Leser i dag på Computerworld Norge sine sider at “Mannen bak Ubuntu, Mark Shuttleworth, mener Windows 7 er suverent“. Utsagnet gjør meg noe skeptisk til oversettelsen. Dette høres ikke ut som noe Mark Shuttleworth ville finne på å hverken mene eller si.

Etter å ha lest gjennom resten av artikkelen finner jeg at kilden er Computerworld.com. Siden det av en eller annen grunn ikke er lenket til saken, blar jeg meg frem til denne på egen hånd, og finner utsagnet, slik det har blitt gjengitt på engelsk. Der kan jeg lese: “Ubuntu 9.10 Linux creator calls Windows 7 ‘excellent release’”.

Heldigvis spør jeg noen mennesker på twitter hvorvidt det er direkte feil å oversette excellent med suverent før jeg flamer journalisten, og flere mener dette er en legitim oversettelse. Etter å ha gått noen runder har jeg, og i hvert fall noen andre, blitt enige om at flere kan være excellent, mens bare en kan være suveren. Når jeg har kommet så langt har jeg droppet planene om flaming, og skriver heller en så snill som mulig post om oversettelsen

Det finnes et par tusen operativsystem i verden, og en håndfull av disse er excellente, eller utmerkede om du vil. Eksempler på utmerkede operativsystem er Windows 7, Ubuntu 9.10 og  OS X Show Leopard. Du vil aldri i verden få en av skaperne bak noen av disse til å si at et av de andre operativsystemene er suverene.

I skrivende stund er det to dager igjen til det utmerkede operativsystemet Ubuntu Karmic Koala slippes i stabil versjon.

Det er fort gjort å bryte lisensvilkårene. Bruker du Microsoft Office Home and Student godtar du vilkårene som sier at du:

• Ikke kan bruke det til kommersielle aktiviteter
• Ikke kan bruke det til veldedige aktiviteter
• Ikke kan bruke det til inntektsbringende forretningsaktiviteter
• Ikke kan bruke det i offentlige instanser.

Pass på så du ikke lager en plakat med “Redd verden”, “Støtt regnskogfondet” eller lignende. Det er forbudt!

Skrive brev om dugnad i fotballklubben? Ikke med Microsoft Office Home and Student nei.

Så hva kan du gjøre da? Betale kr 2.995,- for en større versjon? Neida, du kan laste ned et fullgodt alternativ, helt gratis. Det heter OpenOffice.org.

Lykke til!

God morgen!

Norsklæreren i meg våknet før min motforestilling til å kommentere reklame:

Patriot minne penn
- Det heter minnepenn.

Ekstremt rask minnepenn på 8GB. Sikker og trygg metode for transport av filer og annen data.

* 200X hastighet
* 8GB kapasitet
* Gummi beskyttelse
- det heter Gummibeskyttelse
* Nakke snor
- det heter Nakkesnor

Med vennlig hilsen
Tor Arne Pedersen

En gang var det slik at firkantene som ble laget ble hugget i stein, eller skrevet på papir uten at noen tenkte på å eie selve firkanten. Man eide papiret, eller steinen, men selve firkanten var fri. Sammen med den spede begynnelse av husbygging og annen konstruering ble firkantene stadig mer utbredt. Et hopp frem i tid, og alle bruker firkanter. Firkantlagerne lager firkanter og selger disse trykt, slik at de som trenger en firkant kan kjøpe en stensil. Det er mange som lager firkanter. De fleste firkantlagerne lager firkanter som hobby og til husbruk. Noen firkantlagere tjener til livets opphold, da deres firkanter er spesielt anvendelige og selger i mange kopier. Noen ytterst få firkantlagere som lager ekstra fine firkanter tjener bøtter og spann med penger, og høster enorm populæritet. Det utvikles en hel firkantbransje. Firkantbutikkene går så det griner. De beste firkantlagerne har firkantutstillinger, og de lager gjerne firkanter på direkten mens publikum ser på. Det er fantastisk å se en god firkantlager i aksjon. Noen av firkantbrukerne kopierer firkanter fra andre, på blåpapir.

Så kom kopimaskiner, skrivere og internett.

Firkantkopiererne tar helt av og kopierer alle de firkantene de trenger. De som kopierer flest firkanter er også de som kjøper flest firkanter, det er fortsatt litt stas å eie en originalfirkant. De beste firkantlagerne er fortsatt like stas å se på mens de lager firkanter.

