Blinkejævlene – en bitteliten innføring trådløse nettverks lag 1 for IKT-wannabees

I et trådløst datanettverk har du et aksesspunkt, som kan være integrert sammen med en router, en switch, eller andre nettverksenheter. Du har også datamaskiner eller andre klienter som er tilkoblet aksesspunktet. På det fysiske laget (lag 1 i OSI-modellen) er det i tilfellet trådløst datanettverk elektromagnetisk stråling som sendes og mottas. I et trådløst nettverk er det radiofrekvenser som brukes, og disse elektomagnetiske strålene er akkurat som lys, mikrobølger eller gammastråler, bare på andre frekvenser. Ser man på hele det elektromagnetiske spektrum ser man at synlig lys er en bitteliten del av det, og radiofrekvenser (RF) en annen del.

Wikimedia Commons

En liten forskjell på RF og lys, er jo at RF går gjennom materialer som lys ikke går gjennom, som vegger av tre og papp og slikt. Som en liten kuriositet kan det jo også nevnes at nær-synlig lys, som infrarødt lys har blitt brukt noe i datakommunikasjon, og brukes stadig i fjernkontroller (og Nintendo Wii). Innen datakommunikasjon egner det seg rimelig dårlig, siden det hindres like lett som synlige lys – altså ikke gjennom vegger, og retning må være mot mottakeren.

I trådløse nettverk opererer vi med forskjellige frekvenser, også nummerert med kanaler i de forskjellige nettverksspesifikasjonene, se for eksempel på 802.11b/g som har følgende kanaler med frekvenser:

Wikimedia Commons

Sammenlignet med synlig lys kan vi tenke oss at frekvensene på RF er farger på lyset. Det sitter altså en liten fyr inni aksesspunktet ditt og blinker med blått lys, alt han orker. Han blinker superfort, og er rett og slett en jævel til å blinke. Det er derfor jeg kaller han for en blinkejævel. Lys av, lys på, lys av, lys av, lys av, lys på. Sånn blinker han bitstrømmen på lag 1.

Inni datamaskinen sitter det også en blinkejævel som ivrig noterer blinkesekvensen fra aksesspunktes blinkejævel, og blinker tilbake sitt svar. Fortsetter vi vår lysanalogi så ser vi tydelig at hvis man samler mange blinkejævler i samme rom, som alle sitter og blinker med blått lys, så blir det veldig vanskelig for hver enkelt blinkejævel å skille de andre blinkejævlenes lys fra hverandre. Det kan også være vanskelig å skille lilla med litt mer blått i fra lilla med litt mer rødt i. Som vi ser av tabellen her må vi altså fem kanaler opp for at det ikke skal være noe overlappende i det hele tatt. Har du derfor plassert to aksesspunkt i nærheten av hverandre, er det lurt å skille med fem kanaler hvis man har mulighet til det, og ellers plassere aksesspunktet på en så ren kanal som mulig.

Med tillatelse fra gauteweb.net

Det er desverre en ganske utbredt misforståelse at denne regelen ikke gjelder hvis man har flere aksesspunkt med samme SSID (navnet på det trådløse nettverket) – men tenk på blinkejævlene! Dem må jo ha renest mulig farger å forholde seg til. Èn klient snakker med bare ett aksesspunkt om gangen uansett, så det er bare ulemper med å ha to aksesspunkt i nærheten på samme kanal.

For Android (telefonen som alle IKT-wannabees burde ha) finnes det et dataprogram som tydelig viser kanaler som er i bruk i nærheten, og samtidig viderefører fargeanalogien. Dette kan du lese mer om på gauteweb.net – Nettverksnerding med Android.

Hvis det var noe som var uklart, eller noe du lurer på, så syng ut. Finner du en feil vil jeg gjerne høre om det også 🙂

6 thoughts on “Blinkejævlene – en bitteliten innføring trådløse nettverks lag 1 for IKT-wannabees”

  1. Du skriver «å skille med fem kanaler». Jeg mener at jeg har hørt tre – altså at hvis du har ett AP på kanal én, bør det neste minst ha kanal fem?

  2. Hvis mulig så setter man APene på kanal 1, 6 og 11. Å skille med tre er bedre enn helt oppå, men skal du ha helt ren kanal blir neste AP på kanal n+-5. Det vises på figuren fra Wikimedia commons, du ser de buene som er hvor bredt kanalen sender.

  3. Når jeg tenker meg om, har jeg hørt tre i de tilfellene du skal dekke et større område med flere AP’er. Da ligger det jo forsåvidt i kortene at avstanden mellom dem er såpass stor at støy skulle dempes litt av den grunn.

  4. Det stemmer nok. Pleier da å sette oss ned med plantegningene og plassere de med overlappende frekvenser lengst mulig fra hverandre. Det er noe herk i bygg med flere etasjer og mange brukere på mange rom (typisk skole) 😮 – Blir ofte noen endringer underveis.

    Så må man jo også ta i betraktning naboenes nett. Funker fint å scanne etter nett med Android-appen som Gauteweb viser til.

  5. Ja, det funker stort sett greit. Innimellom krangler noen nettverkskort litt på Meru (nettverkene forsvinner), men da pleier en deaktiver/aktiver å hjelpe. Aner ikke hvorfor de krangler. Det har blitt mindre av det etter siste oppdatering av Meru.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *