en imponerende artikkel! SNL sin, oppført som “Elektrisk bil”,  er også god, men når dessverre ikke opp på Wikipedias nivå.

Wikipedia vant denne testen 7-2 altså. Det kan hende en annen test ville gi et annet resultat. Jeg fant to faktafeil i SNL, så da utfordrer jeg deg til å finne en konkret faktafeil i Wikipedia. Jeg tar gjerne mot kommentarer.

Edit: Allerede før det har gått to år kommenterer sjef for Store norske leksikon denne bloggposten og hevder å kunne kreve et poeng til SNL for å ha rett i hvordan våpensjold skal fremstilles. Av en eller annen uforståelig grunn så er det ifølge Riksarkivet rett å fremstille kommunevåpen feil på skjerm og papir, mens det er feil å fremstille disse rett på skjerm og papir. Dog, i samme artikkel er Wikipedia mer nøyaktig enn SNL, så jeg vil ikke gi et helt poeng til SNL for artikkelen. Artikkel 9 bør ende uavgjort, INGEN POENG! Og endelig skår blir dermed 6-2. Til Wikipedia.

Bruker du Microsoft Office Home and Student? Pass på!

Det er fort gjort å bryte lisensvilkårene. Bruker du Microsoft Office Home and Student godtar du vilkårene som sier at du:

  • Ikke kan bruke det til kommersielle aktiviteter
  • Ikke kan bruke det til veldedige aktiviteter
  • Ikke kan bruke det til inntektsbringende forretningsaktiviteter
  • Ikke kan bruke det i offentlige instanser.

Pass på så du ikke lager en plakat med “Redd verden”, “Støtt regnskogfondet” eller lignende. Det er forbudt!

Skrive brev om dugnad i fotballklubben? Ikke med Microsoft Office Home and Student nei.

Så hva kan du gjøre da? Betale kr 2.995,- for en større versjon? Neida, du kan laste ned et fullgodt alternativ, helt gratis. Det heter OpenOffice.org.

Lykke til!