Category Archives: Humor

Juhu, DVD

Du vet da du får en DVD i gave som du får skikkelig lyst til å se og du setter den på med en gang, bare at etter et kvarter så begynner filmen å hoppe og hakke og etter noen minutter med hopping og hakking så stopper hele filmen opp? Og du tenker at det sikkert er noe møkk i DVD-spilleren så du tar og renser den, men etter rensing så får du bare sett et kvarter til før det hopper og hakker igjen og du tenker at det sikkert er noe galt med DVD-spilleren? Og du prøver med flere andre DVD-spillere og får sett bare litt og litt av filmen helt til du helt tilfeldig i en halvveis aggressiv tilstand finner ut at filmen spiller helt fint i DVD-spilleren på den bærbare datamaskinen om du trykker relativt uansvarlig hardt med tommelen nederst i venstre hjørne, rett over der hvor DVD-spilleren sitter på datamaskinen? Og siden du ikke klarer å sitte sånn med tommelen i over en time, så du prøver å legge samme uansvarlige harde trykk på den bærbare datamaskinen med hæla, et par tunge bøker, en bladkurv, et stuebord og et par andre datamaskiner uten at noe av det gjør samme nytten som tommelen?

Vel, du kan prøve å snu den bærbare datamaskinen opp-ned. Det funka for meg. Det siste kvarteret fikk jeg se hakkfritt. Juhu!

En frekk, bedrevitende kommentar om private meldinger i timeline på Facebook

Det oppdateres enda statuser på Facebook hvor det står at dine private meldinger er lagt ut på tidslinjen. Her har jeg støttet Øyvind Solstad i at dette neppe er tilfelle, og at om det er, så bør en eller annen av de titusener som mener at dette er tilfelle svært gjerne publisere 1) en anonymisert/sladdet versjon av meldingen som ligger på tidslinjen og 2) den korresponderende facebooknotifikasjonen som vedkommende antakeligvis fikk på epost på den tiden, (det snakkes om 2007-2011) hvor det står at “xxx has sent you a message”. Helt nøyaktig hvordan man kan fremsette bevis for at dette er tilfelle får du lese på Solstads blogg.

Helt uavhengig av hva man mener, selv om jeg mener at dette er ikke noe særlig å mene noe om så er det klart at om du tenker at du kanskje kan ha sendt eller mottatt snuskete eller andre meldinger av svært privat art tidligere, så kan det faktisk ha noe for seg å sjekke om det ligger ute. For det kan jo hende at det ligger ting på tidslinjen din som ikke burde ligge der. Ja, og om du har hatt innfatning med svært private meldinger i (internett)gamledager og er 100 % sikker på at du kun har hatt innfatning med disse meldingene i Facebook sitt grensesnitt for private meldinger så holder ikke det. Jeg har sett folk i denne debatten som har vært opp til ti tusen prosent sikker på at meldinger har vært sendt som private meldinger!

Det er forresten mange som også mener at dette ikke var en særlig heldig endring for Facebook å gjøre. Det kan støttes. Særlig siden Facebook sitt brukergrensesnitt (og brukere) var litt umodne på den tiden. For eksempel gikk det jo ikke an å kommentere et innlegg, man brukte rett og slett vegg-til-vegg. Til alt.

I og med at flere av oss som er kanskje litt mer enn gjennomsnittet opptatt av tekniske ting, herunder Facebook, har vært bittelitt påståelige i at denne etterhvert mye omtalte såkalte feilen til Facebook neppe er tilfelle, så har det endt med at noen har blitt kalt bedrevitere på kanten av frekke. Om det var myntet på meg, eller Solstad, eller noen helt andre med samme syn på saken – det vet jeg ikke. Men jeg tenkte at siden det først var sånn at man kanskje kunne bli oppfattet som en frekk bedreviter, så kan man kanskje like gjerne VÆRE en frekk bedreviter. Så sånn går dette nå. Om du er i faresonen for å få hjerteinfarkt av frekke bedreviterkommentarer, så gå tilbake der du kom fra omtrent nå for jeg er i ferd med å gå over i frekk bedreviter-modus.