En hel firkantbransje er på vei til å velte. Det blir stadig vanskeligere å selge originalfirkanter på papir. Mange syntes det er tungvindt, og noen skjønner ikke helt vitsen med å ha eierskap til firkanter. Firkantbransjen, spesielt de som har tjent mest penger på noen fine firkanter, er bekymret. De er sinte, og kaller firkantkopiering for stjeling. De som kopierer en firkant er drittunger sier de. Hva med firkantlagerne? De har brukt tid og penger på å lage firkantene sine! Hva med firkanttrykkerne og firkantselgerne? Dessuten er det ULOVLIG å dele firkanter.

De fleste er enige i at det er ulovlig og feil å dele firkanter, men de gjør det selv likevel. Det er for tungvindt å reise til firkantbutikken å kjøpe en firkant. Du kan jo alltids bestille firkanter på nettet, men da er det ofte dårligere kvalitet og begrensninger på firkanten. Noen firkanter må du vente på postgangen før du får. De mener likevel at det er feil å dele firkanter, fordi de skjønner godt firkantbransjens argumenter. Firkantbransjen får støtte fra politikere og rettsvesen. Jakten på firkantdelerne er i gang.

Ikke alle firkantlagere er enige med resten av firkantbransjen, og stadig flere deler ut sine egne firkanter. Noen mener at firkantdeling er helt naturlig og at firkanter aldri burde bli eid i utgangspunktet, og stadig flere inntar den holdningen. Andre er et sted i mellom, og mener firkanter kan eies begrenset.

***ing, eller bakgrunnsstoff som det også kan kalles:

Nytt tap i retten for The Pirate Bay (digi.no)
Moby raser mot platebransjen (vg.no)
Piratjegerne kan ta seg god tid (tu.no)

Hver eneste gang en organisatorisk enhet skal kjøpe inn programvare så utarbeides det en kravspesifikasjon. Denne blir da, sammen med pris og andre kriterier, lagt til grunn for innkjøp av programvaren. I ettertid, når brukerene ikke er fornøyde så kan leverandøren vise til hva som sto og hva som ikke sto i kravspesifikasjonen.

Det å skrive en fullgod kravspesifikasjon er vanskelig. Det er svært omfattende om man skal sikre at systemet fungerer slik man har tenkt seg. Trøsten er at kravspesifikasjonen man brukte i fjor kan brukes som kladd, og man legger til de punktene man føler at man manglet og retter det som er feil. Det kan for eksempel gå på brukervennlighet, men bør konkretiseres så godt at det ikke kan misforstås. For eksempel ville jeg hatt med at “Nye elementer i brukerens LMS-portefølge skal vises frem med forhåndsvisning på forsiden, lett tilgjengelig.” eller “interoperabilitet mot andre systemer skal ivaretas.” OK, det kan formuleres bedre enn det, men du skjønner hva jeg mener.

Hakket bedre enn at jeg bruker min egen kravspesifikasjon i fra i fjor, er at jeg bruker den, og får se på nabokommunens kravspesifikasjon i tillegg. Dette gjøres jo allerede i mange innkjøpssamarbeid kommuner og fylkeskommuner mellom.

Aller best hadde det vært hvis vi hadde en wiki (eller hva som helst) for kravspesifikasjoner, hvor alle kunne legge inn sine krav, for LMS, kontorpakke, operativsystem, skoleadministrative system, og så videre. Først da kan vi klare å lage en så god kravspesifikasjon leverandørene må jobbe etter at vi før akkurat det vi har tenkt oss.

Det som er ekstra kult med en åpen kravspesifikasjon, er at vi da selv kan bestemme hvordan fremtidens databehandlig skal foregå. Hvordan er ditt drømme-LMS?

Kommunikasjon er nøkkelen til gode løsninger. En dag bare virker alt. Bare trykk på knappen, så vips.

Norsk er et kult språk. Vi kan ta to ord og sette dem sammen, og i mange tilfeller får vi et helt vanlig norsk ord igjen. Rent prinsipielt så mener jeg ingen kan ha noe slags eierskap til et ord, sammensatt av to, selv om man skulle være førstemann til å bruke ordet.

For å sikre at sånt tøys aldri skjer igjen, har jeg laget et skript som setter sammen alle ord i en liste, med alle andre ord i den samme listen.

for i in $(cat ord.txt) ; do
    for j in $(cat ord.txt) ; do
        echo $i$j
    done
done

Jeg kjørte denne på en norsk ordliste. Jeg tok meg ikke bryderiet med å strippe vekk allerede sammensatte ord, så noen ord har blitt sammensatt av flere. Nå ble utfilen her på ca 2TB, så jeg får ikke postet hele her, men hvis noen kan låne meg den serverplassen, så utgir jeg herved denne nye ordlisten med de vilkårene at alle kan bruke alle ordene fritt som de selv ønsker.

