All posts by Tor Arne Pedersen

Juhu, DVD

Du vet da du får en DVD i gave som du får skikkelig lyst til å se og du setter den på med en gang, bare at etter et kvarter så begynner filmen å hoppe og hakke og etter noen minutter med hopping og hakking så stopper hele filmen opp? Og du tenker at det sikkert er noe møkk i DVD-spilleren så du tar og renser den, men etter rensing så får du bare sett et kvarter til før det hopper og hakker igjen og du tenker at det sikkert er noe galt med DVD-spilleren? Og du prøver med flere andre DVD-spillere og får sett bare litt og litt av filmen helt til du helt tilfeldig i en halvveis aggressiv tilstand finner ut at filmen spiller helt fint i DVD-spilleren på den bærbare datamaskinen om du trykker relativt uansvarlig hardt med tommelen nederst i venstre hjørne, rett over der hvor DVD-spilleren sitter på datamaskinen? Og siden du ikke klarer å sitte sånn med tommelen i over en time, så du prøver å legge samme uansvarlige harde trykk på den bærbare datamaskinen med hæla, et par tunge bøker, en bladkurv, et stuebord og et par andre datamaskiner uten at noe av det gjør samme nytten som tommelen?

Vel, du kan prøve å snu den bærbare datamaskinen opp-ned. Det funka for meg. Det siste kvarteret fikk jeg se hakkfritt. Juhu!

Nye unike smykker

Her er fire nye smykker som alle hver for seg er helt unike. Send en epost til torarne@hitthebutton.org om du vil slå kloa i ett av disse! Førstemann til mølla!

Jakten på pene deler er en tidkrevende affære. Jeg har pløyd gjennom et titalls datamaskiner for å finne disse delene. Etterpå er det satt på feste til anheng, og montert på en 45 cm lærreim. Andre lengder på lærreim kan bestilles etter ønske. Kjedet kan selvfølgelig byttes ut også, det er anhenget som er det virkelig unike her.

Først vil jeg vise dere en Celeron CPU.

 

Fin? Ja. Meget pen. Pinnene er av gull.

 

Her er en Pentium. Den har komponentene plassert mer utover, og har litt mer glans. Den har også noe “mellomspill” mellom komponentene i midten.

 

 

 

 

Så, mine damer og herrer. Her kommer selve perlene. Her først, en bit av en LCD-kontroller. Jeg har lett gjennom mange LCD-skjermer, og denne er spesielt pen. Fargen og glansen er noe for seg selv. Den var i utgangspunktet noe lett, så den har fått montert en vekt på baksiden for å kunne fungere som et anheng.



 

 

Helt til slutt vil jeg vise den jeg mener er den fineste av dem alle. Denne har jeg klart å lage bare en eneste av. Det er en del av et GPU-chipset. På baksiden er det en ATI Radeon GPU, men det er denne siden som er fin. Rødfargen passer perfekt til å brukes i smykker, og jeg håper jeg kommer over flere slike etterhvert som jeg graver mer gjennom datamaskiner.

Hva syns du?

Operativsystemer

Jeg jobber med en tekst med introduksjon til operativsystemer. Det er mye jobb som gjenstår, men jeg har kommet opp med en slags kladd. Hva mer bør være med? Det er en fordel om temaet ikke blir for langt, samtidig som det bør dekke det viktigste. Jeg ser for meg et skjema/verktøy for å velge rett operativsystem på rett plass. Og kanskje litt mer utfyllende. Gi meg gjerne tilbakemeldinger!

 

Operativsystemer

Et operativsystem er en programvare som styrer maskinvaren, gir annen programvare et enklere grensesnitt å forholde seg til samt gir brukeren en mulighet til å bruke enheten på en relativt enkel måte.