Nei, Facebook har helt definitivt ikke publisert dine private meldinger. Mener du det tar du rett og slett feil. Om det hadde vært tilfelle hadde 1) det vært oppdaget til nå og 2) en eller annen av de titusener som påstår det kunne bevise det i henhold til Solstads blogg.

Mener du fortsatt at du og dine venners meldinger fra private meldinger har blitt publisert fordi du ser at det ligger meldinger ute der som ikke burde ligge der, så gosh, du og dine venner visste virkelig ikke hva dere drev med på den tiden.

Og til sist så må jeg bare få komme med den ultimate frekke bedreviter-kommentaren. Hva var det vi sa? Husker du ikke? Du som husker så godt at du fikk meldingen privat? Jo, vi sa, TO ting. Det ene var at “en gang på nett, alltid på nett”. Dette sa vi fra slutten av nittitallet og oppover. Og det andre vi sa at du ikke måtte legge ut private ting på veggen til folk. Og dette skjønte du på først nå om du i det hele tatt skjønte det? Eller skylder du fortsatt på Facebook? Skjerpings.

Fronterfnatt

Jeg prøver å like Fronter. Nja, det var kanskje å ta i litt. Jeg prøver å bruke Fronter uten å bli så irritert at jeg ødelegger datamaskinen min. Barneskolen bruker det, og som (på papiret) engasjert pappa må jeg nesten følge med på fronter. Jeg må i det minste stikke innom der en gang i uka eller måneden synes jeg. Eller minst akkurat idet jeg er på vei til foreldremøtet.

“Dagens”. Det er den greia som er et slags startbilde. Om det er skolen selv eller fronter som har bestemt hvordan den skal se ut som standard vet jeg ikke, men den er ubrukelig. Det kreves, etter innlogging, 3 klikk for å komme inn på et rom. Det hadde vært greit om jeg hadde for eksempel tusen rom å tenke på, men jeg har 3. Ett klikk burde holde i massevis. Nå kan heldigvis dette tilpasses.

“Tilpass dagens”. Det er der hvor jeg heldigvis kan endre utseendet på “Dagens”. Nå har jeg kålet så lenge rundt inni dette verktøyet at jeg ikke aner hvordan det egentlig så ut. Ikke finnes det noe “tilbakestill”-knapp heller. Og ingen predefinerte visninger. Har du først begynt å redigere inni her så må du regne med å tilpasse resten av dagen etter “Tilpass dagens”.

Nå kan det hende at utvikleren av Fronter påstår at det er noen predefinerte visninger der. Fordi det er jo noen firkanter hvor det står 1 eller 1 og 2 ved siden av hverandre eller 1 over og 2 og 3 ved siden av hverandre under eller 1 over og 2 og 3 under ved siden av hverandre eller 1 over og 2 og 3 ved siden av hverandre i midten og 4 nederst.

Disse tallene i firkantene, det er ikke verktøy som er koblet til disse tallene. Det er “områder”. For verktøyene nemlig, de er deretter igjen tilknyttet hvert område i en liste nedenfor. Og der er kun de verktøyene som var der som standard som er satt av noen og som jeg ikke lengre har kontroll på fordi det ikke går an å tilbakestille og fordi jeg har kålet rundt her så lenge at jeg har pådratt meg fnatt!

End of fnatt, så jeg går løs på saken igjen.

Etter at man har prøvd litt forskjellig firkantplassering så må man begynne å velge hva man skal fylle firkantene med altså. Det er litt viktig. Det er egentlig derfor jeg gikk inn til “Tilpass dagens” i utgangspunktet. Jeg ville ha synlig alle rom jeg har tilgang til og de siste dokumentene fra disse rommene på fremsiden. Naturligvis. Det burde være en selvfølge. Og standard.

For hvert område kan jeg gå inn på et sted hvor det står “Nytt verktøy”. Det er ikke sånn at det er en funksjon for å lage nye verktøy som man kanskje skulle tro ut fra navnet, men en funksjon for å legge til et element. Således hadde knappen hatt godt av å hete “Legg til”, men det får så være.