- men jeg lagde de fleste ordene først.

digi.no skriver i dag: Fri programvare har blitt advokatmat.

I intervju med journalisten sier Esther Garder:

“Fri programvare er en ny utviklingsmodell som utfordrer jussen og kontraktsretten. Er det for eksempel lov å kreve fri programvare ved offentlige anskaffelser?

- Ja, sier Esther Garder, men vilkåret må være at det er en saklig grunn. Hvis en proprietær programvare kan løse problemet på en billigere måte, er det ingen saklig grunn for å laste ned fri programvare.”

Dette er feil, Esther Garder, den sakligste grunnen av alle er at man har friheten til å videreutvikle og skalere programvaren. Hvis en kommune kjøper lisenser for to mill, eller lager en perfekt fri programvareløsning til 2,1 mill, er dette to helt forskjellige produkter. Det ene produktet er jobb og restriksjoner, det andre produktet er jobb og frihet.

Hvis kommunen setter inn 100 arbeidsstasjoner til året etter, vil ikke det koste noe mer enn maskinvare og drift. Kommunen kan også dele sin løsning med alle andre kommuner.

Dette er langt viktigere enn inngangsprisen.

Bare for å ta det en gang til;
1. Kjøpe brevark med logo på
2. Leier en tegner til å lage en logo til å sette på brevark (eller hva som helst annet, siden dem bare kjøper logoen)

Dette er forskjellige produkt. Det er saklig å velge produkt 2, selv om tegnekostnadene overgår innkjøp av første eske med brevark. Det gjør at man ikke må bestille flere brevark når det går tomt, og man kan attpåtil gjøre om fargene uten å kontakte den opprinnelige leverandøren.

Ta kontakt med meg hvis du fortsatt ikke forstår dette, så skal jeg forsøke å forklare enklere. Det er viktig at du slutter å drive vranglære.

VG kan fortelle at få vil bytte til Windows 7. VG henviser til en undersøkelse fra KACE blant 1142 IT-profesjonelle, og forteller videre:

“50 prosent av de spurte oppgir å ha vurdert å flytte sine klienter over til et helt annet operativsystem. Av disse, oppgir 27 prosent at Apples system er det mest aktuelle. Også Linux skal ha være noe mange vurderer.”

Det er riktig. Det ER mange som vurderer Linux, for 66 % av de som vurderer å bytte, vil foretrekke Linux.

Siden Linux er en del av flere operativsystemer, har ikke dette blitt listet høyere enn OSX, men det er svært så interessante tall. Slik var ønskene om distribusjon fordelt:

• Ubuntu 25%
• Red Hat 20 %
• SUSE 14 %
• Andre Linuxdistribusjoner 7 %

2009 og 2010 er to glimrende år for å bytte til Linux. Lykke til!

Det begynner å bli noen år siden jeg levde av å holde kurs i blant annet Excel. Jeg var stor fan av Excel på det tidspunktet og pleide å si at hvis du gjorde samme jobben to ganger eller mer, så gjorde du den feil.

Siden den gang har ikke IKT-utviklingen stått stille, og det ser ikke ut til at den har tenkt å stoppe opp med det første. Selv om vi nå stort sett går rundt og føler at internett alltid har vært der, så kommer vi innimellom på hvordan livet var før nettet. Jeg husker det som upraktisk. Vi har ikke tenkt oss tilbake dit.

Det er godt for en nerd å se at IKT-utviklingen er på rett spor. Innen for stadig flere områder kan vi bruke frasen jeg innledet med. Fremtiden vil bringe oss dit, hvor dette gelder for all informasjonsbehandling. Det er det tvingende nødt til, for i vår digitale verden, er «teknisk mulig» == «vil skje».

Det er klart, alt alle bransjers dobbeltarbeidere, skal kjempe i mot først. Sterke aktører skal sinke oss mest mulig fordi de er redde for utviklingen.

Hva jeg snakker om? Jeg kan dra noen eksempler.

Eiendomsmegler: Et overflødig mellomledd, som er basert på at kommunikasjon ikke fungerer. Avleggs, og vil snart forsvinne helt.

De innenfor kreativitetsbransjen som ikke er de kreative. Altså, når det lages musikk og du laster det ned, så har det vært involvert en hel masse overflødige mennesker som bare sitter og sinker systemet.

De innen for nyhetsbransjen som ikke tilfører noe nytt, men som bare klipper og limer fra en annen nyhetstjeneste.. Hva skal vi med dem?

De i programvareindustrien som ikke produserer programvare. Hva skal vi med mennesker som sitter og lager en begrensning på antall program du kan kjøre på datamaskinen din samtidig? Hva skal vi med arbeidere som sitter og tenker ut at man kan saksøke andre for å bruke lange filnavn på et spesifikt filsystem? Vekk med dem!

Heldigvis for de som jobber med dobbeltarbeid, uheldigvis for resten av samfunnet, har vi mange sterke aktører i systemet som jobber hardt mot teknologisk utvikling. Noen av dem har markedsmakt i skremmende dimensjoner.

Godt for en nerd å vite, at teknologiske og juridiske sperrer mot teknologisk utvikling aldri har fungert skikkelig. Forsinkelsene er der, men mest praktisk og effektivt tvinger seg sakte men sikkert frem. God fremtid!

Digi melder at nettskyen blir en gullgruve. Dette har blitt diskutert helt siden tidlig 70-tall.

Sakset fra IT-avisen:

Dessverre hjalp det ingen ting mot fyllenyhetsrapportering.

Tore Neset, redaktør i digi.no og Itavisen.no skriver et friskt innlegg i dag, titulert «Vekk med Windows». Bakgrunnen for dette er at mens både Kripos, helse vest og det norske politiet har latt store deler av sine datanettverk styres av kriminelle ukrainske hackere, bytter det franske politiet ut sine 90.000 Windows-klienter med Ubuntu. De har bare byttet ut 5.000 så langt siden 2004, men har allerede spart 50 millioner euro(!) på lisenser og vedlikeholdskostnader.

Der har vi fått det oppsummert svart på hvitt, at Windows-plattformen er veldig utsatt for virus, og at Ubuntu ikke bare er billigere lisensmessig (gratis lisens, last ned og installer nå!), men også enklere og billigere i drift.

Ja, hva venter vi på? At alle tjenester vi har skal bli slått ut av virus før det skjer noe? Nei! Nok sløsing på leketøy!

Bortsett fra at det er ustabilt på grunn av skrotprogramvare og virusjaget har jeg ikke noe personlig mot Windows. Det spiller mange av spillene dine best. Derimot har jeg noe mot lukket kode i offentlig sektor, da jeg mener lukket kode er nødt til å bli dårligere enn åpen kode. Grunnen til dette er svært enkel. Kode er matte. Det finnes regler for matte, og regler for sikker kode. Åpen kode kan enkelt sjekkes av hvem som helst, og det er ikke så vanskelig å forstå for en programmerer. Siden åpen kode skal sees av mange legger man seg gjerne litt mer flid når man skriver den i utgangspunktet også. Erfaringer viser også at fri programvareprosjekter er nesten 3 ganger så raske til å tette igjen sikkerhetshull som Microsoft.

Hvis man er Kripos, eller Norge, eller USA hadde man kanskje ønsket å ansette er par stykker til å se gjennom kildekoden til det man bruker før alt blir fjernstyrt fra Ukraina?

Det burde være et krav fra det offentlige om at innkjøpt programvare bør kunne sjekkes, videreutvikles og gjenbrukes.

Det rare med hele saken er at når det gjelder hva som helst innenfor offentlig sektor, så skal det spares. Skal du kjøpe noe må du ha en god grunn til det. Når det gjelder programvare så er dette anderledes; du får Microsoft Windows, Internet Explorer og Microsoft Office selv om du ikke trenger det.

Allerede i 2004 var det flere skoler og instanser som gikk over til linux. Hvis de har klart det i 5 år, skulle ikke resten snart kunne følge? Dette er ikke et teknisk spørsmål, men et politisk.

Lurte du på hvordan i all verden ukrainske hackere kan fjernstyre norsk politis datamaskiner? Det er dessverre alt for enkelt. Det er bare snakk om å følge med på varslede sårbarheter og konseptkode, implementere den i et program som sjekker etter oppdateringer og gir dem kontroll over datamaskinen, og spre dette. Det viser seg at svært mange ikke rekker å oppdatere alle sine maskiner på et halvt år, så da er det bare å kjøre på.

Når først man har fått inn en ondvare på en maskin, kan man gjøre akkurat som man vil. For eksempel sette inn en ondvare til, bedre gjemt enn den første slik at man bevarer kontrollen selv etter fjerning. Man kan selvfølgelig få lastet ned alle data fra maskinen, og man kan logge tastetrykk og skjermbilder. Hele datamaskinen og alle dens tilganger er da helt i hendene på den som har laget den ondsinnede programvaren. Dette er ikke storm i et vannglass, dette er storm i en orkan.

