Category Archives: Fnatt

Jeg savner nynazisten

I gamle dager hadde vi nynazister. De flagget og tagget med hakekors, og de kledde og tedde seg som nynazister. De ropte at svartskaller måtte ut og at hvit arisk rase var overlegen alle andre.

Det var tider det.

Det fine med disse gode gamle nynazistene var at de var tydelige og ærlige med hensikten og hatet sitt. Du visste hvor du hadde dem.

I dag er det vanskeligere. I dag har vi ikke nynazister lengre, vi har fått nettsteder som kaller seg for frie og uavhengige nyhetssider i stedet. Tidligere aktive i for eksempel Vigrid har i dag “tatt avstand fra” Vigrid og driver i stedet nettsider som for eksempel frieord.no. Helt tilfeldigvis passer alle “nyhetssakene” på et sådant nettsted perfekt inn i verdensbildet til Vigrid. Utlendinger, flyktninger og innvandrere  bråker, dreper, voldtar og stjeler. Nyhetssaker om vellykket integrering, eller tilfeller av rasisme, eller når hvite nordmenn gjør noe galt hoppes bukk over.

For de fleste er dette greit å gjennomskue, men likevel dukker det opp overraskende mange i feeden min, både på Facebook og Twitter, som ikke problemet med sider som frieord.no. Sist ut nå gruppeleder for Gjøvik Frp, Jøran Ødegaard. Det får meg til å undre på om han hadde sett på det som like uproblematisk om det dukket opp et såkalt fritt og uavhengig nettsted som utelukkende postet saker om vold, drap, voldtekt, annen kriminalitet og rask som var utført av Frp-medlemmer og Frp-tilhengere. Daglig og i årevis. Hadde dette nettstedet virket redelig nok på Ødegaard? 

Vel, jeg har mange ganger påpekt at frieord.no ikke er en troverdig kilde, av årsakene nevnt ovenfor. Like fullt opplever jeg at folk forsvarer nettstedet, og argumenter med at det virker troverdig nok. Da får jeg litt fnatt og har derfor sjekket nærmere rundt siste sak noen i min feed har postet fra frieord.no. 

Påstand: “Kun 10 prosent av båtflyktningene i Middelhavet er reelle flyktninger”. Det er ren løgn. Oppgitt kilde er hegestorhaug.blogg.no.

Løgnen kom i stand ved at oppgitt kilde lyver litt og skriver litt sant. På hegestorhaug.blogg.no står det under overskriften “Flest “flyktninger” fra turistlandet Gambia”:

“Hvorfor forteller ikke norske medier oss den fulle sannheten om hva som skjer i og rundt Middelhavet? De fleste er unge menn som kommer båtveien til Italia fra ferieparadiset Gambia.”

Hvilket også er løgn. I samme post hos hegestorhaug.blogg.no kommer det også noen avsnitt som er sanne, men de har selvfølgelig frieord.no utelatt. 

Hegestorhaug.blogg.no oppgir rights.no som kilde. Rights.no lyver ikke like direkte, men fordekker sannheten i stedet. Det vil si, overskriften “Gambia produserer flest båtflyktninger” er jo jug da, og påstanden om at oppgitt kilde ikke publiserer dataene er feil (fønni forresten, rights.no oppgir IOM som kilde, men skriver samtidig at de ikke har fått tallene derfra men via Politiken).

Fra IOM selv kan det leses at tallene rights.no oppgir er korrekte. Det er også sant at ca 10 % av båtflykninger som ankom Italia januar-mars i år var fra Syria. Det som utelukkes i hele rekken av uredelige skribenter her er at de fleste båtflykningene fra Syria ikke er med i tallene fordi de fleste båtflykningene fra Syria ankom Hellas. Ikke nok med det, i denne hviskeleken av en nyhetsformidling ble det plutselig til at flyktninger som ikke er fra Syria ikke er reelle flyktninger.

Pføy. Takke meg til gode gamle nynazister. De var da i det minste ærlige med hensikten og hatet sitt.

https://www.frieord.no/innenriks/kun-10-prosent-av-batflyktningene-i-middelhavet-er-reelle-flyktninger/

http://hegestorhaug.blogg.no/1430901593_flest_flyktninger_fra.html

Gambia produserer flest båtflyktninger

https://www.iom.int/news/over-10000-migrants-arrive-italy-sea-1st-quarter-2015

http://www.msf.org/article/greece-alarming-increase-number-refugees-arriving-greek-islands-and-assistance-urgently

Målestokk dum?

Jeg er nødt til å kna en mattebok igjen. Denne gangen er det Abakus 7A som må brenne. For hva slags sjuke folk prøver å lære noen målestokk 1:2 og 2:1 samtidig egentlig?

målestokk
wtf, Aschehoug?

Det er klart at det fins situasjoner hvor man har illustrasjoner som er forstørringer av virkeligheten, for eksempel bilde av en celle, eller en bakterie. Men pleier det da å være påført målestokk? Ikke veit jeg, men i de bøkene og på de nettressursene jeg fant i farten er det ikke det. Jeg kan egentlig ikke huske å ha sett det noen steder tidligere heller. Og om det var, ville det noensinne være forvirrende? Møter man situasjoner hvor legestudenten lurer på om cellen er noen mikrometer eller noen kilometer stor? Arkitekten som lurer på om veggen på huset skal være 11 meter eller 1,1 millimeter?