Og inni der er det listet masse elementer som jeg vil ha. Og jeg kan ha mange! Jeg kan ha alle inni hvert eneste av de 1,2,3 eller 4 firkantene som jeg valgte hvor skulle stå tidligere. Bare et par små ting som jeg sikkert burde tenkt på.

For det første, så velger man kun for det ene tall-firkanten man har gått på “Nytt verktøy” på. Og man kan ikke flytte disse tinga. Hverken innad i tallfirkanten eller mellom firkanter. Vil man ha ting i en bestemt rekkefølge må man gå inn her for korrekt firkant (selvfølgelig) og legge til ett og ett og lagre mellom hver gang slik at ikke fronter tar det i den rekkefølgen de har listet det inni dette verktøyet. Og skal du ha det i en annen firkant, da må du bare slette det og så gå på den andre området som representerer firkanten for å legge det til på nytt der i stedet.

Dette kan virke litt tungvindt.

Men nå er jeg i mål!

Jeg har fått valgt “Tilgang til rom” som etter beskrivelsen skal “Viser alle rommene du har tilgang til.”, jeg har fått valgt Arkiv som “Viser siste elementer som er lagt inn i Arkivet fra rommene du er medlem av”. “Dokumenter” som “Viser de siste dokumentene fra rommene du er medlem av”.

Problemet er bare det, at “Tilgang til rom” viser bare ett av de rommene jeg har tilgang til. Jeg kunne fått til å legge til et felt som viser mine favorittrom dog. Bare at jeg da måtte gå på et helt annet sted og huke av for hvilke av de rommene jeg har tilgang til som er mine favorittrom. Og det er jo alle.

Og “Arkiv” og “Dokumenter” viser ingenting.

Ahaha, dumme meg. Jeg må jo selvfølgelig, etter at jeg har lagt til disse tingene klikke meg inn på de i listen over firkanter nedenfor firkantene for å stille inn hvor mange elementer de skal vise. Og selv om det står 5 elementer der, så betyr det 0. Og om jeg endrer det til 10 elementer, så betyr det to. Og 99 betyr også to. Eller ikke alltid da, for nå ser det ut til at alt betyr null igjen.

*finner en spade og slår i hjel fronter med*

“Sendt fra min iPhone” – hvordan fremstå som evneveik

Hver gang jeg får en epost hvor frasen “Sendt fra min iPhone” dukker opp nederst tenker jeg “Oj, så interessant”. Jeg tar frem en notatblokk og skriver opp at akkurat denne personen sendte akkurat denne eposten fra en sådan enhet. Det er jo svært nyttig for meg å vite hvilken enhet det ble skrevet på. Neida.

Jeg hører egentlig for meg en evneveik trønder med talefeil som svarer telefonen med “Æ SVAAARE DÆ PÅ MIN NOOOKIAAAA” hver eneste jævla gang han tar telefonen. Jeg hører for meg en dement solung som sier “Denna ha je kjøft på Kiwi” hver gang han tar frem en smakløs Synnøve Finden lett gulost fra kjølskapet. *Jeg har ingenting i mot hverken trøndere eller sulunger altså. Ikke evneveike eller demente heller forresten.

Men hva i all verden er det som får normalt oppegående folk til å ville fremstå som bygdetullingen som hver eneste dag han kommer inn på butikken sier til betjeningen at han kjørte dit i sin Volvo?  I enhver annen situasjon hvor man påpeker slike komplett irrelevante ting hver eneste gang vil man bli innlagt. Eller i det minste såpass uglesett at folk holder ekstra hardt i barna sine når de går forbi huset.

Jeg ser for meg hva slags alvorlig tilfelle av fnatt jeg skulle få om alle utskrifter var merket med “Skrevet ut på en Ricoh”.