Styring av maskinvare foregår på den måten at hver enkelt maskinvarekomponent har en driver, kontrollert av operativsystemet, slik at hverken brukeren eller annen programvare trenger å tenke på hva slags komponent som brukes. For å forklare dette med et enkelt eksempel: Brukeren ber om å få lagret en fil til harddisk, og operativsystemet tar seg av kommunikasjonen med harddisken via en harddiskkontroller. For brukeren eller programvaren merkes det ikke hvilken type harddisk eller harddiskkontroller som står i maskinen. (illustrasjon)

Grensesnittet som annen programvare forholder seg til kalles for API. Det er en forkortelse for Application Programming Interface. Dette hjelper programmereren til å lage programvare på en enklere måte. (Illustrasjon)

Grensesnittet for brukere kalles brukergrensesnitt, på engelsk User Interface eller forkortet UI. Herunder er all kommunikasjon mellom maskin og bruker. (illustrasjon IO) De fleste operativsystem for personlige datamaskiner har et grafisk brukergrensesnitt (GUI). På serversiden er det derimot ganske vanlig å kun ha et tekstbasert brukergrensesnitt.

Operativsystem finnes i et utall varianter og i et utall enheter. En smart-TV, en mobiltelefon, en router, en datamaskin og et moderne ventilasjonssystem trenger alle et operativsystem.

Av de mest kjente operativsystemene i dag har vi Windows-familien fra Microsoft. BSD-baserte operativsystemer, blant annet OSX og iOS fra Apple, Linux-baserte operativsystemer og UNIX-baserte operativsystemer. Evolusjonen av operativsystemer er en komplisert historie. Man kan kalle både OSX, BSD-variantene og Linux-variantene for UNIX-lignende operativsystemer. (forenklet illustrasjon)

 

Microsoft Windows

Microsoft har hatt stor suksess med sin Windows-familie, særlig på personlige datamaskiner. Gode avtaler med maskinvareprodusentene gjør at en svært stor andel av personlige datamaskiner leveres med Windows ferdiginstallert fra butikken. Blant fordelene med Windows for personlige datamaskiner er at det støtter mest maskinvare av alle operativsystemene. Ikke i utgangspunktet, men nær alle maskinvareleverandørene leverer drivere til Windows. Windows er kjent for de fleste, og at det nettopp kommer ferdiginstallert i mange tilfeller. En annen fordel er at Windows-familien er kjent for ha mye støttet programvare. Ulemper med Windows-familien er at det er forholdsvis ressurskrevende og ikke så fleksibelt som enkelte brukere ønsker. Det er også særlig utsatt for ondsinnet programvare, i stor grad på grunn av populariteten.

Microsoft leverer også operativsystem for mobiltelefoner og tjenere (servere), hvor utbredelsen er langt mindre. I skrivende stund (oktober 2012) er Windows 8 det nyeste operativsystemet fra Microsoft, mens Windows 7 er mest utbredt.

 

BSD-baserte operativsystemer, herunder Apple OSX og iOS

Apple leverer to grener med operativsystem. OSX for datamaskiner og iOS for mobiltelefoner og nettbrett. Disse er i utgangspunktet BSD-baserte operativsystemer, men på grunn av relativt store endringer og markedsmessig posisjon fortjener de en egen omtale her. Fordelen med operativsystemene fra Apple er at de er enkle å bruke og at de fungerer svært stabilt på enhetene de leveres på. Ulempene er at det er lite fleksibelt og at det støtter en svært liten del av maskinvare som finnes på markedet. Både fordelene og ulempene grunner i at Apple sine operativsystem leveres sammen med helt spesifikk maskinvare. Andre BSD-baserte operativsystemer benyttes i en del servere og mye til routere og andre integrerte systemer.

(muligens på sin plass med en faktaboks her? Er det for bitchslapping av Apple å si for eksemlel: Visste du at Apple sine operativsystem har de mest avanserte funksjonene fra samme forfar som Android sine? Er det noe å tenke på i patentdebatt om stryking av fingeren over skjermen for å låse opp?)

 

Linuxbaserte operativsystem

Linux er ikke et operativsystem. Det er en operativsystemkjerne som er fri å bruke og endre. Dette har resultert i et utall varianter av Linux-baserte operativsystem. Aller mest kjent av disse er pr i dag mobil- og nettbrettoperativsystemet Android. For personlige datamaskiner er Ubuntu, Mint, Debian og Fedora er noen få av de mest kjente.

Linuxbaserte operativsystem er svært utbredt på tjenersiden, spesielt på grunn av webtjenerapplikasjonen Apache. Fordelene med linuxbaserte operativsystem er at de er svært fleksible, støtter mye maskinvare og i utgangspunktet krever lite ressurser. Dette er årsaken til at linuxbaserte operativsystemer er populært i dedikerte maskiner som ventilasjonsstyringssystemer, låsstyringssystemer, routere og annet. Det er også i utgangspunktet gratis (det fins betalversjoner). Ulempene er at det ikke støtter en del populær programvare, og at mange versjoner er vanskelig å bruke.