VG melder at politiet neppe var utsatt for et målrettet angrep, og neida, dette var ikke et målrettet angrep. Men kan noen fortelle meg hvor mange målrettede angrep som har vært utført siden oktober i fjor? – Nei det er det ingen som kan, for det er ingen måte å finne ut det på. Hvis noen lager egen kode for å angripe en enkelt aktør vil ikke antivirusselskapene få tak i programvare, og dermed ikke få laget noe som kan finne den igjen. Det er på tide at politikere innser hvor alvorlig dette faktisk er.

Bare for å få sagt det først, fildeling ligner ikke noen ting som helst på pedofili, drap eller steling av en bil. Hvis jeg kunne sitte i stua og trykke på en knapp og bilen sto i garasjen 6 minutter etterpå, uten at det hadde blitt borte noen bil fra noen andre steder hadde det lignet litt på fildeling. Nok om det.

Det som er værst av alt er at plate- og filmbransjen ikke greier å tilby det som markedet ønsker. Jeg vil kjøpe en film og se den nå. Jeg vil brenne den og se den på linux-laptopen også. Jeg vil lage meg en linux-boks som jeg kan si “sett på Terminator” til og så starter filmen med en gang uten at jeg behøver å engang tenke på hvor den kommer fra. Kjøper jeg en film på nett får jeg søren meg ikke lastet den ned en gang. (dette er er i 2009 for de som leser dette i fremtiden, så kort var vi kommet da)

Den forferdelige mamma mia filmen som jeg har sett en gang for mye, og som dattera mi på 6 er den eneste i familien som ønsker å se igjen (fin musikk) kan ikke spille den på sin gamle bærbare med Ubuntu. Skal jeg måtte kjøpe en ny DVD-spiller kun til henne? Nei dette produktet vil jeg ikke ha! Jeg VIL IKKE HA BEGRENSET FILMEN MIN!

Jeg kan gjerne betale for en film, men ikke snakk om at jeg gidder å reise til butikken og kjøpe den, eller måtte vente i dagesvis på sneglepost, eller at jeg ikke får spilt den på den spilleren jeg vil.

Det ironiske er at når jeg kjøpte den jævla krypterte filmen så var jeg med på å finansiere kopibeskyttelsesdritten selv. AAAAARGH!

Det endte med at jeg måtte laste ned filmen jeg har kjøpt. Jeg regner med at dette er lovlig, siden jeg allerede har betalt for filmen.

Det kommer ikke til å skje igjen: Begrenser du teknologien min, så begrenser jeg lønna di!

Gi meg like gode tjenester som fildelerne, så betaler jeg gjerne! Enn så lenge kjøper jeg ikke kryptert og låst ned materiale. Det bør ikke du gjøre heller.

Toppen av dumskap: Platebransjen skjønner ikke at økt tilgjengelighet er positivt, selv om historien viser det motsatte. Hva hadde musikkbransjen vært uten radio? Rart dem ikke står på krava og mener at hver eneste radiolytter må betale for hver eneste sang han hører på, ellers stenger vi hele radioen. Tenk to i familien, og naboen også kan høre på radio. Fæle greier.

Jeg har sagt det før, og jeg kan si det igjen. Datasikkerhet er en vits. Passordet på datamaskinen din er en gummistrikk som lås på skuffen hvor du oppbevarer viktige papirer. Nøkkelen til det trådløse nettverket ditt er en kost på døren. Trafikken som sendes over nettverket ditt er sammenbrettet papir. Alt dette bør du være klar over når du bruker IKT.

Det som er hakket værre er at Windows-maskinen din kan tas over og fjernstyres til hva som helst. Det som er enda værre er at mange sykehus, millitærdivisjoner, banker og andre enheter som man ville forvente var sikret mot slikt gang på gang blir tatt over av kriminelle.

Nettopp ble det kjent at opp til 100 millioner bankkontoer har blitt stjålet fra Heartland Payment Systems. Heartland vet foreløpig ikke hvor mange av disse kontoene som har blitt misbrukt, men sikkerhetseksperter uttaler at man må regne med at all data er kompromittert, inntil det motsatte er bevist. Hva skjedde? Jo, det var det samme igjen, en Windows-boks har blitt infisert av ondvare og spist seg inn i nettverket som utfører transaksjonene. Ondvaren brukte et sikkerhetshull i Windows som nå er tettet. Samtidig vokser konfigurasjonspulern (tysk: conficker) seg stadig større og har nå nådd over 9 millioner datamaskiner. Spredningen av denne ormen utføres på flere måter. En av spredningsmåtene er gjennom sikkerhetshullet i Windows Server service, som ble tettet av Microsoft i oktober. Desverre er det mange som ikke har fått oppdatert maskinen sin siden da, og får viruset bare ved å være tilkoblet internett.