Målestokk er ikke særlig forvirrende i utgangspunktet, med mindre man av sin ondskap eller dumskap forvirrer den som skal lære det. Hvis målet er å forvirre elevene mest mulig, så har jeg en enda bedre idé enn Aschehoug. Hva med å lage et kart av et bittelite kart i målestokk 5 000:1? Tenk deg alle de små forvirrede stakkarne! HÆ HÆ HÆ!

Og forresten, uansett hvor teit boken er, husk at det er læreren som har ansvaret for hva som skal læres og ikke boken. Det står ingenting om at det skal læres målestokk hvor modellen er større enn virkeligheten i noen av læreplanene, hverken for barnetrinnet eller høyere opp.

PS: Synes du det er viktig at barn og unge lærer seg hva som skjer om målestokken er «motsatt», så vent for all del til normale målestokker er ferdig innlært. Og Aschehoug, det er lov å lage oppgaver som er relatert til virkeligheten i stedet for en modell av en tenkt firkant.

Orange is the new fonduegryte – Samsung endrer SMS

Klokken 11:52 i går sendte min kone en SMS-melding til meg.

Facinerende at “Orange Is The New Black” er en sann historie og at det er bilder av de virkelige Piper og Larry på nett. Lykke at de er i gang med å filme sesong 2 😀

Vel og bra, bare at denne meldingen fikk jeg aldri. Klokken 11:52 i går tikket derimot følgende melding inn fra min kone:

Jeg prøvde å finne en sånn fondue gryte på Kremmeren for ei stund siden. Da var det ingen som hadde. Men kan jo være noen som har nå. Kan jo kanskje re sesong 2 😀

Åkei, HÆ? Det ble en nokså forvirrende samtale rundt middagsbordet før vi fikk avklart at melding sendt og melding mottatt slett ikke var den samme. Vi begge kan huske at det tidligere har blitt sendt en melding om fonduegryte, men det må være minst et halvt år siden. Det ser altså ut som at ett eller annet sted har første halvdel av meldingen blitt byttet ut med en gammel melding.

Øverst: Meldingen slik den ble sendt. Nederst: Meldingen slik den ble mottatt
Øverst: Meldingen slik den ble sendt. Nederst: Meldingen slik den ble mottatt

Så da begynner jeg å se etter i gamle meldinger. Men det har seg altså sånn at begge telefonene er stilt inn med en maksgrense på 200 meldinger pr person, og at meldinger eldre enn det automatisk slettes.

Ikke bare har meldingen blitt endret, den har blitt endret til å inneholde en halv gammel slettet melding!

I dette tilfellet var det hele nokså harmløst. Det kunne vært verre. Det kunne for eksempel ha dukket opp en halv melding av en noe irritert tone som kanskje, i hvert fall i teorien, kunne vært sendt mellom ektefeller. Eller det kunne dukket opp en halv melding til eller fra en helt annen person, kunne det ikke? Hva om Siv Jensen sendte melding til VG om at alle velgere skulle få fonduegryte? Politisk kaos! Hva om Obama som sendte melding til Putin om at han ville droppe bomba? Tredje verdenskrig dere!

Dette må finnes ut mer om. Hvem har skylda? Er det Samsung? Er det Telenor? Eller er det NSA og PST sitt avlyttingssystem som har en bug?

Jeg ringer Telenor og forklarer hva som har skjedd. Jeg treffer en forsåvidt hyggelig dame, men det virker ikke helt som hun har den tekniske innsikten som er nødvendig for å forstå noe av saken, og heller ikke noen å sette over til som kan utdype eller grave mer. Hun forklarer at de ikke har noen oversikt over hva som lagres eller hvor lenge, og at det heller ikke lagres noen meldinger på SIM-kortet. Hun mener det må være noe feil på en av telefonene. Som jeg tenkte.

Jeg støtter egentlig hennes konklusjon. Det er langt mer sannsynlig at en av Samsung-telefonene har feilet på en overskriving av informasjon idet to SMSer slås sammen til en. Neste telefon går til Samsung. Svensken jeg treffer der mener at det kan være feil i operativsystemet, eller en app. Han mener også at jeg kan løse problemet ved å fabrikkresette begge telefonene. Jeg forsøker å argumentere med at om dette er en ekstremt sjelden feil, så er det ikke sikkert at fabrikkinnstilling løser problemet, og at det er helt ukjent hvorvidt dette skjer på nytt i morgen, om to år, eller aldri igjen. Etter å ha argumentert for at det må være mer interessant for Samsung som leverandør å finne ut hvorfor dette problemet skjer enn for meg som kunde blir svensken langt mer interessert.

En diskusjon om operativsystem, filsystem og databaser senere noterer han ned min kontaktinformasjon og sender saken videre til tyngre teknikere i Samsung.

Det bør forresten nevnes at jeg har opplevd dette en gang tidligere også, i gamle dager. På en ikke-smart Nokia.

Har du opplevd noe lignende? På hvilke telefoner? Har du en bedre teori enn at det er feil i meldingsappen i Android på ett av Samsung-telefonene? Få høre!

EDIT:
Etter en diskusjon med Sigurd Hansen på twitter (@Sigurd_H) kom han frem til den i mine øyne mest plausible forklaringen på hva som har skjedd.

På avsendertelefonen deles meldinger på over 160 tegn opp i flere meldinger, hver på 153 tegn, samt en kode som forteller mottakertelefonen hvordan disse skal settes sammen. Det som kan ha skjedd i tilfellet her, er at kun del 2 av meldingen ble sendt (eller mottatt), og at koden som forteller mottakertelefonen hvor del 1 ligger viser til hvor den gamle slettede meldingen ligger. Mottakertelefonen har feilet i å luke ut feil hvor del 1 av en melding ikke kommer frem.