 

Hvordan velge operativsystem?

Valg av operativsystem henger sammen med valg av maskinvare. Er maskinvaren gitt eller skal det kjøpes ny? Hva slags funksjonalitet er man ute etter? Hvem er det som skal bruke operativsystemet? Hvilket miljø skal operativsystemet inn i? Er det spesifikk programvare som skal benyttes av brukeren? La oss se på et par eksempelsaker:

1) Man skal installere programvare på en router, eller sette opp en eldre datamaskin som en router. Valget vil være rimelig enkelt, man havner på Linux- eller BSD.

2) En grafisk designer som bruker Photoshop i sitt arbeid trenger en ny datamaskin. Valget vil stå mellom Windows og OSX, da disse operativsystemene er de eneste som støtter Photoshop på en skikkelig måte. Brukerens personlige mening og budsjett vil være avgjørende for valget. OSX vil i tilfellet være mest stabilt, men dyrest på grunn av relativt dyr maskinvare fra Apple. Windows vil være litt rimeligere i innkjøp og kjøperen vil stå friere i valg av maskinvare, men neppe like stabilt i bruk.

3) En liten bedrift har behov for at brukerne skal å kunne surfe på internett og å drive med enkel tekstbehandling. Firmaet er i en oppstartsfase og ønsker å bruke minst mulig penger på IKT. Antakeligvis vil det være tilstrekkelig for denne bedriften å ha en nettleser og å bruke Google Docs. I så fall vil en enkel linuxvariant og billig maskinvare passe. Det kan være lurt å satse på maskinvare som har vært på markedet en stund, da dette vil gi høyest mulig sannsynlighet for at maskinvaren er støttet.

4) Man trenger en web-tjener. En kjent linuxvariant med Apache, MySQL og PHP vil være et naturlig alternativ.

5) Man skal kjøpe en til datamaskin inn til en fylkeskommune som bruker et Windows-domene. En Windows-variant som støtter domene er et naturlig valg.

Skolestruktur

Våler kommune har pr i dag 3 barneskoler med henholdsvis 45, 66 og 137 elever. Dette er tre små skoler. Det er tre bittesmå skoler. Om vi slår de sammen til en skole er det fortsatt en liten skole. Ikke bare er det tre bittesmå skoler som kan bli en liten om de slås sammen, med det er attpåtil tre bittesmå skoler så nærme hverandre at det nesten er gangavstand mellom. De er i hvert fall så nærme at om en elev bor midt mellom alle tre så har han neppe rett på skoleskyss til noen av dem. Tror jeg da. Akkurat det får jeg ikke sjekket, fordi skolene er så små at de ikke er merket av på google maps engang.

Hvorvidt det er bra eller dårlig å ha tre bittesmå skoler eller en liten kan diskuteres. Om man forsøker å støtte seg til forskning så vil man finne omtrent det man ønsker. Det finnes noen bastante forskere som mener at bittesmå skoler gjør elevene vesentlig dårligere til det meste, og det finnes noen bastante forskere som mener at bittesmå skoler gjør elevene litt bedre til det meste. Ingen norske studier er fullgode på området. De studiene som er utført er ikke randomiserte og ikke tilstrekkelig korrigerte for andre faktorer. Internasjonale metastudier viser at det omtrent ikke spiller noen rolle. Men bare for å ta det med internasjonale studier; de er virkelig ikke tilpasset norske forhold. Internasjonalt sett er alle barneskoler med færre enn 300 elever regnet som små skoler.

Det vi bør være mest opptatt av er hvilke pedagogiske muligheter tre bittesmå skoler gir i forhold til en liten skole. Det finnes svært gode argumenter for at enkelte læringsøkter bør være heterogene, altså at elevene har blandet kunnskapsnivå i utgangspunktet. Det er påvist at det er nyttig både for den sterke og den svake eleven at de jobber sammen i enkelte tilfeller. Det finnes like gode argumenter for at enkelte læringsøkter bør være homogene, altså at elevene som deltar i økten har mest mulig likt kunnskapsnivå i utgangspunktet. Det er ingen grunn til at de som har full kontroll på tema ser og hører på en grundig tavleundervisning med konkretisering og eksemplifisering – de hadde hatt mer utbytte av mengdetrening. I en bitteliten skole er det i større grad gitt at læringsøkten må være heterogen. For eksempel kjøres nå 1-3 trinn sammen på en av skolene. Det er nyttig i noen av læringsøktene, men ikke i alle. For å forklare dette med et konkret eksempel: I noen timer er det lurt om elever med forskjellig forståelse av brøk jobber sammen, mens i andre timer er det lurt om de som ikke har forstått brøk får en tydelig gjennomgang og de som har forstått brøk får jobbe med mengdetrening. Å slå sammen skolene til en vil ikke ta bort muligheten for å ha heterogene grupper, mens å ikke slå sammen skolene tar i stor grad bort muligheten for å ha homogene grupper.

En skole med flere elever og flere lærere gir rett og slett flere muligheter enn tre bittesmå skoler med få lærere.

Det har blitt skrevet at økonomi ikke skal være en vesentlig del av denne høringsrunden. Det kan man kanskje skrive og til nød kanskje mene, men det er urealistisk at det ikke dukker opp som et tema. Det er unektelig litt dyrt å ha tre skolebygninger og tre administrasjonsenheter når man kunne hatt en. Drømmesituasjonen for oss foreldre hadde vært om pengeforbruket per elev ble holdt på samme nivå mens kostnader som ikke kommer eleven direkte til gode gikk ned. Vi bør nok innse at en sammenslåing av skolene i løpet av relativt kort tid vil bli et incentiv til å kutte kostnadene. Det er ikke akkurat sånn at pengesekken til kommunen bugner over om dagen, og det ser ikke ut til at den sekken går lysere tider i møte i overskuelig fremtid. Økonomisk sett vil det ta litt tid før en ser effekten av en eventuell sammenslåing, men man trenger ikke være hverken økonom eller matematiker for å se at den vil komme på sikt. Det vi som foreldre da kan håpe på er at de fleste av lærerkreftene beholdes, og at innsparingen skjer rent administrativt og bygningsmessig. I starten, kanskje til og med kostnadene ikke trenger å gå ned, men at kommunen kan ruste opp skolen til den holder minst alle lovpålagte krav, herunder undervisning i digitale ferdigheter, krav om gratisskole og innsetting av kvalifiserte vikarer når det trengs.

Det utvilsomt både pedagogisk og økonomisk gunstig å slå sammen skolen til en. Dessverre er det ingen av skolene som per i dag kan ta i mot alle elevene, og en eventuell ombygging av en skole vil ta noe tid. Det som bør iverksettes er sammenslåing av tre skoler til to så snart det lar seg gjøre, og deretter sammenslåing av de to til en så snart det lar seg gjøre. Førstnevnte bør være mulig fra neste skoleår, og sistnevnte etter et par år.

For å illustrere hvor absurd dagens skolestruktur er, la oss gjøre et lite tankeeksperiment. La oss tenke at vi hadde bare en skole, og plutselig ble det foreslått å flytte ut noen få elever og og noen få ansatte til to forskjellige ledige bygg noen få kilometer unna. Det hadde neppe vært særlig populært. For det er vel ingen som ønsker å dele skolene våre i enda flere små?

En frekk, bedrevitende kommentar om private meldinger i timeline på Facebook

Det oppdateres enda statuser på Facebook hvor det står at dine private meldinger er lagt ut på tidslinjen. Her har jeg støttet Øyvind Solstad i at dette neppe er tilfelle, og at om det er, så bør en eller annen av de titusener som mener at dette er tilfelle svært gjerne publisere 1) en anonymisert/sladdet versjon av meldingen som ligger på tidslinjen og 2) den korresponderende facebooknotifikasjonen som vedkommende antakeligvis fikk på epost på den tiden, (det snakkes om 2007-2011) hvor det står at “xxx has sent you a message”. Helt nøyaktig hvordan man kan fremsette bevis for at dette er tilfelle får du lese på Solstads blogg.

Helt uavhengig av hva man mener, selv om jeg mener at dette er ikke noe særlig å mene noe om så er det klart at om du tenker at du kanskje kan ha sendt eller mottatt snuskete eller andre meldinger av svært privat art tidligere, så kan det faktisk ha noe for seg å sjekke om det ligger ute. For det kan jo hende at det ligger ting på tidslinjen din som ikke burde ligge der. Ja, og om du har hatt innfatning med svært private meldinger i (internett)gamledager og er 100 % sikker på at du kun har hatt innfatning med disse meldingene i Facebook sitt grensesnitt for private meldinger så holder ikke det. Jeg har sett folk i denne debatten som har vært opp til ti tusen prosent sikker på at meldinger har vært sendt som private meldinger!

Det er forresten mange som også mener at dette ikke var en særlig heldig endring for Facebook å gjøre. Det kan støttes. Særlig siden Facebook sitt brukergrensesnitt (og brukere) var litt umodne på den tiden. For eksempel gikk det jo ikke an å kommentere et innlegg, man brukte rett og slett vegg-til-vegg. Til alt.

I og med at flere av oss som er kanskje litt mer enn gjennomsnittet opptatt av tekniske ting, herunder Facebook, har vært bittelitt påståelige i at denne etterhvert mye omtalte såkalte feilen til Facebook neppe er tilfelle, så har det endt med at noen har blitt kalt bedrevitere på kanten av frekke. Om det var myntet på meg, eller Solstad, eller noen helt andre med samme syn på saken – det vet jeg ikke. Men jeg tenkte at siden det først var sånn at man kanskje kunne bli oppfattet som en frekk bedreviter, så kan man kanskje like gjerne VÆRE en frekk bedreviter. Så sånn går dette nå. Om du er i faresonen for å få hjerteinfarkt av frekke bedreviterkommentarer, så gå tilbake der du kom fra omtrent nå for jeg er i ferd med å gå over i frekk bedreviter-modus.

Nei, Facebook har helt definitivt ikke publisert dine private meldinger. Mener du det tar du rett og slett feil. Om det hadde vært tilfelle hadde 1) det vært oppdaget til nå og 2) en eller annen av de titusener som påstår det kunne bevise det i henhold til Solstads blogg.

Mener du fortsatt at du og dine venners meldinger fra private meldinger har blitt publisert fordi du ser at det ligger meldinger ute der som ikke burde ligge der, så gosh, du og dine venner visste virkelig ikke hva dere drev med på den tiden.

Og til sist så må jeg bare få komme med den ultimate frekke bedreviter-kommentaren. Hva var det vi sa? Husker du ikke? Du som husker så godt at du fikk meldingen privat? Jo, vi sa, TO ting. Det ene var at “en gang på nett, alltid på nett”. Dette sa vi fra slutten av nittitallet og oppover. Og det andre vi sa at du ikke måtte legge ut private ting på veggen til folk. Og dette skjønte du på først nå om du i det hele tatt skjønte det? Eller skylder du fortsatt på Facebook? Skjerpings.

Fronterfnatt

Jeg prøver å like Fronter. Nja, det var kanskje å ta i litt. Jeg prøver å bruke Fronter uten å bli så irritert at jeg ødelegger datamaskinen min. Barneskolen bruker det, og som (på papiret) engasjert pappa må jeg nesten følge med på fronter. Jeg må i det minste stikke innom der en gang i uka eller måneden synes jeg. Eller minst akkurat idet jeg er på vei til foreldremøtet.

“Dagens”. Det er den greia som er et slags startbilde. Om det er skolen selv eller fronter som har bestemt hvordan den skal se ut som standard vet jeg ikke, men den er ubrukelig. Det kreves, etter innlogging, 3 klikk for å komme inn på et rom. Det hadde vært greit om jeg hadde for eksempel tusen rom å tenke på, men jeg har 3. Ett klikk burde holde i massevis. Nå kan heldigvis dette tilpasses.

“Tilpass dagens”. Det er der hvor jeg heldigvis kan endre utseendet på “Dagens”. Nå har jeg kålet så lenge rundt inni dette verktøyet at jeg ikke aner hvordan det egentlig så ut. Ikke finnes det noe “tilbakestill”-knapp heller. Og ingen predefinerte visninger. Har du først begynt å redigere inni her så må du regne med å tilpasse resten av dagen etter “Tilpass dagens”.