Jeg skylder egentlig ikke på de forbrukerne som ikke har lært seg å skifte signatur selv. Jeg skylder på den gigantidioten av en utvikler som tenkte at “Ja! Vi tar og setter inn en standard signatur med fullstendig meningsløst innhold som ingen har bruk for!”. Tosk!

Blogget fra min HP.

Liggesårbot – Automatisk rotering av eldre og andre effektiviseringsmetoder

Jon Hustad, journalist i Dag og Tid har i dag tatt ansvar og lært oss i offentlig sektor generelt, og Unio spesielt, litt om økonomi. Det er et svært hyggelig initiativ, for dette er en sak som er vanskelig for mange.

I et langt innlegg forklarer han grundig hvorfor ansatte i offentlig sektor fortjener mindre lønnsvekst enn ansatte i industrien. Jeg anbefaler å lese innlegget, men altså, kort oppsummert, så er årsaken at ansatte i offentlig sektor er ineffektive.

Vi får til og med servert eksempler på hvor ineffektive vi er. For eksempel lærere, barnehageansatte og spesielt ansatte innen helse.

Det er for å seia det på industrispråket ein rå nedgang i produktivitet på svært kort tid.

Det er jo som Hustad påpeker, at innen industrien så har produktiviteten økt, mens antallet ansatte har gått ned. Innen barnehage og i helsesektoren, så er det motsatt.

Det er på tide at ansatte i barnehager tar seg sammen og lærer litt fra industrien.

Ta for eksempel hvordan man bøyde en stålplate i 1946 og hvordan man gjør det i dag. På samme måte? Neppe.

Jeg ser for meg at man kan utvikle for eksempel en bleieskiftebot. Bot som i robot altså. Barna legges på et rullebånd hver 2. time, sendes inn i en automat som klipper opp de brukte bleiene, spyler, og setter på en ny. Lignende med en matebot, legge i senga-bot og så videre. For ærlig talt, hvis barnehageansatte skulle holdt oppe produktivitetseffektiviseringen på industriens nivå, så burde det holde med en ansatt pr 200-300 barn, og ikke en ansatt pr 3,9 barn som det er i dag. Nå kan enkelte forsøke seg på argumenter som at barn i barnehage er yngre i dag enn i gamledager, men ærlig talt, det er da ikke som om at det som lages i industrien ikke har blitt mer komplisert også.

Innen helse, så har nok tjenestene blitt en del bedre enn før, samtidig som pasientene har blitt flere og eldre og med mer komplekse lidelser. Man bør ikke stoppe en effektivisering av den grunn. På sykehjem for eksempel. En liggesårbot bør være enkel å utvikle. Det er jo bare snakk om å rotere de eldre med jevne mellomrom. Jeg ser for meg dette som et stort rør, kledd med madrass innvendig som gamlingen ligger inni. Så roterer dette rundt i en passe sakte hastighet, slik at gamlingen inni roterer mot. Prototypen kan du se for deg hvis du tar en dassrullkjerne og legger en fyrstikk inni, og snurrer sakte rundt. Dusjebot, matebot og luftebot er også aktuelt på sykehjem. Luftebot trenger strengt talt ikke være mer enn en vifte som blåser kraftig innimellom.

Har DU noen tips til hvordan vi kan effektivisere barnehager og helseomsorgen ala industri? Del gjerne med meg i kommentarfeltet.

Lue?

I dag ble det avslørt spøkelser. Endelig! Jeg skal innrømme at jeg lenge har hatt lyst til å møte et spøkelse. Eller i det minste se eller høre bevis for spøkelser. Så kult det hadde vært. Jeg følger stadig med på TV-programmer som Åndenes makt for å se om de har fått noen på film, men nei. Noen kule filmeffekter har de hatt med, men det er alltid tydelig at det er rekonstruksjon.

I dag ble det endelig lagt ut et lydopptak av et spøkelse. Endelig! Spøkelset sier “hører du meg?”. Lydopptaket ble spilt inn av Norwegian Ghost Hunters og til og med lagt ut av selveste NRK.