En annen spredningsmetode er gjennom eksterne lagringsenheter, noe som minner meg om gamle dager. Det viser seg at ved å benytte en infisert USB-disk eller lignende vil viruset i mange tilfeller komme seg inn på datamaskinen, bare ved at du klikker vis filene på enheten, eller klikker på ikonet for flyttbar disk i Windows Utforsker.

Du bør følge Microsofts råd, og eventuelle nye oppdateringer av saken.

Conficker utnytter et gammelt sikkerhetshull, og skaden har antakelig blitt betydelig begrenset av ondvareforfatterens treghet. Alle ormens mekanismer kunne vært skrevet ferdig og lagt på vent til et sikkerhetshull ble avdekket, og blitt lansert måneder tidligere. Kildekoden til hvordan man utnytter Windows server service hullet har vært tilgjengelig for hvem som helst siden oktober. Enkelte miljø har visst om metoden for å utnytte hullet siden mai.

Det vi har sett nå er ingenting. En dag får vi en orm med like gode spredningsegenskaper som utnytter et par av de hundrevis av utettede hullene. Bare Zero Day Initiative lister 15 utettede Microsoft-hull, og litt færre hull hos mange store programvareleverandører. Enkelte av dem har leverandøren blitt varslet om for flere år siden. Zero Day Initiative er de snille, de slemme lister ikke hullene de finner. Antall tettede hull har ingen betydning, det er antall ikke tettede hull som teller.

På det tidspunktet er man prisgitt at forfatteren av ondvaren «bare» forsøker å lage et nytt botnet, og ikke har til hensikt å ødelegge, stjele eller frigi data som måtte finnes hos den infiserte.

Inntill videre, så lenge linux går klar av all levende ondvare, holder jeg meg til det. En dag kommer det vel litt mer hit, men for nå, og de siste årene har jeg kunnet drikke kaffe og slappe av, mens de andre har hatt velbegrunnet panikk. Bruk hjelm når du sykler, bruk bilbelte når du kjører og bruk linux når du surfer. Lykke til!

Linker:
US-CERT: Microsoft Windows Does Not Disable AutoRun Properly
VG: Norske bankkort undersøkes etter kortsvindel
VG: Hacket flere millioner bankkort
digi.no: Conficker har smittet ni millioner
dinside.no: sikrer deg mot nettyveriKommentar: Tja, ikke helt, og du utsetter USB-lagringsenheten din for infeksjon av skadelig programvare.

Faen i helvete! Dårlig start på en tekst, men jeg har all rett til å banne. Min bærbare datamaskin ble stjålet fra bilen mens jeg var innom et vennepar for å levere julegaver. 19. desember 2008, den dagen jeg ble gjort oppmerksom på hvordan det føles å få stjålet sin bærbare. Hvis du nå sitter ved en Dell Latitude D820 som du fikk utrolig billig etter den datoen kan du ta kontakt med meg på torarne@hitthebutton.org for amnesti. Dette er min datamaskin og jeg vil først og fremst ha det som ligger på den. Selv om den er formatert er det mulig for meg å hente ut noe av harddisken.

Sur ble jeg. Skikkelig sur. Jeg har mest lyst til å stikke ut øyet på den som har stjålet datamaskinen min med en spiss gjenstand, knekke annenhver finger og klippe av en tå på hver fot.

Hvis det er du som sitter på min datamaskin nå kan du ha dårlig samvittighet, for det er din feil at den ble stjålet. Det er din feil fordi den som stjal den vil ha penger, og når du betaler penger stjeler han for deg. Ditt svin. Jeg håper noen kommer og setter fyr på huset ditt når du er på ferie.

Så hva kan jeg gjøre med dette? Er det mulig å finne igjen en stjålet bærbar datamaskin? Tja, noen få prosent av dem kommer til rette, men de fleste er tapt for alltid. Er det mulig å spore en bærbar datamaskin ved hjelp av programvare?

- Ja.

Hvordan kan dette gjøres?

- Det er mange metoder som kan bidra til å finne igjen en stjålet bærbar datamaskin. Jeg kommer til å redgjøre for noen av dem her, men jeg tror jeg tar det på engelsk, siden de fleste stjålne bærbare datamaskiner antakeligvis forsvinner utenlands.

Wikipedia vokser seg stadig større, og det lanseres stadig nye wikiprosjekter. Konseptet bak Wikipedia er at brukerene selv skriver og redigerer artikler i et felles leksikon. Det er klart at med så mange kokker så blir det litt søl, men det viser seg over tid at det blir svært så god mat. Artikler på Wikipedia blir stadig flere og holder stadig høyere kvalitet. Den norske versjonen er brukandes, og den engelske har rett og slett blitt veldig god.

