Category Archives: Humor

Kule glatte sko og kaffe

Vi skulle pakke oss ut i en fei som vanlig og siden minstejenta løpte til bilen uten å ta med seg hverken sekken eller svømmebagen lastet jeg meg selv opp med min egen sekk på ryggen, lett henslengt over ene skuldra slik som vi tøffe gutta som ønsker oss en ryggskade bærer sekken, jentungens sekk og bag i ene hånda, og den vante kaffekoppen i andre hånda. Klart det går –  dette er en helt normal pålasting for en bortearbeidende pappa.

Akkurat i dag bestemte jeg meg for at jeg var lei vintersko, så jeg tok på meg de kule glatte skoene i stedet. Ganske så fin var jeg, med nyvasket bukse, og en ikke like nyvasket, men fortsatt forholdsvis ren jakke.

Rett utenfor trappa ligger det nok en del snø. Det vil si det lå en del snø der, som i løpet av helgen med noen få varmegrader på dagtid har sunket litt sammen og fått en noe mer isete konsistens.

Det gikk bra lenge, nesten et helt skritt, før jeg merket at beina var de to høyeste punktene på kroppen. Jeg har plukket opp noen triks av å ha sett på skihopperfilmer i svart/hvitt fra gamledager og forsøkte å korrigere flygningen for å lande mest mulig stilfullt. Og ikke minst for å forsøke å ikke knuse datamaskinen eller hjernen – som i dette tilfellet var det mest verdiifulle jeg hadde med meg. Mens denne korrigeringen pågikk, ble det meste av kaffen sølt omkring opp i lufta, og en usansynlig stor mengde av den kom ned på meg igjen, ganske treffsikkert ut over den rene buksen, og litt på den mindre rene jakken. Det er utrolig mye kaffe i en kopp når man tar det utover på den måten. Den ene kule glatte skoen fikk også en dæsj. På ett eller annet tidspunkt her slapp jeg nok også koppen, så den traff til slutt trappen med en velklingende knuselyd.

Et slikt lite uhell kan ikke stoppe en pappa fra å komme seg til skolen og jobben, men jeg måtte jo plukke opp glassskårene og skifte til en i det minste litt mindre synlig møkkete bukse. I stedet for å plukke glasskårene opp forsiktig og pent sånn som man vanligvis skulle tro var mest fornufig å gjøre, kjørte jeg ene fingeren rett mot en spiss liten glasskårtupp og gnidde den litt mot denne spisse lille tuppen. Nå var det blodsøl også.

Fin dag.

“Jeg skjønner ikke hvorfor datamaskinen har blitt så treg”

Se der ja! Da har jeg fått inn en datamaskin med Vista, utgått norton som hverken lar seg avinstallere eller reinstallere, Security Tools, Antivirus 2009, 2010, 2014, totusenogsyttito og Anti-Anti. LimeWire, Downloader programs pro, google toolbar, yahoo toolbar, microsoft toolbar, smør-og-brød toolbar, toolbar toolbar, rompa toolbar og litt småting til. Til sammen rundt hundre prosesser som kjører når man gjør ingenting. Hvorfor, HVORFOR, er denne datamaskinen så treg??

Svar på DM fra PS

God morgen!

Norsklæreren i meg våknet før min motforestilling til å kommentere reklame:

Patriot minne penn
– Det heter minnepenn.

Ekstremt rask minnepenn på 8GB. Sikker og trygg metode for transport av filer og annen data.

* 200X hastighet
* 8GB kapasitet
* Gummi beskyttelse
– det heter Gummibeskyttelse
* Nakke snor
– det heter Nakkesnor

🙂
Med vennlig hilsen
Tor Arne Pedersen

Ett ord, sammensatt av to

Norsk er et kult språk. Vi kan ta to ord og sette dem sammen, og i mange tilfeller får vi et helt vanlig norsk ord igjen. Rent prinsipielt så mener jeg ingen kan ha noe slags eierskap til et ord, sammensatt av to, selv om man skulle være førstemann til å bruke ordet.

For å sikre at sånt tøys aldri skjer igjen, har jeg laget et skript som setter sammen alle ord i en liste, med alle andre ord i den samme listen.

for i in $(cat ord.txt) ; do
    for j in $(cat ord.txt) ; do
        echo $i$j
    done
done

Jeg kjørte denne på en norsk ordliste. Jeg tok meg ikke bryderiet med å strippe vekk allerede sammensatte ord, så noen ord har blitt sammensatt av flere. Nå ble utfilen her på ca 2TB, så jeg får ikke postet hele her, men hvis noen kan låne meg den serverplassen, så utgir jeg herved denne nye ordlisten med de vilkårene at alle kan bruke alle ordene fritt som de selv ønsker.

– men jeg lagde de fleste ordene først.

En gang hadde vi papiraviser

Det som jeg lurer mest på er hvor i prosessen det som skrives i papiravisen blir viktigere eller bedre enn det som skrives på nett? For altså, jeg leste denne kommentaren på nett, mens mange andre har kanskje lest den på papir. Det er vel for at jeg leste den på nett at den var så dårlig? Dårlig? Ja, beklager hvis jeg fornærmer forfatteren, men når man som journalist ikke blander nok fakta sammen med fiksjonen så blir det dårlig.

Det kan jo hende at i papirversjonen var lagt litt mer journalistisk arbeide til verks, og undersøkt om papiravisen var enklere å distribuere enn nettavisen, om papiravisen var enklere å gjøre oppdateringer og endringer på, eller om papiravisen skapte mindre avfall. I så fall lurer jeg på hva som skjer når forfatteren finner ut at det finnes en ting som kan ta tekst fra papir og INN PÅ NETT! HJEEELP!

Mine første tre reaksjoner på kommentaren:

  • Oj, han her burde ha parkert skrivemaskinen snart..
  • De beste langdistansesamtalene får du på telegraf
  • Hehe.. minner meg om svigermor i 1996, da hun måtte skrive ut for hver fylte skjerm.

Forresten så syntes nå jeg at de fleste sakene på forsiden i dag hadde passet bedre på facebook enn i en papiravis, men så slapp jeg da heldigvis å kjøpe det som ville blitt papiravfall i løpet av få timer for å få med meg nok om det.

Jeg parkerer hele greia under humor, for det blir jo ganske komisk. Hvis du vil lese noe vettugt om emnet kan du lese Slik blir fremtidens journalistikk av Anders Brenna. Du bør også få med deg wikipedias artikkel om Disruptive technology.