Jippi! Første gang jeg hørte lydopptaket kunne jeg høre det. Jeg satt intenst og lyttet etter noen som sa “hører du meg?”, og ja, jeg hørte det! Fortsatt noenlunde imponert, og litt undrende kuttet jeg lyden ned i Audacity, ja det kan forresten du også gjøre for Audacity er gratis. Jeg satte lyden på loop, jeg satte hastigheten ned, jeg fjernet støy og hørte igjen og igjen. Men jeg hørte ikke “hører du meg?” lengre. :(

Jeg er riktignok ingen logoped, men dette spøkelset har rett og slett ingen h’er eller r’er eller m’er eller g’er i spørsmålet sitt. Sier det kanskje “lue?”. Ikke for det altså, hverken l eller u eller e er særlig tydelig heller, så jeg ser ikke bort fra at det er en knirkelyd. Det kan jo kanskje høres litt ut som noe slitt gummi som gnikker frem og tilbake. Omtrent som en rask vindusvisker.

Egentlig, jo mer jeg hører på lydopptaket, det eneste som står igjen av både “hører du meg?” og “lue?” er tonefallet. Ingen lydering av bokstaver overhodet er med.

Pokker.

Kjeks?

Kjeks?

Nei takk.

Kjeks? Ta litt kjeks. Her er fem bokser.

Nei takk, jeg vil ikke ha noe kjeks.

Kjeks? Ta kjeks. Her er ti bokser.

NEI! Jeg vil ikke ha kjeks! Hold opp med å mase om kjeks! Jeg liker ikke kjeks og jeg akter ikke å selge kjeks!

Kjeks! Ta kjeks! Her er 17 bokser! Selg kjeks! Kjeks! Kjeks! Kjeks!

NEI! Jeg nekter å selge kjeks, jeg har igjen kjeks siden forrige kjekssalg og det er umulig å selge 700 bokser kjeks i ei bygd med 1500 husstander når det akkurat har vært solgt mange hundre bokser kjeks i akkurat samme lille bygd.

Kjeks! Det er obligatorisk å selge kjeks!

<klikk> Njet! Jeg vil ikke ha en eneste jævla  boks med kjeks! Jeg er drit lei av å brødfå på folkene som eier Norkak som bare videresender kjeksbokser fra Sverige og tar ut millioner i utbytte og det er sikkert hundre tusen jobber ungdommen kan gjøre som er mer fornuftig enn å selge disse jævla overprisede kjeksene og hvis du prøver å tilby meg en eneste kjeks til kommer jeg til å ta i mot alle 17 boksene bare for å kaste en og en kjeks midt i pannen din og den aller siste sjokoladekjeksen skal jeg stappe oppi den kroppsåpningen som mest matcher fargen så bare drit en jævla lang i å prøve å få meg til å selge mer kjeks! AAARGH! </klikk>

Neida, jeg gjør jo ikke det. Jeg bare høflig forsøker for hundrede gang å forklare at jeg er lite interessert i å selge kjeks som allerede er solgt av fotballgruppa, skigruppa, håndballgruppa, sjakklubben, 4H, Knut og Pers artigklubb, 1. trinn ved skolen, 2. trinn ved skolen, 3. trinn ved skolen og alle andre trinn ved skolen allerede. Folk VIL ikke ha et livs forbruk av kjeks i hus, og foreldre VIL ikke brenne inne med 17 bokser kjeks. Hvordan kan noen tro det?

Norkak AS omsatte for 38 millioner i forfjor. Hvis dette er solgte kjeks tilsvarer det over en million bokser med kjeks. De baker ikke kjeks selv en gang, de videresender bokser med kjeks fra et svensk kjeks-firma. De er to ansatte. Og de tok ut to millioner i utbytte i fjor. Genial forretningside egentlig. Få barn rundt i hele landet til å mase hull i hodet på bestemor og tante for å kjøpe kjeks. KJEKS!

Det MÅ finnes noe mer fornuftig ungdommen kan ta seg til enn å selge kjeks. Som å plukke tomflasker i veikanten. Måke snø, klippe plener, holde privat dataopplæring for gamlinger, telle bjørk eller hva som helst.