For å komme til bunns i hvorvidt dette er årsaken trenger jeg informasjon fra Telenor som jeg foreløpig ikke har fått.

EDIT 2:

Problemet oppstår på en rekke telefoner hvor mottaker er en versjon av Android:

https://code.google.com/p/android/issues/detail?id=17769

EDIT 3: Den endelige forklaringen!

Problemet oppstår om en tidligere delmelding har blir resent på grunn av feil ett eller annet sted (i nettverket for eksempel), og det har blitt liggende halve meldinger i meldingsdatabasen. Når det går en tid vil samme kode for delmelding gjenbrukes, og om det da ligger en foreldreløs delmelding i telefonen kan denne dukke opp, i stedet for den delmeldingen som kom akkurat nå.

For å unngå problemet kan man slette foreldreløse delmeldinger vha appen Orphaned Texts. https://play.google.com/store/apps/details?id=com.michalmazur.orphanedtexts

Om det fikser hele problemet vites ikke, men det er verdt et forsøk. Og så bør Google ta seg sammen og fikse denne feilen.

Juhu, DVD

Du vet da du får en DVD i gave som du får skikkelig lyst til å se og du setter den på med en gang, bare at etter et kvarter så begynner filmen å hoppe og hakke og etter noen minutter med hopping og hakking så stopper hele filmen opp? Og du tenker at det sikkert er noe møkk i DVD-spilleren så du tar og renser den, men etter rensing så får du bare sett et kvarter til før det hopper og hakker igjen og du tenker at det sikkert er noe galt med DVD-spilleren? Og du prøver med flere andre DVD-spillere og får sett bare litt og litt av filmen helt til du helt tilfeldig i en halvveis aggressiv tilstand finner ut at filmen spiller helt fint i DVD-spilleren på den bærbare datamaskinen om du trykker relativt uansvarlig hardt med tommelen nederst i venstre hjørne, rett over der hvor DVD-spilleren sitter på datamaskinen? Og siden du ikke klarer å sitte sånn med tommelen i over en time, så du prøver å legge samme uansvarlige harde trykk på den bærbare datamaskinen med hæla, et par tunge bøker, en bladkurv, et stuebord og et par andre datamaskiner uten at noe av det gjør samme nytten som tommelen?

Vel, du kan prøve å snu den bærbare datamaskinen opp-ned. Det funka for meg. Det siste kvarteret fikk jeg se hakkfritt. Juhu!

Skolestruktur

Våler kommune har pr i dag 3 barneskoler med henholdsvis 45, 66 og 137 elever. Dette er tre små skoler. Det er tre bittesmå skoler. Om vi slår de sammen til en skole er det fortsatt en liten skole. Ikke bare er det tre bittesmå skoler som kan bli en liten om de slås sammen, med det er attpåtil tre bittesmå skoler så nærme hverandre at det nesten er gangavstand mellom. De er i hvert fall så nærme at om en elev bor midt mellom alle tre så har han neppe rett på skoleskyss til noen av dem. Tror jeg da. Akkurat det får jeg ikke sjekket, fordi skolene er så små at de ikke er merket av på google maps engang.

Hvorvidt det er bra eller dårlig å ha tre bittesmå skoler eller en liten kan diskuteres. Om man forsøker å støtte seg til forskning så vil man finne omtrent det man ønsker. Det finnes noen bastante forskere som mener at bittesmå skoler gjør elevene vesentlig dårligere til det meste, og det finnes noen bastante forskere som mener at bittesmå skoler gjør elevene litt bedre til det meste. Ingen norske studier er fullgode på området. De studiene som er utført er ikke randomiserte og ikke tilstrekkelig korrigerte for andre faktorer. Internasjonale metastudier viser at det omtrent ikke spiller noen rolle. Men bare for å ta det med internasjonale studier; de er virkelig ikke tilpasset norske forhold. Internasjonalt sett er alle barneskoler med færre enn 300 elever regnet som små skoler.

Det vi bør være mest opptatt av er hvilke pedagogiske muligheter tre bittesmå skoler gir i forhold til en liten skole. Det finnes svært gode argumenter for at enkelte læringsøkter bør være heterogene, altså at elevene har blandet kunnskapsnivå i utgangspunktet. Det er påvist at det er nyttig både for den sterke og den svake eleven at de jobber sammen i enkelte tilfeller. Det finnes like gode argumenter for at enkelte læringsøkter bør være homogene, altså at elevene som deltar i økten har mest mulig likt kunnskapsnivå i utgangspunktet. Det er ingen grunn til at de som har full kontroll på tema ser og hører på en grundig tavleundervisning med konkretisering og eksemplifisering – de hadde hatt mer utbytte av mengdetrening. I en bitteliten skole er det i større grad gitt at læringsøkten må være heterogen. For eksempel kjøres nå 1-3 trinn sammen på en av skolene. Det er nyttig i noen av læringsøktene, men ikke i alle. For å forklare dette med et konkret eksempel: I noen timer er det lurt om elever med forskjellig forståelse av brøk jobber sammen, mens i andre timer er det lurt om de som ikke har forstått brøk får en tydelig gjennomgang og de som har forstått brøk får jobbe med mengdetrening. Å slå sammen skolene til en vil ikke ta bort muligheten for å ha heterogene grupper, mens å ikke slå sammen skolene tar i stor grad bort muligheten for å ha homogene grupper.

En skole med flere elever og flere lærere gir rett og slett flere muligheter enn tre bittesmå skoler med få lærere.