Nå kan det hende at utvikleren av Fronter påstår at det er noen predefinerte visninger der. Fordi det er jo noen firkanter hvor det står 1 eller 1 og 2 ved siden av hverandre eller 1 over og 2 og 3 ved siden av hverandre under eller 1 over og 2 og 3 under ved siden av hverandre eller 1 over og 2 og 3 ved siden av hverandre i midten og 4 nederst.

Disse tallene i firkantene, det er ikke verktøy som er koblet til disse tallene. Det er “områder”. For verktøyene nemlig, de er deretter igjen tilknyttet hvert område i en liste nedenfor. Og der er kun de verktøyene som var der som standard som er satt av noen og som jeg ikke lengre har kontroll på fordi det ikke går an å tilbakestille og fordi jeg har kålet rundt her så lenge at jeg har pådratt meg fnatt!

End of fnatt, så jeg går løs på saken igjen.

Etter at man har prøvd litt forskjellig firkantplassering så må man begynne å velge hva man skal fylle firkantene med altså. Det er litt viktig. Det er egentlig derfor jeg gikk inn til “Tilpass dagens” i utgangspunktet. Jeg ville ha synlig alle rom jeg har tilgang til og de siste dokumentene fra disse rommene på fremsiden. Naturligvis. Det burde være en selvfølge. Og standard.

For hvert område kan jeg gå inn på et sted hvor det står “Nytt verktøy”. Det er ikke sånn at det er en funksjon for å lage nye verktøy som man kanskje skulle tro ut fra navnet, men en funksjon for å legge til et element. Således hadde knappen hatt godt av å hete “Legg til”, men det får så være.

Og inni der er det listet masse elementer som jeg vil ha. Og jeg kan ha mange! Jeg kan ha alle inni hvert eneste av de 1,2,3 eller 4 firkantene som jeg valgte hvor skulle stå tidligere. Bare et par små ting som jeg sikkert burde tenkt på.

For det første, så velger man kun for det ene tall-firkanten man har gått på “Nytt verktøy” på. Og man kan ikke flytte disse tinga. Hverken innad i tallfirkanten eller mellom firkanter. Vil man ha ting i en bestemt rekkefølge må man gå inn her for korrekt firkant (selvfølgelig) og legge til ett og ett og lagre mellom hver gang slik at ikke fronter tar det i den rekkefølgen de har listet det inni dette verktøyet. Og skal du ha det i en annen firkant, da må du bare slette det og så gå på den andre området som representerer firkanten for å legge det til på nytt der i stedet.

Dette kan virke litt tungvindt.

Men nå er jeg i mål!

Jeg har fått valgt “Tilgang til rom” som etter beskrivelsen skal “Viser alle rommene du har tilgang til.”, jeg har fått valgt Arkiv som “Viser siste elementer som er lagt inn i Arkivet fra rommene du er medlem av”. “Dokumenter” som “Viser de siste dokumentene fra rommene du er medlem av”.

Problemet er bare det, at “Tilgang til rom” viser bare ett av de rommene jeg har tilgang til. Jeg kunne fått til å legge til et felt som viser mine favorittrom dog. Bare at jeg da måtte gå på et helt annet sted og huke av for hvilke av de rommene jeg har tilgang til som er mine favorittrom. Og det er jo alle.

Og “Arkiv” og “Dokumenter” viser ingenting.

Ahaha, dumme meg. Jeg må jo selvfølgelig, etter at jeg har lagt til disse tingene klikke meg inn på de i listen over firkanter nedenfor firkantene for å stille inn hvor mange elementer de skal vise. Og selv om det står 5 elementer der, så betyr det 0. Og om jeg endrer det til 10 elementer, så betyr det to. Og 99 betyr også to. Eller ikke alltid da, for nå ser det ut til at alt betyr null igjen.

*finner en spade og slår i hjel fronter med*

Norge dør av kreft! Eller.. hæ?

I dag dukket det opp en sak i VG og deretter gjengitt over de fleste store nyhetsredakssjoner.

Vi bruker mindre penger på kreftlegemidler enn gjennomsnittet i Vest-Europa! Umiddelbart er min reaksjon “Jøss”. Deretter “hæ?”. Så begynner jeg å lese saken.