BARE LA OSS SLIPPE MER KJEKS!

HilseEivind. En sinna gjesteblogger.

Kjære alle jeg har møtt som har møtt noen andre jeg i løpet av mitt liv har møtt: Jeg skal hilse fra dem alle sammen, til dere alle sammen. Ok? Fint. 

Det er ikke det at jeg er noen grinebiter eller noe, eller jo, det er det også, men det er ikke bare det, og i dette tilfellet er det, hvis det er det, dette tilfellet som gjør meg til grinebiter. Også, altså.

Denne evinnelige hilsingen. For lenge siden var det selvsagt greit. En eller annen stakkar ble sendt fra den ene enden av et kontinent til den andre, til fots, med ulver i hælene og tvilsomme sanitærforhold underveis, og da vedkommende endelig kom frem til bestemmelsesstedet måtte han selvsagt hilse fra personen som hadde sendt ham ut til personen han var blitt sendt til. I disse tilfellene var vel ofte hilsingen selve målet, og det var slett ikke uvanlig at hilseren, eller budbringeren, da, hadde med en helt konkret hilsen i form av et ark. Eller pergament eller papyrus, eller, hvis han var ekstremt uheldig, en steintavle. Men altså et budskap.

Dersom han ikke var heldig nok til å bli slått ihjel umiddelbart etter ankomst, måtte han vanligvis returnere med en hilsen tilbake til den opprinnelige avsenderen. Enkelte eksepsjonelt uheldige individer tilbragte, i fravær av tilgang på andre og mer effektive kommunikasjonskanaler, store deler av sitt liv med å hilse fra den ene til den andre og tilbake igjen. Og det er her jeg føler et sterkt, og sterkt uønsket, slektskap.

Vi har post. Vi har telefon. Vi har til og med mobiltelefon. Vi har epost og facebook og twitter og sms og mms, vi har BIL, for svingende. Og like forbannet. SAMME hvem jeg treffer som kjenner noen som jeg kjenner, insisterer de førstnevnte på at jeg skal HILSE til sistnevnte. Oftest skal jeg ikke engang si noe konkret, jeg skal bare “hilse”.
– Hei Vindbjart, jeg traff Robert, jeg skulle hilse deg. – Å, da må du hilse tilbake når du treffer ham igjen!
– Hei Robert, Vindbjart ba meg hilse deg. – Å, tusen takk, hils så mye tilbake.
Og så bortetter i det uendelige.

Jeg gidder ikke mer. Jeg HAR hilst, ok? Hvis dere bryr dere om hverandre, så bruk en av de UTALLIGE kommunikasjonskanalene dere har som IKKE involverer meg, og hils til dere stuper. I totusenogelleve, i verdens rikeste land, må vi kunne ha såpass respekt for menneskeverdet at vi ikke tvinger uskyldige medmennesker til å bruke brorparten av sin tildelte sosiale kvote til å bære bud fra den ene til den andre om absolutt ingenting.

Du kan gjerne kalle meg grinebiter. Dette handler om min hilsereise, som er uangripelig siden den er min og bare min og som jeg derfor ikke vil ha hverken kritikk eller argumenter imot. Og hils hjem, for all del.

Det termometeret kan du stikke opp i

Dagen startet bra med at det ble fastslått at det var dobbelt så varmt i dag som i går. 100 % temperaturøkning ble det sagt. Kjapt ble det regnet ut at hvis trenden fortsatte, så ville vi ha 3 758 096 384 grader om en måned.

Så begynner problemene. Ikke klimaproblemene vi får hvis vi oppnår 3 758 096 384 grader om en måned, for det stresser meg egentlig ikke så mye. Problemene med Celsius er det som plager meg. ER virkelig 14 grader 100 % varmere enn 7 grader? Og hvis det er det, er da -7 grader 100 % varmere enn -14 grader? Hvor mange prosent varmere er egentlig 14 grader enn -7 grader da? Dette går dårlig. Det er greit å måle prosentvis økning i nedbørsmengde for eksempel, for den er rimelig håndfast. Relativ endring i temperatur etter Celsius-skalaen derimot, det blir bare rot.