Det har blitt skrevet at økonomi ikke skal være en vesentlig del av denne høringsrunden. Det kan man kanskje skrive og til nød kanskje mene, men det er urealistisk at det ikke dukker opp som et tema. Det er unektelig litt dyrt å ha tre skolebygninger og tre administrasjonsenheter når man kunne hatt en. Drømmesituasjonen for oss foreldre hadde vært om pengeforbruket per elev ble holdt på samme nivå mens kostnader som ikke kommer eleven direkte til gode gikk ned. Vi bør nok innse at en sammenslåing av skolene i løpet av relativt kort tid vil bli et incentiv til å kutte kostnadene. Det er ikke akkurat sånn at pengesekken til kommunen bugner over om dagen, og det ser ikke ut til at den sekken går lysere tider i møte i overskuelig fremtid. Økonomisk sett vil det ta litt tid før en ser effekten av en eventuell sammenslåing, men man trenger ikke være hverken økonom eller matematiker for å se at den vil komme på sikt. Det vi som foreldre da kan håpe på er at de fleste av lærerkreftene beholdes, og at innsparingen skjer rent administrativt og bygningsmessig. I starten, kanskje til og med kostnadene ikke trenger å gå ned, men at kommunen kan ruste opp skolen til den holder minst alle lovpålagte krav, herunder undervisning i digitale ferdigheter, krav om gratisskole og innsetting av kvalifiserte vikarer når det trengs.

Det utvilsomt både pedagogisk og økonomisk gunstig å slå sammen skolen til en. Dessverre er det ingen av skolene som per i dag kan ta i mot alle elevene, og en eventuell ombygging av en skole vil ta noe tid. Det som bør iverksettes er sammenslåing av tre skoler til to så snart det lar seg gjøre, og deretter sammenslåing av de to til en så snart det lar seg gjøre. Førstnevnte bør være mulig fra neste skoleår, og sistnevnte etter et par år.

For å illustrere hvor absurd dagens skolestruktur er, la oss gjøre et lite tankeeksperiment. La oss tenke at vi hadde bare en skole, og plutselig ble det foreslått å flytte ut noen få elever og og noen få ansatte til to forskjellige ledige bygg noen få kilometer unna. Det hadde neppe vært særlig populært. For det er vel ingen som ønsker å dele skolene våre i enda flere små?

Fronterfnatt

Jeg prøver å like Fronter. Nja, det var kanskje å ta i litt. Jeg prøver å bruke Fronter uten å bli så irritert at jeg ødelegger datamaskinen min. Barneskolen bruker det, og som (på papiret) engasjert pappa må jeg nesten følge med på fronter. Jeg må i det minste stikke innom der en gang i uka eller måneden synes jeg. Eller minst akkurat idet jeg er på vei til foreldremøtet.

“Dagens”. Det er den greia som er et slags startbilde. Om det er skolen selv eller fronter som har bestemt hvordan den skal se ut som standard vet jeg ikke, men den er ubrukelig. Det kreves, etter innlogging, 3 klikk for å komme inn på et rom. Det hadde vært greit om jeg hadde for eksempel tusen rom å tenke på, men jeg har 3. Ett klikk burde holde i massevis. Nå kan heldigvis dette tilpasses.

“Tilpass dagens”. Det er der hvor jeg heldigvis kan endre utseendet på “Dagens”. Nå har jeg kålet så lenge rundt inni dette verktøyet at jeg ikke aner hvordan det egentlig så ut. Ikke finnes det noe “tilbakestill”-knapp heller. Og ingen predefinerte visninger. Har du først begynt å redigere inni her så må du regne med å tilpasse resten av dagen etter “Tilpass dagens”.

Nå kan det hende at utvikleren av Fronter påstår at det er noen predefinerte visninger der. Fordi det er jo noen firkanter hvor det står 1 eller 1 og 2 ved siden av hverandre eller 1 over og 2 og 3 ved siden av hverandre under eller 1 over og 2 og 3 under ved siden av hverandre eller 1 over og 2 og 3 ved siden av hverandre i midten og 4 nederst.

Disse tallene i firkantene, det er ikke verktøy som er koblet til disse tallene. Det er “områder”. For verktøyene nemlig, de er deretter igjen tilknyttet hvert område i en liste nedenfor. Og der er kun de verktøyene som var der som standard som er satt av noen og som jeg ikke lengre har kontroll på fordi det ikke går an å tilbakestille og fordi jeg har kålet rundt her så lenge at jeg har pådratt meg fnatt!

End of fnatt, så jeg går løs på saken igjen.

Etter at man har prøvd litt forskjellig firkantplassering så må man begynne å velge hva man skal fylle firkantene med altså. Det er litt viktig. Det er egentlig derfor jeg gikk inn til “Tilpass dagens” i utgangspunktet. Jeg ville ha synlig alle rom jeg har tilgang til og de siste dokumentene fra disse rommene på fremsiden. Naturligvis. Det burde være en selvfølge. Og standard.

For hvert område kan jeg gå inn på et sted hvor det står “Nytt verktøy”. Det er ikke sånn at det er en funksjon for å lage nye verktøy som man kanskje skulle tro ut fra navnet, men en funksjon for å legge til et element. Således hadde knappen hatt godt av å hete “Legg til”, men det får så være.

Og inni der er det listet masse elementer som jeg vil ha. Og jeg kan ha mange! Jeg kan ha alle inni hvert eneste av de 1,2,3 eller 4 firkantene som jeg valgte hvor skulle stå tidligere. Bare et par små ting som jeg sikkert burde tenkt på.

