Category Archives: Fnatt

Kjeks?

Kjeks?

Nei takk.

Kjeks? Ta litt kjeks. Her er fem bokser.

Nei takk, jeg vil ikke ha noe kjeks.

Kjeks? Ta kjeks. Her er ti bokser.

NEI! Jeg vil ikke ha kjeks! Hold opp med å mase om kjeks! Jeg liker ikke kjeks og jeg akter ikke å selge kjeks!

Kjeks! Ta kjeks! Her er 17 bokser! Selg kjeks! Kjeks! Kjeks! Kjeks!

NEI! Jeg nekter å selge kjeks, jeg har igjen kjeks siden forrige kjekssalg og det er umulig å selge 700 bokser kjeks i ei bygd med 1500 husstander når det akkurat har vært solgt mange hundre bokser kjeks i akkurat samme lille bygd.

Kjeks! Det er obligatorisk å selge kjeks!

<klikk> Njet! Jeg vil ikke ha en eneste jævla  boks med kjeks! Jeg er drit lei av å brødfå på folkene som eier Norkak som bare videresender kjeksbokser fra Sverige og tar ut millioner i utbytte og det er sikkert hundre tusen jobber ungdommen kan gjøre som er mer fornuftig enn å selge disse jævla overprisede kjeksene og hvis du prøver å tilby meg en eneste kjeks til kommer jeg til å ta i mot alle 17 boksene bare for å kaste en og en kjeks midt i pannen din og den aller siste sjokoladekjeksen skal jeg stappe oppi den kroppsåpningen som mest matcher fargen så bare drit en jævla lang i å prøve å få meg til å selge mer kjeks! AAARGH! </klikk>

Neida, jeg gjør jo ikke det. Jeg bare høflig forsøker for hundrede gang å forklare at jeg er lite interessert i å selge kjeks som allerede er solgt av fotballgruppa, skigruppa, håndballgruppa, sjakklubben, 4H, Knut og Pers artigklubb, 1. trinn ved skolen, 2. trinn ved skolen, 3. trinn ved skolen og alle andre trinn ved skolen allerede. Folk VIL ikke ha et livs forbruk av kjeks i hus, og foreldre VIL ikke brenne inne med 17 bokser kjeks. Hvordan kan noen tro det?

Norkak AS omsatte for 38 millioner i forfjor. Hvis dette er solgte kjeks tilsvarer det over en million bokser med kjeks. De baker ikke kjeks selv en gang, de videresender bokser med kjeks fra et svensk kjeks-firma. De er to ansatte. Og de tok ut to millioner i utbytte i fjor. Genial forretningside egentlig. Få barn rundt i hele landet til å mase hull i hodet på bestemor og tante for å kjøpe kjeks. KJEKS!

Det MÅ finnes noe mer fornuftig ungdommen kan ta seg til enn å selge kjeks. Som å plukke tomflasker i veikanten. Måke snø, klippe plener, holde privat dataopplæring for gamlinger, telle bjørk eller hva som helst.

BARE LA OSS SLIPPE MER KJEKS!

Fnatt og latskap. Skript for å lese av telleverk

Jeg får fnatt. Det er kjedelig. Jeg får fnatt fordi jeg er lat, og fordi jeg hater å gjøre samme jobb mer enn 1 gang. Når jeg gjør samme jobb for tredje eller fjerde gang har fnatten og latskapen vokst seg så stor at jeg heller lager et skript for å gjøre jobben.

Telleravlesning på en gjeng med leasede multifunksjonsskrivere er en sånn jobb. Som må gjøres igjen og igjen. Helt til man får fnatt og lager et skript i stedet altså. Et bash-skript. Jeg lager en tekstfil som starter med:

#!/bin/bash

I mitt tilfelle leser jeg vanligvis av tellerverket på skriverens web-interface. Da var det sånn at jeg først må gå til http://ip.adresse.til.skriveren/, altså for eksempel http://10.22.33.44/, og så klikke på en knapp i menyen for å komme inn på telleravlesningen. Denne gangen, i stedet for å klikke på knappen ser jeg bare på hvor lenken fører hen. I tilfellet mitt står det at lenken fører til ../../getUnificationCounter.cgi.

../ betyr ett hakk bak, så ../../ betyr altså to hakk bak. Min link til telleravlesningen er altså to hakk bak fra der jeg står i starten av menyen og så inn til getUnificationCounter.cgi. Etter å ha slettet to hakk bak i adresselinjen og limt inn getUnificationCounter.cgi har jeg adressen http://10.22.33.44/web/guest/no/websys/status/getUnificationCounter.cgi i adressefeltet. Jeg trykker enter for å sjekke om det er korrekt, og siden det er det kan jeg bare kopiere hele adressen inn til mitt skript, som skal gjøre jobben. Skriver inn litt før og etter så skriptet så langt ser slik ut (curl leser web-sider kommandolinlje, og > sender utdata til en fil):

#!/bin/bash
curl http://10.22.33.44/web/guest/no/websys/status/getUnificationCounter.cgi > MinSkriver.html

Siden jeg har ørten skrivere kopierer jeg linja og bare endrer IP-adressen og ut-filen.