I tillegg til Wikipedia har vi flere andre prosjekter som er bygget over samme lest. Vi har wikiartskatalog, wikiordbok, wikiuniversitet og mye mer.

Noe at det fineste med Wikiprosjekter er at det som blir lagt ut der en gang har blitt fritt tilgjengelig en gang for alle, og er der til å brukes og forbedres for alltid.

Informasjonen ønsker fortsatt å være fri.

Noen hindre er det her og der. Wikipedia har noen utfordringer når det gjelder språkvarianter og krysskoblinger, men det kommer til å bli bedre etterhvert. Det viktigste er at flest mulig bidrar og bruker det, for da vil det bli enda bedre. Alle elever og studenter burde bidra. Læreren kan bidra ved å gi eleven i oppgave å lage en ny artikkel, eller forbedre en eksisterende. Og da vet han hvertfall at eleven ikke har kopiert svaret fra Wikipedia

- Hva sier du? Har du alt forsøkt på din skole og fikk beskjed om at du var blokkert for redigering på Wikipedia?

Det er som regel bare anonym redigering som er blokkert, fordi noen som har samme IP-adresse som deg (antakeligvis alle i din organisasjon) som har vandalisert på Wikipedia. Det kan lett løses ved at elevene og lærerene registrerer seg som bruker fra en annen internettoppkobling, og deretter logge seg inn på sin maskin. Du kan prøve admin-nettet hvis du har flere LAN på din skole, eller du kan ta det hjemmefra.

Lekse til fredag: Opprett din wikipediabruker.

Som lærer ønsker du å vite brukernavnet til dine elever, sånn at du kan se alle endringene som eleven har utført på wikipedia. Du ønsker også å understreke overnfor elevene at vandalisme på Wikipedia svares med blokkering og knekte fingre. Du ønsker også å forklare objektivitet en gang til, så er dere straks i gang. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir fort rettet opp igjen. Hvis det skjer noe med artikkelen din, sjekk diskusjon og bidra der for å finne ut hva du kan gjøre videre. Lykke til!

Hva mer ønsker vi oss? Fri programvare, det har vi, og .. ..tja.. kanskje offentlig informasjon fritt tilgjengelig, kartdata for eksempel? Noe mer?

Lenker:
http://www.wikipedia.org/
http://www.wiktionary.org/
http://species.wikimedia.org/wiki/
http://www.wikiversity.org/
http://www.ubuntu.org/

Har du barn? Har du gitt dem Tuxpaint? Hvis ikke kan du installere det med en gang, for dette er morsomt for de minste. Det passer perfekt for barn i alderen 5-10 år, men kan være morsomt uansett alder. Funksjoner som magi og stempel gjør at man kan lage avansert kunst, bare med noen klikk. Her ser du noen eksempler på hva Elise (5) har laget.

Laget i Tuxpaint av Elise (5)

Hvis dine barn bruker Ubuntu kan du bare gå på «Legg til/Fjern» under «Programmer» og velge Tuxpaint. Bruker dem Windows eller Macintosh kan du gå til www.tuxpaint.org og laste det ned der. Sørg for å få med en samling med ekstra stempel hvis du ikke har Ubuntu.

Hvis du skulle ønske å lage egne stempel i tillegg kan du gjøre dette i GIMP eller Photoshop. Det er ikke så vanskelig:
Skalér ned bildet hvis det er for stort
Legg til en alfakanal
Slett alt som ikke skal være med, slik at det blir gjennomsiktig
Lagre bildet i en egen mappe hvor resten av stemplene er lagret, i Ubuntu er det /usr/share/tuxpaint/stamps/

I en typisk norsk kommune kom kunnskapsløftet som julekvelden på kjerringa for et par år siden. Plutselig skulle alle trinn ha IKT som en del av basisferdigheter i alle fag. Oj, da må vi vist ha noe datautstyr? Og programvare? Komiteer ble opprettet for å planlegge og tilrettelegge innføringen av data i skolen. Hva skal datamaskinene brukes til? Hvor mange datamaskiner trengs? Hvilke programmer skal brukes? Noen spørsmål var ikke så vanskelige å svare på. Elever i norsk skole trenger tekstbehandling, presentasjonsprogram, regneark, tegneprogram, nettleser, filbehandler, og et lms.

Andre spørsmål var ikke like enkle. Hva slags tegneprogram skal vi bruke? Hvilken tekstbehandler? Hvilket operativsystem? Rapporter fortalte oss at det var penger å spare på å velge Linux i stedet for Windows som operativsystem. OpenOffice i stedet for Microsoft Office som tekstbehandler, regneark og presentasjonsprogram. Diskusjonstråder ble lest opp og ned, om hva som er best, uten at man kunne konkludere ut i fra det. Dette var den tiden jeg bestemte meg for å prøve fri programvare. Etter å ha brukt nesten utelukkende Windows i over 10 år installerte jeg SkoleLinux på min bærbare PC og ble forbløffet over hvor godt dette fungerte.