For det første, så velger man kun for det ene tall-firkanten man har gått på “Nytt verktøy” på. Og man kan ikke flytte disse tinga. Hverken innad i tallfirkanten eller mellom firkanter. Vil man ha ting i en bestemt rekkefølge må man gå inn her for korrekt firkant (selvfølgelig) og legge til ett og ett og lagre mellom hver gang slik at ikke fronter tar det i den rekkefølgen de har listet det inni dette verktøyet. Og skal du ha det i en annen firkant, da må du bare slette det og så gå på den andre området som representerer firkanten for å legge det til på nytt der i stedet.

Dette kan virke litt tungvindt.

Men nå er jeg i mål!

Jeg har fått valgt “Tilgang til rom” som etter beskrivelsen skal “Viser alle rommene du har tilgang til.”, jeg har fått valgt Arkiv som “Viser siste elementer som er lagt inn i Arkivet fra rommene du er medlem av”. “Dokumenter” som “Viser de siste dokumentene fra rommene du er medlem av”.

Problemet er bare det, at “Tilgang til rom” viser bare ett av de rommene jeg har tilgang til. Jeg kunne fått til å legge til et felt som viser mine favorittrom dog. Bare at jeg da måtte gå på et helt annet sted og huke av for hvilke av de rommene jeg har tilgang til som er mine favorittrom. Og det er jo alle.

Og “Arkiv” og “Dokumenter” viser ingenting.

Ahaha, dumme meg. Jeg må jo selvfølgelig, etter at jeg har lagt til disse tingene klikke meg inn på de i listen over firkanter nedenfor firkantene for å stille inn hvor mange elementer de skal vise. Og selv om det står 5 elementer der, så betyr det 0. Og om jeg endrer det til 10 elementer, så betyr det to. Og 99 betyr også to. Eller ikke alltid da, for nå ser det ut til at alt betyr null igjen.

*finner en spade og slår i hjel fronter med*

“Sendt fra min iPhone” – hvordan fremstå som evneveik

Hver gang jeg får en epost hvor frasen “Sendt fra min iPhone” dukker opp nederst tenker jeg “Oj, så interessant”. Jeg tar frem en notatblokk og skriver opp at akkurat denne personen sendte akkurat denne eposten fra en sådan enhet. Det er jo svært nyttig for meg å vite hvilken enhet det ble skrevet på. Neida.

Jeg hører egentlig for meg en evneveik trønder med talefeil som svarer telefonen med “Æ SVAAARE DÆ PÅ MIN NOOOKIAAAA” hver eneste jævla gang han tar telefonen. Jeg hører for meg en dement solung som sier “Denna ha je kjøft på Kiwi” hver gang han tar frem en smakløs Synnøve Finden lett gulost fra kjølskapet. *Jeg har ingenting i mot hverken trøndere eller sulunger altså. Ikke evneveike eller demente heller forresten.

Men hva i all verden er det som får normalt oppegående folk til å ville fremstå som bygdetullingen som hver eneste dag han kommer inn på butikken sier til betjeningen at han kjørte dit i sin Volvo?  I enhver annen situasjon hvor man påpeker slike komplett irrelevante ting hver eneste gang vil man bli innlagt. Eller i det minste såpass uglesett at folk holder ekstra hardt i barna sine når de går forbi huset.

Jeg ser for meg hva slags alvorlig tilfelle av fnatt jeg skulle få om alle utskrifter var merket med “Skrevet ut på en Ricoh”.

Jeg skylder egentlig ikke på de forbrukerne som ikke har lært seg å skifte signatur selv. Jeg skylder på den gigantidioten av en utvikler som tenkte at “Ja! Vi tar og setter inn en standard signatur med fullstendig meningsløst innhold som ingen har bruk for!”. Tosk!

Blogget fra min HP.

Lue?

I dag ble det avslørt spøkelser. Endelig! Jeg skal innrømme at jeg lenge har hatt lyst til å møte et spøkelse. Eller i det minste se eller høre bevis for spøkelser. Så kult det hadde vært. Jeg følger stadig med på TV-programmer som Åndenes makt for å se om de har fått noen på film, men nei. Noen kule filmeffekter har de hatt med, men det er alltid tydelig at det er rekonstruksjon.

I dag ble det endelig lagt ut et lydopptak av et spøkelse. Endelig! Spøkelset sier “hører du meg?”. Lydopptaket ble spilt inn av Norwegian Ghost Hunters og til og med lagt ut av selveste NRK.

Jippi! Første gang jeg hørte lydopptaket kunne jeg høre det. Jeg satt intenst og lyttet etter noen som sa “hører du meg?”, og ja, jeg hørte det! Fortsatt noenlunde imponert, og litt undrende kuttet jeg lyden ned i Audacity, ja det kan forresten du også gjøre for Audacity er gratis. Jeg satte lyden på loop, jeg satte hastigheten ned, jeg fjernet støy og hørte igjen og igjen. Men jeg hørte ikke “hører du meg?” lengre. 🙁

Jeg er riktignok ingen logoped, men dette spøkelset har rett og slett ingen h’er eller r’er eller m’er eller g’er i spørsmålet sitt. Sier det kanskje “lue?”. Ikke for det altså, hverken l eller u eller e er særlig tydelig heller, så jeg ser ikke bort fra at det er en knirkelyd. Det kan jo kanskje høres litt ut som noe slitt gummi som gnikker frem og tilbake. Omtrent som en rask vindusvisker.