Tellerverket vårt skal sendes til leasingfyr@leasingfirma.no, så da zip-er jeg sammen alle utfilene til slutt og sender det av gårde. Automatisk så klart:

#!/bin/bash
curl http://10.22.33.44/web/guest/no/websys/status/getUnificationCounter.cgi > MinSkriver1.html
curl http://10.22.33.45/web/guest/no/websys/status/getUnificationCounter.cgi > MinSkriver2.html
curl http://10.22.33.46/web/guest/no/websys/status/getUnificationCounter.cgi > MinSkriver3.html
curl http://10.22.33.47/web/guest/no/websys/status/getUnificationCounter.cgi > MinSkriver4.html
FILNAVN=telleverk$(date ‘+%d%m%y’).zip
zip $FILNAVN MinSkriver1.html MinSkriver2.htmlMinSkriver3.htmlMinSkriver4.html
mutt -s “Automatisk telleravlesning” -a $FILNAVN — leasingfyr@leasingfirma.no < telleravlesning_epost.txt

Hvor telleravlesning_epost.txt er en tekstfil som inneholder selve meldingen. “Hei! Vedlagt er telleravlesningen.”

Gjør skriptet ditt kjørbartt:

chmod +x dittskript.sh

Hvis du nå skulle finne på å forsøke å kjøre skriptet vil du fort finne at det ikke er alle kommandoene som fungerer av seg selv. Vi trenger litt ekstra programvare på maskinen som skal kjøre dette automatisk. Kommandolinje:

sudo apt-get install zip mutt postfix

Så editer postfix konfigurasjonsfilen til å sende epost via din nettleverandørs smtp, sånn:

sudo nano /etc/postfix/main.cf

Finn linjen:

relayhost =

og endre til

relayhost = smtp.dinnettleverandørssmtpserver.no

Sånn, skriptet er klart til testing. Du kan kjøre det med:

./dittskript.sh

Og planlegge når det skal kjøres med

crontab -e

og skrive inn

0 5 1 1,4,7,10 * /hele/banen/til/dittskript.sh

Tadah! Den siste der er altså på formatet

minutt time “dag i måneden” måned ukedag  kommando. Så mitt kjøres klokken 05:00 den 1. hver januar, april, juli og oktober uansett hvilken ukedag dette faller på.

Alt soleklart? Fint. Da slipper du å spørre om noe i kommentarfeltet under.

HilseEivind. En sinna gjesteblogger.

Kjære alle jeg har møtt som har møtt noen andre jeg i løpet av mitt liv har møtt: Jeg skal hilse fra dem alle sammen, til dere alle sammen. Ok? Fint. 

Det er ikke det at jeg er noen grinebiter eller noe, eller jo, det er det også, men det er ikke bare det, og i dette tilfellet er det, hvis det er det, dette tilfellet som gjør meg til grinebiter. Også, altså.

Denne evinnelige hilsingen. For lenge siden var det selvsagt greit. En eller annen stakkar ble sendt fra den ene enden av et kontinent til den andre, til fots, med ulver i hælene og tvilsomme sanitærforhold underveis, og da vedkommende endelig kom frem til bestemmelsesstedet måtte han selvsagt hilse fra personen som hadde sendt ham ut til personen han var blitt sendt til. I disse tilfellene var vel ofte hilsingen selve målet, og det var slett ikke uvanlig at hilseren, eller budbringeren, da, hadde med en helt konkret hilsen i form av et ark. Eller pergament eller papyrus, eller, hvis han var ekstremt uheldig, en steintavle. Men altså et budskap.

Dersom han ikke var heldig nok til å bli slått ihjel umiddelbart etter ankomst, måtte han vanligvis returnere med en hilsen tilbake til den opprinnelige avsenderen. Enkelte eksepsjonelt uheldige individer tilbragte, i fravær av tilgang på andre og mer effektive kommunikasjonskanaler, store deler av sitt liv med å hilse fra den ene til den andre og tilbake igjen. Og det er her jeg føler et sterkt, og sterkt uønsket, slektskap.

Vi har post. Vi har telefon. Vi har til og med mobiltelefon. Vi har epost og facebook og twitter og sms og mms, vi har BIL, for svingende. Og like forbannet. SAMME hvem jeg treffer som kjenner noen som jeg kjenner, insisterer de førstnevnte på at jeg skal HILSE til sistnevnte. Oftest skal jeg ikke engang si noe konkret, jeg skal bare “hilse”.
– Hei Vindbjart, jeg traff Robert, jeg skulle hilse deg. – Å, da må du hilse tilbake når du treffer ham igjen!
– Hei Robert, Vindbjart ba meg hilse deg. – Å, tusen takk, hils så mye tilbake.
Og så bortetter i det uendelige.

Jeg gidder ikke mer. Jeg HAR hilst, ok? Hvis dere bryr dere om hverandre, så bruk en av de UTALLIGE kommunikasjonskanalene dere har som IKKE involverer meg, og hils til dere stuper. I totusenogelleve, i verdens rikeste land, må vi kunne ha såpass respekt for menneskeverdet at vi ikke tvinger uskyldige medmennesker til å bruke brorparten av sin tildelte sosiale kvote til å bære bud fra den ene til den andre om absolutt ingenting.