Bare det å lese saken er i seg selv en passe vrien øvelse. Det er faktisk sånn at jeg kan ha misforstått alt. Jeg sitter ihvertfall igjen med flere spørsmål enn klarhet. Jeg leser videre.

Norge bruker mindre penger på kreftlegemidler enn andre sammenlignbare land.

OK, det kan jeg henge med på. Vi er et ganske mye mindre land enn andre også.

Både Sverige, Danmark, Finland og EU-landene England, Tyskland, Spania, Italia og Frankrike, bruker mer av det totale helsebudsjettet på kreftlegemidler enn Norge.

Ja, greit det. Vi har et ganske mye større totalt helsebudsjett per innbygger også, så dette er ikke unaturlig eller feil.

Også når dette regnes i forbruk per innbygger, ligger Norge under snittet i Vest-Europa.

Oj? Virkelig? Da høres det hele langt mer alvorlig ut. Hva slags konsekvenser for dette? La oss se litt videre på saken.

I 2002 lå Norge på 90 prosent i forhold til snittforbruket av kreftlegemidler i Vest-Europa. I dag er vi under 70 prosent.

Dette oppfattet jeg først som at dette var den totale andelen av helsebudsjettet som var målt, men det er litt vrient å si hva journalisten egentlig mener. Kanskje dette er pr innbygger? Hvem vet. OM det er av det totale helsebudsjettet da, så kan umulig regnestykket stemme.  Så da må det vel være pr innbygger da? Hvor mange penger pr innbygger mindre bruker Norge i forhold til de andre landene? Hvordan er disse dataene hentet inn? Er alle legemidlene registrert? Hvor er disse legemidlene produsert, og til hvilken pris ble de kjøpt inn?

Nuvel, jeg har rundt toogførti spørsmål til. Jeg håper journalisten dukker opp et sted og klargjør. Imens kan vi se på litt annen morsom helsefakta fra Norge:

  • Norge bruker 50 % mer pr innbygger enn gjennomsnittet i vesteuropa på helse.
  • Av landene VG ramser opp som naturlig å sammenligne oss med bruker vi mest pr innbygger av alle. Vi bruker 25 % mer på helse enn nummer to på listen.
  • Norge har best overlevelsesrate for kreft i hele verden.

* Kilder: OECD, eurostat, gapminder
Skal du først få kreft, få det i Norge. Og er du journalist, skriv forståelig. Og ha litt sånn fakta her og der sånn at vi lesere ikke går rundt og tror at det er fælt å bo her.

“Sendt fra min iPhone” – hvordan fremstå som evneveik

Hver gang jeg får en epost hvor frasen “Sendt fra min iPhone” dukker opp nederst tenker jeg “Oj, så interessant”. Jeg tar frem en notatblokk og skriver opp at akkurat denne personen sendte akkurat denne eposten fra en sådan enhet. Det er jo svært nyttig for meg å vite hvilken enhet det ble skrevet på. Neida.

Jeg hører egentlig for meg en evneveik trønder med talefeil som svarer telefonen med “Æ SVAAARE DÆ PÅ MIN NOOOKIAAAA” hver eneste jævla gang han tar telefonen. Jeg hører for meg en dement solung som sier “Denna ha je kjøft på Kiwi” hver gang han tar frem en smakløs Synnøve Finden lett gulost fra kjølskapet. *Jeg har ingenting i mot hverken trøndere eller sulunger altså. Ikke evneveike eller demente heller forresten.

Men hva i all verden er det som får normalt oppegående folk til å ville fremstå som bygdetullingen som hver eneste dag han kommer inn på butikken sier til betjeningen at han kjørte dit i sin Volvo?  I enhver annen situasjon hvor man påpeker slike komplett irrelevante ting hver eneste gang vil man bli innlagt. Eller i det minste såpass uglesett at folk holder ekstra hardt i barna sine når de går forbi huset.

Jeg ser for meg hva slags alvorlig tilfelle av fnatt jeg skulle få om alle utskrifter var merket med “Skrevet ut på en Ricoh”.

Jeg skylder egentlig ikke på de forbrukerne som ikke har lært seg å skifte signatur selv. Jeg skylder på den gigantidioten av en utvikler som tenkte at “Ja! Vi tar og setter inn en standard signatur med fullstendig meningsløst innhold som ingen har bruk for!”. Tosk!