Egentlig, jo mer jeg hører på lydopptaket, det eneste som står igjen av både “hører du meg?” og “lue?” er tonefallet. Ingen lydering av bokstaver overhodet er med.

Pokker.

Jeg er en grønnskolling

Det er så mye jeg ikke vet. Jeg er helt grønn på så mange felter, og miljøvern er ett av de. Jeg aner for eksempel ikke, sånn helt nøyaktig, hvor mye mindre klimautslipp det blir av at en spesialbygget lastebil kommer kjørende hjem til meg annenhver uke og tar med seg avfallet til et annet sted, hvor de pakker det om og sender det videre til et tredje sted for at det skal bli brent der, istedet for at jeg brenner det bak garasjen selv. Jeg tar for gitt at noen har regnet på det, og finner det hele klimalurt.

Ikke kan jeg noe særlig om helse heller. Jeg aner ikke hvor mange kilo med ren palmeolje som skal til for at jeg får akutt tette blodårer. Derimot tar jeg for gitt at hvis jeg spiser noenlunde variert kost og kanskje til og med en gulrot i ny og ne, så blir jeg nok minst over 50. Jeg har en sånn omtrentlig holdning til det der, at så lenge jeg ikke lever utelukkende på mariekjeks og ostepop, så er det nok andre ting i livet mitt som er farligere enn palmeoljen.

Men så leser jeg jo på nyheter, rett som det er, at palmeolje er skikkelig skummelt for miljøet også. Det er både helsefarlig og miljøfarlig står det. Og de som lager ostepop og mariekjeks har massevis av det i maten vår og at hvis vi spiser det så blir vi hjertesyke og vi ødelegger jorda vår i samme slengen!

Det er kjipt da. Som nevnt, så tar jeg den helserisikoen ganske rolig. Det er rett og slett ikke palmeoljen som bekymrer meg om jeg spiser på et gatekjøkken. Men jeg har slett ikke lyst til å gå rundt å være en miljøkjeltring. Så da bør jeg kanskje stole på at de som skrev nyheten om at mariekjeks ødelegger jorda vår faktisk _vet_ at dette er sant?

Eller vet de ikke helt sikkert hva de driver med? De har jo fått opplysningene fra et sted. Det er fra forskjellige miljøvernorganisasjoner, som sier at det _er_ sant. Og da så.

Så da tenker jeg at jeg ikke vil ha mariekjeks. Jeg vil heller ha en annen kjeks som ikke ødelegger jorda. Og tenk da, om alle forbrukere i hele verden bare spiste mat som ikke inneholdt palmeolje. DA ville jorda være reddet da.

For det er vel sånn, at om alle sluttet å bruke palmeolje, så ville de som nå i dag dyrker palmeolje-frukt eller hva pokker det heter, slutte å rasere regnskog og heller drive med andre ting? Som pusse sko eller selge brukte frimerker eller noe? Eller finnes det en bitteliten mulighet for at de vil gå over til å dyrke raps eller soya?

* Palmeolje er ikke problemet. Rasering av regnskogen er.
* Andre oljer, som for eksempel soya- eller raps-, vil kreve 10 ganger så mye landbruksareal.

Tenk koffert

Reiste fra Oslo, Gardermoen til Barcelona. Det vil si, vi reiste til Munchen først, siden fly dit og videre derfra til Barcelona var nesten halv pris av direktefly. Det går sikkert bra, det er jo hele en time og ett kvarter på Munchen flyplass før vi reiser videre. Alt såre vel. Lander i Munchen på avtalt tid, labber bort til flyet videre til Barcelona der, venter litt, og får gå ombord.

Et lite øyeblikk etter at alle var kommet ombord og fått satt seg ned ser vi et blink og hører et drønn. Jeg er ikke oppvokst på Østlandet, men har bodd der såpass lenge at jeg raskt kunne identifisere blinket som lyn og drønnet som torden. Lyd og lys kom samtidig. Veldig nærme altså. Ett lite minutt etterpå får vi beskjed over høyttaleren om at det blir litt venting på grunn av uvær. Greit nok.

Et kvarter senere får vi ny beskjed. Vi må vente en time før vi kan ta av. Jada, det tåler vi. Kanskje vi får gå av og strekke på beina mens vi venter? Njet. Vi må sitte og vente. OK, vi takler det. En time går.

Ny beskjed. Vi må vente en time til. Jaha? OK, da får vi det da. Får vi gå av nå kanskje? Greit å strekke litt på beina før to timers flytur da. Neida. Bare vente. Sulten også. Fikk god flymat på forrige fly, men så mye var det jo ikke.

En time går. Ny beskjed. Vi må vente i en time og ti minutter til. Hm? Strekke beina? Mat? Puh, mat. Vi fikk maten. Og før den var spist opp fikk vi ny beskjed igjen. Flyet er kansellert. Å faen. Hiver i oss maten og labber av. Heldigvis skal vi ikke videre fra Barcelona før i morgen klokken 15. Fikk beskjed om å melde oss i skranken til Lufthansa. Labber inn.

Er DET køen? Teller hundre meter. To hundre meter. Tre hundre meter. Ikke på linje-kø, men kø med 5-6 i bredd. Kan vi rekke noe fly til Barcelona i kveld overhodet når vi må stå i en så lang kø først? Stiller oss i kø. Folk foran og bak skal til andre steder. Står der en halvtime. Ingen bevegelse overhodet. Bare enda lengre kø bak. De andre står i kø alene litt, mens jeg går rundt og ser hva som skjer. Leter etter andre Lufthansa service-skranker. Finner to. Begge stengt. På vei tilbake ser jeg en dame fra Lufthansa snakker med noen som skal til Athen bakerst i køen. Hun forteller at de kan stille seg i en annen kø. En ved en gate. Jeg spør om jeg også kan det, og joda, det vil nok lønne seg sier hun. Drar med meg familien og går dit. Puh, bare rundt 30 stykker foran i denne køen.

Venter. Venter lenge. Tre kvarters tid senere har Lufthansa-ansatte ekspedert tre stykker i denne køen? Hva i all verden tar så lang tid? En time går. En til. Jeg stikker bort og ser på tavlen når neste fly til Barcelona går. Hm. Stikker bort til gaten hvor neste fly til Barcelona går, og der er det også folk bak skranken. Bare fem stykker i køen foran meg. Holder telefonkontakt med resten av familien, så de vet at jeg står i en annen kø. Kommer frem bare en halvtime etterpå. (Hva _er_ det som tar så lang tid ved skrankene til Lufthansa?) Trenger boardingkort og pass til opprinnelige flight. Guttungen må løpe fra den andre køen, to hundre meter, men får tappert overlevert boardingkort og pass. Etter et kvarter hvor damen klikker seg inn og ut av forskjellige skjermbilder blir satt i stand-by-kø. (Hva i all verden er det med datasystemet til Lufthansa? Førtito skjermbilder for å få satt noen i stand-by-kø?)

De kan ikke love oss plass på flyet. Enn bagasjen? Det lurer jeg på. Kommer den med samme fly som oss uansett? Joda, hvis de får bagasjelappene, så blir det lagt inn i systemet og bagasjen reiser med oss uansett. Puh. Men stakkars guttungen må løpe tilbake til andre køen, som vi ikke tør gå ut fra i fall vi ikke får plass på dette flyet, og tilbake for å få levert bagasjelappene. Han fikser det. Sprek guttunge. DA er bagasjen registrert inn i systemet, og reiser med oss uansett kan damen bak skranken fortelle.

Fint. Glad for det. Venter. Venter mer. Vi konfererer med hverandre og finner ut at den som kan springe raskest bør være i køen lengst unna der hvor første fly går. Det er meg. Fordi jeg har lengst bein altså, ikke fordi jeg er særlig sprek. Vi bytter kø. Jeg står i evig kø for informasjon og bytte av flight, mens kone og barn står i kø for stand-by-billetter. Jeg har pass og boardingpass, siden jeg kommer til å trenge det hvis jeg noensinne kommer fremst i køen, Venter. Venter.

Jeg er nesten fremst i køen nå. Fem timer etter jeg gikk av flyet. Telefonen ringer. Det er kona. Hun har fått tre plasser på flyet til Barcelona. “Skal jeg reise med unga?” JA! Vel vitende om at det er større sjanse for at vi alle kommer frem om tre reiser nå og jeg står på venteliste enn om vi trenger fire plasser på neste fly. Hun trenger pass og boardingkort. Nå. Jeg hopper ut av køen og løper mot gaten som reiser mot Barcelona. Litt over halvveis møter jeg guttungen. Han har løpt i møte. Siden jeg allerede har hoppet ut av min kø løper jeg sammen med ham til gaten. Jeg rekker akkurat å si hadet, og gir en nuss til min kone over boardingskranken før kone og barn forsvinner mot flyet. Jeg ser at de alle er preget av situasjonen. Selv kjenner jeg at det er vondt å si farvel her, men tenker at det er den beste løsningen. “Vi sees i Barcelona!” roper jeg, og de forsvinner.

Jeg går sakte inn mot flyplassen igjen. Hjernen står stille. Tåren er i øyekroken. Jeg vet at jeg treffer dem igjen snart, men det er ikke særlig gøy å sende familien avgårde uten å være med selv.

“Mr. Pedersen? Mr. Pedersen?”

Ja?

“You can board.”

Jeg kan nesten ikke tro det. Jeg fikk plass jeg også. Jeg aner ikke hva som skjedde. De hadde bare tre plasser, men plutselig var det plass til meg også. Jeg spurte ikke. Jeg bare viste passet mitt og løpte etter.

“Jeg fikk være med! Jeg fikk være med!” ropte jeg mens jeg løpte inn mot flyet. Familien var glad for det. Heldigvis.

Vi hadde alle spredte plasser, og jentungen syntes ikke det var særlig kult. Flyvertinnen brukte langt tid på å overtale en tysker om at jentungen burde få sitte med mammaen sin. Hun sa at han ikke måtte, men at han burde se på jentungen. Han gav seg over etterhvert. Mamma og jentunge fikk sitte sammen. Jeg og guttunge satt hver for oss, men vi er såpass store at vi klarte det helt fint. Vi var bare overlykkelige for å være på vei til Barcelona.

Barcelona. Klokken er ti på kvelden, så vi, både voksne og barn, begynner å bli slitne. Venter på kofferter. Venter. Venter. Venter.

EN koffert kommer. Venter. Ingen flere. Vi mangler tre. Venter. Hmpf. Ferdig med å vente nå. Vi mangler tre kofferter. Den ene vi har fått inneholder penklær. Dress, gallakjoler og sånt. Pensko. Ikke toalettsaker. Ingen truser. Ingen tannbørster. Ingen deodorant. Faen.

Vi labber bort til luken for tapt bagasje. Bak skranken sitter en tyggegummityggennde jentunge, mer arrogant enn den mest arrogante jeg noensinne har møtt tidligere. Joda, jeg _er_ allerede på tuppa, men denne jentungen er _virkelig_ arrogant.