Du kan gjerne kalle meg grinebiter. Dette handler om min hilsereise, som er uangripelig siden den er min og bare min og som jeg derfor ikke vil ha hverken kritikk eller argumenter imot. Og hils hjem, for all del.

Det termometeret kan du stikke opp i

Dagen startet bra med at det ble fastslått at det var dobbelt så varmt i dag som i går. 100 % temperaturøkning ble det sagt. Kjapt ble det regnet ut at hvis trenden fortsatte, så ville vi ha 3 758 096 384 grader om en måned.

Så begynner problemene. Ikke klimaproblemene vi får hvis vi oppnår 3 758 096 384 grader om en måned, for det stresser meg egentlig ikke så mye. Problemene med Celsius er det som plager meg. ER virkelig 14 grader 100 % varmere enn 7 grader? Og hvis det er det, er da -7 grader 100 % varmere enn -14 grader? Hvor mange prosent varmere er egentlig 14 grader enn -7 grader da? Dette går dårlig. Det er greit å måle prosentvis økning i nedbørsmengde for eksempel, for den er rimelig håndfast. Relativ endring i temperatur etter Celsius-skalaen derimot, det blir bare rot.

Tidligere har jeg slått fast at 3 varmegrader, det er ikke noe varmt i det hele tatt. Det er dritkaldt. Og da er det jo ganske fjernt å kalle det for varmegrader. Og nå kommer det frem at prosentvis økning eller senkning i temperaturen blir bare rot.

Vet du hva Celsius? Det termometeret kan du stikke opp i ****! (Men ikke trekk noen forhastede konklusjoner ut fra det slik som Fahrenheit gjorde.)

Eneste som hadde noenlunde vett var Kelvin. Og når det gjelder kuldegrader, så burde det være alt under 285 K, for da er det for kaldt uten tungvindt mye klær.

Kule glatte sko og kaffe

Vi skulle pakke oss ut i en fei som vanlig og siden minstejenta løpte til bilen uten å ta med seg hverken sekken eller svømmebagen lastet jeg meg selv opp med min egen sekk på ryggen, lett henslengt over ene skuldra slik som vi tøffe gutta som ønsker oss en ryggskade bærer sekken, jentungens sekk og bag i ene hånda, og den vante kaffekoppen i andre hånda. Klart det går –  dette er en helt normal pålasting for en bortearbeidende pappa.

Akkurat i dag bestemte jeg meg for at jeg var lei vintersko, så jeg tok på meg de kule glatte skoene i stedet. Ganske så fin var jeg, med nyvasket bukse, og en ikke like nyvasket, men fortsatt forholdsvis ren jakke.

Rett utenfor trappa ligger det nok en del snø. Det vil si det lå en del snø der, som i løpet av helgen med noen få varmegrader på dagtid har sunket litt sammen og fått en noe mer isete konsistens.

Det gikk bra lenge, nesten et helt skritt, før jeg merket at beina var de to høyeste punktene på kroppen. Jeg har plukket opp noen triks av å ha sett på skihopperfilmer i svart/hvitt fra gamledager og forsøkte å korrigere flygningen for å lande mest mulig stilfullt. Og ikke minst for å forsøke å ikke knuse datamaskinen eller hjernen – som i dette tilfellet var det mest verdiifulle jeg hadde med meg. Mens denne korrigeringen pågikk, ble det meste av kaffen sølt omkring opp i lufta, og en usansynlig stor mengde av den kom ned på meg igjen, ganske treffsikkert ut over den rene buksen, og litt på den mindre rene jakken. Det er utrolig mye kaffe i en kopp når man tar det utover på den måten. Den ene kule glatte skoen fikk også en dæsj. På ett eller annet tidspunkt her slapp jeg nok også koppen, så den traff til slutt trappen med en velklingende knuselyd.

Et slikt lite uhell kan ikke stoppe en pappa fra å komme seg til skolen og jobben, men jeg måtte jo plukke opp glassskårene og skifte til en i det minste litt mindre synlig møkkete bukse. I stedet for å plukke glasskårene opp forsiktig og pent sånn som man vanligvis skulle tro var mest fornufig å gjøre, kjørte jeg ene fingeren rett mot en spiss liten glasskårtupp og gnidde den litt mot denne spisse lille tuppen. Nå var det blodsøl også.

Fin dag.

“Jeg skjønner ikke hvorfor datamaskinen har blitt så treg”

Se der ja! Da har jeg fått inn en datamaskin med Vista, utgått norton som hverken lar seg avinstallere eller reinstallere, Security Tools, Antivirus 2009, 2010, 2014, totusenogsyttito og Anti-Anti. LimeWire, Downloader programs pro, google toolbar, yahoo toolbar, microsoft toolbar, smør-og-brød toolbar, toolbar toolbar, rompa toolbar og litt småting til. Til sammen rundt hundre prosesser som kjører når man gjør ingenting. Hvorfor, HVORFOR, er denne datamaskinen så treg??