Blogget fra min HP.

Latskap og utdeling av elevdatamaskiner

Jeg er lat. Nevnt det før, jeg veit. Jeg er fortsatt lat.

Om litt over en uke skal jeg dele ut rundt hundre datamaskiner. Jeg må holde orden på hvilken elev som har hvilken datamaskin, sånn at det ikke blir bare rot. Informasjonen om hvilken datamaskin som tilhører hvilken elev skal jeg lagre i en sentral database.

Har jeg tenkt å taste inn noe særlig manuelt her? Neppe.

Først og fremst fletter jeg elevenes navn og personnummer, skolenavn og annen informasjon direkte til utskrift av kontrakter. Jeg bare gjør en bitteliten vri på flettedokumentet. I tillegg til “det vanlige”, så fletter jeg inn en strekkode som representerer personnummeret til hver elev.

Strekkode får jeg ved å bruke den gratis skrifttypen Code 39 truetype barcode font. Sånn. Det er lett. Merk at hvis du bruker Microsoft Word, så kan Word ha det gøy med å autoformatere inn mellomrom og andre artige ting du ikke vil ha i samme font. Det kan du løse ved å vise skjulte tegn og formatere det som _ikke_ skal være strekkode i en annen font igjen.

Sådah, det var den enkleste biten. Når elevene da kommer tilbake med den ferdig underskrevne kontrakten med strekkode på, så gir jeg dem en datamaskin. Denne har også en strekkode under, og jeg vil da bare skanne strekkoden på kontrakten og på datamaskinen, og så er jeg ferdig med registreringen.

Det er tusen måter å gjøre dette på, her er min måte. Jeg bruker SL4A og Python interpreter for Android på telefonen og legger inn følgende python-skript:

import android
droid = android.Android()
(id, result, error) = droid.scanBarcode()
fnr = str(result[‘extras’][‘SCAN_RESULT’]
(id, result, error) = droid.scanBarcode()
snr = str(result[‘extras’][‘SCAN_RESULT’]
url = ‘http://10.10.10.10/cgi-bin/get.cgi&snr=’ + snr + ‘&fnr=’ + fnr
droid.startActivity(‘android.intent.action.VIEW’, url)

På datamaskinen som har ip 10.10.10.10 har jeg på forhånd klargjort et cgi-skript som ser slik ut:

#!/usr/bin/perl
sub populateQueryFields {
%queryString = ();
my $tmpStr = $ENV{ “QUERY_STRING” };
@parts = split( /\&/, $tmpStr );
foreach $part (@parts) {
( $name, $value ) = split( /\=/, $part );
$queryString{ “$name” } = $value;
}
}
&populateQueryFields;
$fnr = $queryString{ “fnr” };
$snr = $queryString{ “snr” };

print “Content type: text/html\n\n”;
print “$fnr,$snr\n”;
open (UTFIL, ‘>>/home/torarne/utfil.csv’);
print UTFIL “$fnr,$snr\n”;
close (UTFIL);
exec(“barcode -b $snr -c -e 39 | lpr -P QL-500 -o media=Custom.90x29mm”);

Tadah. Da er databasefila lagret i utfil.csv (og den kan pelles inn i eksisterende database med navn og sånt), og to etikketter kommer automatisk ut på etikettskriveren. Disse klistrer jeg på hver kopi av kontrakten.

Flere smykker

Selv om det er nokså tidkrevende er det litt gøy å lete etter fine smykkedeler inni datamaskiner. Foreløpig har jeg konsentrert meg om prosessorer, og helt spesifikt sett etter andre typer enn den første varianten som ble laget i 3 eksemplarer.

Dette er rimelig unike smykker som vil skape entusiasme hos både nerder og andre.

Dette er en AMD Turion (Socket S1):

 

Jeg fant også to Socket 478-B, med litt forskjellige varianter av komponentplassering:

Jeg har også fått spørsmål om hvordan baksiden ser ut. Det varierer også, men som regel varianter av dette:

Forhøyninger på komponentene på baksiden er lavere enn hva festet bygger ut.

Ta kontakt om du vil ha, jeg lager på bestilling! På epost helst. torarne@hitthebutton.org