Det er mange før oss i køen. Jeg sliter virkelig med å ikke krangle med tyggegummidamen før det er min tur. Først er det en spansk dame med en liten unge. Ungen er tydelig overtrøtt, og bagasjen er borte. Så er det en viktig rockesvenske, og bagasjen er borte. Så er det oss. Og bagasjen er borte.

Jeg er høflig. I starten ihvertfall. Lurer på om når bagasjen ankommer. Det er umulig å si kan tyggegummidamen fortelle. Jeg lurer på hvor den er. Det er umulig å si kan tyggegummidamen fortelle. _Det_ kan da ikke være umulig å fortelle sier jeg, det er da en strekkode på hver koffert som skannes inn ved enhver forflytning. Det bør da bare være å skanne inne vår gjenpart og se hvor kofferten sist ble skannet inn. Nei. DET går da ikke an. Sånt system har vi ikke, kan, i dette tilfellet, Lufthansa-representanten fortelle. Hæ? Undrer jeg. Får du ikke opp på datamaskinen din hvor kofferten sist er observert? Hun ler hånlig. Som om jeg var den dumme her. Som om jeg levde i en fiksjon. Som om ikke posten, UPS, Tollpost globe og ethvert annet jævla fraktselskap jeg kjenner til har funksjonen “pakkesporing”. Hvilken tidsalder lever Lufthansa i egentlig?

Jeg påstår fortsatt hardnakket at NOEN i Lufthansa vet hvor kofferten er, og at hun burde ringe til de som håndterer bagasje for å høre om våre kofferter er på vei med neste fly. Nei. “Vi jobber ikke med telefon” kan hun fortelle “(*tygg* *tygg*) vi jobber med systemet”.

Jah! Fint. Det ubrukelige systemet som ikke engang kan fortelle hvor kofferten sist ble observert. Hva i svarte helvetes hammerknuste balle er poenget med strekkode og unikt bagasjenummer om det ikke skal benyttes til å spore bagasje? Joda, jeg klikker.

Rockesvensken som sto foran oss i køen kan fortelle at tapt bagasje ofte blir sendt med neste fly. Det er mer verdifull informasjon enn luftdrithansa kunne gi oss. Vi venter på neste fly. Nå har vi stått så jævlig lenge i tapt-bagasje-kø, og kranglet så lenge med tyggegummi-no-brain-lufthansa-jenta at det bare er en halvtime til neste fly lander. Vi venter.

Neste fly lander. Passasjerer ankommer. Vi ser flere av de som satt på samme flighten som oss. Den som ble kansellert. De har kommet seg frem de også. Fint. Ikke like fint er at ingen av våre kofferter ankommer. I stedet blir et titalls passasjerer fra denne flighten også stående i tapt-bagasje-kø. Jepp, Lufthansa glemte bagasjen til minst ti personer til.

Vi må reise til hotellet. Vi må sove litt. Vi får noe skrøpelige tannbørster fra hotellet, med en passe dårlig tannkrem, og får lagt oss. All ære til Novotel som gav oss ekstra service denne natten. Klokken var halv to før vi kom til hotellrommet.

Jeg sto opp klokken åtte. Jeg ringe Lufthansa Barcelona, Lufthansa Norge, Lufthansa Munchen og SAS bagasjeservice. Alle har samme informasjon. Rettere sagt mangel på informasjon. System for å vite hvor bagasje er finnes ikke. Når vår bagasje ankommer vet ingen. Jeg ringer jevnlig for å mase og for å høre etter oppdateringer. Jeg sjekker internett for en jævlig roamingpris for å finne ut når Lufthansafly lander.

Vi skal som sagt reise videre klokken 3. Vi stresser avgårde i en taxi for å skaffe oss noen klær i tilfelle vi ikke vår tak i våre egne. Vi handler så vi kan klare oss i to dager.

Jeg ringer igjen. Til Lufthansa Barcelona. De kan fortelle meg at koffertene antakeligvis er på vei med et fly. De kan ikke garantere det. Lufthansa vet altså ikke selv om de har lastet koffertene ombord eller ikke. Utrolig. Siden flyet lander klokken 13.20 regner jeg med at de kan være på hotellet klokken 14? Det var det jeg sa. Men neida. Lufthansa-ansatt i andre enden av telefonlinjen kan fortelle meg at frakten fra flyplassen til hotellet tar 4-5 timer. Altså for sent før vi reiser videre. Jeg ser ingen annen utvei, jeg må reise til flyplassen og hente koffertene selv. Selv om det ikke engang er garantert at de kommer med dette flyet.

Taxi igjen. Til flyplassen. Det begynner å haste nå, det er en taxi-inn-taxi-ut-og-reis-videre-situasjon. Jeg aner ikke hvordan jeg skal komme meg inn til bagasjeutleveringshallen fra utsiden, så jeg ringer noen telefoner til. “Gå i motsatt retning av alle” er informasjonen jeg får. Jeg gjør det. Jeg krysser sperrelinjer og hopper over gjerder. Blir stoppet av sikkerhetsvakter, forklarer, og kommer videre.

Jeg kom meg inn i bagasjehallen igjen. Venter. Venter. Snakker med tilfeldige passasjerer med dette flyet.

FIKK KOFFERTER! Hurra! Jeg kjente gleden strømmet gjennom kroppen. Før jeg måtte haste i en jævlig fart til taxi for å rekke å hente familien og komme oss videre på reisen.

Og resten av reisen var en solskinnshistorie. Inklusive solbrenthistore da, men den tar vi ikke nå.