Category Archives: IKT

Blinkejævlene – en bitteliten innføring trådløse nettverks lag 1 for IKT-wannabees

I et trådløst datanettverk har du et aksesspunkt, som kan være integrert sammen med en router, en switch, eller andre nettverksenheter. Du har også datamaskiner eller andre klienter som er tilkoblet aksesspunktet. På det fysiske laget (lag 1 i OSI-modellen) er det i tilfellet trådløst datanettverk elektromagnetisk stråling som sendes og mottas. I et trådløst nettverk er det radiofrekvenser som brukes, og disse elektomagnetiske strålene er akkurat som lys, mikrobølger eller gammastråler, bare på andre frekvenser. Ser man på hele det elektromagnetiske spektrum ser man at synlig lys er en bitteliten del av det, og radiofrekvenser (RF) en annen del.

Wikimedia Commons

En liten forskjell på RF og lys, er jo at RF går gjennom materialer som lys ikke går gjennom, som vegger av tre og papp og slikt. Som en liten kuriositet kan det jo også nevnes at nær-synlig lys, som infrarødt lys har blitt brukt noe i datakommunikasjon, og brukes stadig i fjernkontroller (og Nintendo Wii). Innen datakommunikasjon egner det seg rimelig dårlig, siden det hindres like lett som synlige lys – altså ikke gjennom vegger, og retning må være mot mottakeren.

I trådløse nettverk opererer vi med forskjellige frekvenser, også nummerert med kanaler i de forskjellige nettverksspesifikasjonene, se for eksempel på 802.11b/g som har følgende kanaler med frekvenser:

Wikimedia Commons

Sammenlignet med synlig lys kan vi tenke oss at frekvensene på RF er farger på lyset. Det sitter altså en liten fyr inni aksesspunktet ditt og blinker med blått lys, alt han orker. Han blinker superfort, og er rett og slett en jævel til å blinke. Det er derfor jeg kaller han for en blinkejævel. Lys av, lys på, lys av, lys av, lys av, lys på. Sånn blinker han bitstrømmen på lag 1.

Inni datamaskinen sitter det også en blinkejævel som ivrig noterer blinkesekvensen fra aksesspunktes blinkejævel, og blinker tilbake sitt svar. Fortsetter vi vår lysanalogi så ser vi tydelig at hvis man samler mange blinkejævler i samme rom, som alle sitter og blinker med blått lys, så blir det veldig vanskelig for hver enkelt blinkejævel å skille de andre blinkejævlenes lys fra hverandre. Det kan også være vanskelig å skille lilla med litt mer blått i fra lilla med litt mer rødt i. Som vi ser av tabellen her må vi altså fem kanaler opp for at det ikke skal være noe overlappende i det hele tatt. Har du derfor plassert to aksesspunkt i nærheten av hverandre, er det lurt å skille med fem kanaler hvis man har mulighet til det, og ellers plassere aksesspunktet på en så ren kanal som mulig.

Med tillatelse fra gauteweb.net

Det er desverre en ganske utbredt misforståelse at denne regelen ikke gjelder hvis man har flere aksesspunkt med samme SSID (navnet på det trådløse nettverket) – men tenk på blinkejævlene! Dem må jo ha renest mulig farger å forholde seg til. Èn klient snakker med bare ett aksesspunkt om gangen uansett, så det er bare ulemper med å ha to aksesspunkt i nærheten på samme kanal.

For Android (telefonen som alle IKT-wannabees burde ha) finnes det et dataprogram som tydelig viser kanaler som er i bruk i nærheten, og samtidig viderefører fargeanalogien. Dette kan du lese mer om på gauteweb.net – Nettverksnerding med Android.

Hvis det var noe som var uklart, eller noe du lurer på, så syng ut. Finner du en feil vil jeg gjerne høre om det også 🙂

Død over håndskriften! Leve teksten!

Nyheten i dag om at håndskriften dør kommer ikke som noen nyhet. Dette har ligget i kortene i ti år eller mer. Tar man seg en liten titt rundt i virkeligheten er det stort sett ett sted håndskrift fortsatt benyttes, og det er i skoleverket. Timesvis uke etter uke, år etter år sitter elevene og tegner bokstavene sine. Gjerne en strafferunde med skjønnskrift hvis man ikke har helt teken på det. Da er det “viktig at eleven øver på skjønnskrift”. Opp til syvende trinn gjerne. Bokstavrekker med bølger, runde på runde.

Ja takk til død over håndskriften sier jeg! Godt å bli kvitt den. Jeg slår gjerne et slag eller to for å bli kvitt den raskere.

Mens teksten lider. Fokuset på å skrive tekst, med et godt språk og et godt innhold er man såvidt innom. Det er jo ikke tid til særlig mer, for selve skrivingen tar så lang tid. Det tar gjerne et år eller mer bare å tegne bokstavene såpass at dem er leselige – deretter skal dette øves og terpes på, selv om det er en forsvinnende liten andel som til slutt skriver så pen håndskrift at den er noe verdt.

For hva brukes håndskriften til utenom i skolen? Den brukes til å skrive handeliste (nå i dag, men ikke om 20 år), gule lapper til seg selv og andre på kontoret (nå i dag, men ikke om 20 år), og til kunst. Det eneste området håndskrift vil være noe verdt i fremtiden er innenfor kunsten – og til det har vi et eget skolefag som er langt bedre egnet enn norskfaget. Håndskriften passer naturlig inn i kunst- og håndtverk, og de som er spesielt interesserte og spesielt anlagte kan bruke mer tid enn pålagt.

I norskfaget er håndskriften stort sett bare til heft og ulempe. Dette synes veldig godt når man i voksen alder setter seg ned og jobber med en tekst. Oj, jeg glemte ett ord – skal jeg viske ut halve siden for å pakke det inn? Ops, jeg har en skrivefeil med penn, skal jeg ikke ha muligheten til å rette det opp? Blanko? Ærlig talt – det er ikke mye pent. Og er det ikke pent, hva var vitsen med håndskrift da egentlig? Hva slags læring om tekst og innhold er det i dette?

Jeg mener at vi må ha inn tekstbehandlig og retteprogram fra første klasse. Enkle barnlige dataprogram for å lære seg touch. Touch er viktigere enn blyantgrepet for de aller fleste når dagens skoleelever blir voksne.

Hva om elevene kan lære seg å finne informasjon på nettet, og drøfte det de finner før dem har kommet seg opp på videregående eller høgskolenivå? Jeg mener alle elever, både motorisk sterke eller svake, språklig sterke eller svake og de som sliter med lese- og skrivevansker vil ha fordeler av å få håndskriften ut av norskfaget, og få skrive på datamaskin fra starten.

Jeg tror vi må få inn et fokus på målet. Målet er at dagens elever skal ut i arbeidsliv, og allerede finnes det ikke et eneste yrke utenom estetiske fagretninger hvor det skrives for hånd. Det skjer ikke, ikke engang om datamaskinen streiker, at de som jobber ved statistisk sentralbyrå setter seg ned og tegner tabeller for hånd og skriver inn data. Det skjer ikke at en forsker publiserer en håndskrevet forskningsrapport. Årsaken til dette er akkurat den samme som årsaken til at håndskriving må ut av norskfaget; det tar for lang tid og er for lite fleksibelt til å kunne brukes.

Jeg kunne ført en argumentasjon for at fokus på rettskriving kommer til å gå samme veien. Det vil sikkert en eller annen forsker kunne si noe om om en ti års tid.

Mener du noe om dette vil jeg gjerne høre det, og om du ikke pleier å skrive tekst med tastatur kan du sende meg et håndskrevet brev, så skal jeg skanne det inn 😉

“Jeg skjønner ikke hvorfor datamaskinen har blitt så treg”

Se der ja! Da har jeg fått inn en datamaskin med Vista, utgått norton som hverken lar seg avinstallere eller reinstallere, Security Tools, Antivirus 2009, 2010, 2014, totusenogsyttito og Anti-Anti. LimeWire, Downloader programs pro, google toolbar, yahoo toolbar, microsoft toolbar, smør-og-brød toolbar, toolbar toolbar, rompa toolbar og litt småting til. Til sammen rundt hundre prosesser som kjører når man gjør ingenting. Hvorfor, HVORFOR, er denne datamaskinen så treg??

Flere nettverkskonfigurasjoner i Ubuntu

Når du flyr rundt om kring og må endre på nettverksoppsettet rett som det er ønsker du deg fort å kunne lagre oppsettene. Med Ubuntu er dette såre enkelt.

Høyreklikk på Nettverksikonet og velg Rediger tilkoblinger …

RedigerTilkoblinger

Klikk Legg til

LeggTilNettverkstilkobling

Gi tilkoblingen et navn, Fjern haken for Automatisk tilkobling og sett riktige IP-innstillinger.

IPv4innstillinger

Så kan du bare klikke på den nettverkskonfigurasjonen du trenger når du trenger det.

NettverkslisteBare trykk på knappen, så virker det. 🙂 Lykke til!