Tidligere har jeg slått fast at 3 varmegrader, det er ikke noe varmt i det hele tatt. Det er dritkaldt. Og da er det jo ganske fjernt å kalle det for varmegrader. Og nå kommer det frem at prosentvis økning eller senkning i temperaturen blir bare rot.

Vet du hva Celsius? Det termometeret kan du stikke opp i ****! (Men ikke trekk noen forhastede konklusjoner ut fra det slik som Fahrenheit gjorde.)

Eneste som hadde noenlunde vett var Kelvin. Og når det gjelder kuldegrader, så burde det være alt under 285 K, for da er det for kaldt uten tungvindt mye klær.

Verdens største fjernkontroll

I går var jeg så heldig at paraboldekoderen tok kvelden. Det var vel femte gang eller noe sånt vi mistet signalene. Sist var det parabolhodet som tok kvelden og jeg skaffet et nytt som ikke passet, så det ble en gaffateip-og-ståltrådløsning. Gaffateip og ståltråd fikser det meste. Uansett tenkte jeg at det var på tide å bytte ut hele greia.

To timer senere driver jeg og pakker opp dekoder og HOLY CRAP for en diger fjernkontroll! Har du sett på maken? Siden jeg er litt lat setter jeg bare inn link til Viasat sitt bilde av den her. Det er nesten ikke plass på bordet! Vi må være to stykker for å skifte kanal, og når vi skal bytte batteri trenger vi jekk. Svarte. Hva skjer egentlig med det? En fjernkontroll er en forholdsvis enkel enhet. Denne har ikke noe skjerm, bare knapper og en IR-LED foran. Altså bare en lyspære, type LED, som blinker i en spesiell sekvens når du trykker på en knapp. Bare at “lyspære” er bittelitt misvisende, siden det ikke er snakk om synlig lys. IR er elektromagnetisk stråling (som lys, radiosignaler, gammastråler etc) med en litt lengre bølgelengde enn synlig lys. (Til de som har paranoia ovenfor elektromagnetisk stråling; BØH! Selv LYS er elektromagnetisk stråling.) En ting som er litt kult med IR er at selv om vi ikke ser det med det blotte øye, så kan CCD-brikker (sånne som er inni digitalkamera, mobilkamera og webkamera) se denne strålingen og vise den som lys. Det funker ikke på alle kamera, da produsentene har en tendens til å sette på et IR-filter for å bli kvitt dette fenomenet. Mobiltelefonkamera har som regel ikke dette filteret. Så – tar du mobilkamera og peker mot fjernkontrollen kan du se lyset. Heh. Forresten, hvis du har et billig webkamera eller noe, så går det som regel greit å mekke vekk IR-filteret. På noen sitter det som en liten plate som bare kan plukkes vekk, mens på andre må du polere det vekk. En knekt fyrstikk i batteridrillen og litt skuremiddel funker. Og er du første gangs fjernkontrollhacker, så husk også at LED er retningsbestemt.

Jeg vet ikke om noen her husker gamledager, da vi hadde fasttelefon. Det er som en vanlig telefon, bare at den sitter fast i en ledning. Vi som ikke hadde noe fornuftig å drive med da vi var barn, kunne bruke puls til å ringe med i stedet for DTMF-knappene. Med puls, så mener jeg å kutte linjen/legge på et bittelite øyeblikk. Fin sport, og skikkelig spennende å se om du kom til den du skulle ringe til. Det som var noe herk var å slå null, for da måtte du legge på ti ganger på rad, kjempefort. *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk* *klikk*

Nå tenker du at jeg sporet litt av, men det har en sammenheng. For i stedet for å ha søtten digre fjernkontroller, så kan man jo bare lage _en_ fjernkontroll, men _en_ knapp – og så sitte med mobiltelefonkameraet og pugge alle blinkesekvensene. Da får vi litt mer spenning hver gang vi skal skifte kanal også. Bare trykk på knappen ;)