Det ble ikke spart noen penger på operativsystem, eller andre applikasjoner heller. For det skulle aldeles ikke spares på noe når kunnskapen sto i fokus. Pengene kunne tas fra ekstrabevilgninger til kunnskapsløftet, og kommunene kunne enda spytte i litt ekstra, så ikke investeringen skulle gå fur mye ut over andre ting i skolesektoren. På dette tidspunktet hadde jeg benyttet Linux i noen måneder, men jeg husker godt at jeg poengterte at vi nå kom til å få en dyr og dårlig løsning.

Et par år senere, sånn rundt disse tider hører vi om hvordan det skal bli i skolen til neste høst. I en kommune får ikke første klasse de fire bøkene de burde ha, bare to av dem. Det må spares. I en annen kommune må det kuttes stillinger. Det må spares der også. Men var det ikke slik at vi ikke trengte å spare noe i skolesektoren? Det gjaldt vist bare for dataløsninger.

Var det verdt det? Er Microsoft sine løsninger så mye bedre at vi kan ofre lærerstillinger og bøker for at vi ikke skal spare noe på dataløsningen? Hvis det er tilfelle, hva er det egentlig som er bedre? Er det bruken av for eksempel Ubuntu som er så vanskelig at vi ikke klarer å bruke det? Vil en gjennomsnittlig bruker ha problemer med å måtte klikke på «programmer» i stedet for «start» og så «alle programmer» for å finne programmene? Er det at klokken er øverst i stedet for nederst på skjermen som er problemet? Det kan det ikke være. For en helt vanlig bruker vil Ubuntu ikke by på noen problemer med å bruke. Dette måtte selvfølgelig testes ut på to ganske uerfarne brukere, den ene hadde brukt Windows litt over et par år, og den andre har brukt Windows kun et par ganger tidligere. Ingen av de hadde noen problemer med å bruke Ubuntu til sine formål. OpenOffice erstattet Microsoft Office på dagen. 11-åringen hadde ingen problemer med å få skrevet leksene. Kun ett spørsmål ble stilt: «hvor finner jeg Powerpoint?». For de som ikke vet det så var svaret «Presenter», og saken var løst. 5-åringen tegner i Tuxpaint og skifter bakgrunnsbilde selv.

Vi kan helt trygt utelukke at brukeren ikke vil få til å bruke Linux, og det vil gjelde for både Windows-brukeren og for den som aldri har brukt datamaskin før.

Så hva er da problemet? Det er jo brukerens behov som skal tilfredsstilles er det ikke? Eller kanskje vi må vise litt hensyn til den som skal drifte dataløsningen til skolen. Det hender seg at datamaskiner går i stykker, at operativsystem og programvare må reinstalleres, at skrivere må legges til, virus må fjernes, snarveier må opprettes der hvor brukeren ønsker, og mere til. Og da må det vel være en klar fordel at vi bruker et system som systemansvarlig kjenner godt! For vi skal ikke skyve under teppet at mange systemansvarlige, og IKT-konsulenter rundt i kommunene har klikket rundt i Windows i noen år nå, uten å sett så mye på Linux. Men er det IKT-avdelingen som er til for brukerne, eller er det brukerne som er til for IKT-avdelingen? Og har IKT-avdelingen noe vondt av å lære seg et par nye triks? Og hvor vanskelig er det egentlig å drifte en Linux-plattform? Jeg jobber som systemansvarlig på en videregående skole, og har nå etter to års erfaring med Linux kommet dit hen at administrasjon av en Linux-PC har blitt enklere enn administrasjon av en Windows-PC. Hvordan da? Vel, for det første så går reinstallasjon av alt på en PC åtte ganger så fort med Ubuntu, fordi de fleste drivere og programmer som trengs er ferdig installert sammen med operativsystemet. For det andre slipper jeg å tenke på virus. I tillegg er mulighetene for tilpasning av programvare større. Nå vil jeg påstå at jeg er en ganske avansert bruker, og at jeg krever mye av et operativsystem. Jeg må ha alle funksjonene jeg ønsker, og etter to år har jeg ikke funnet noe jeg savner. Det hender seg fortsatt at jeg starter Windows, da fordi jeg drifter en skole med ca 350 Windows-PCer, og må følgelig lage script og oppsett for Windows, samt at jeg noen ganger må vise brukerne noen tips og triks for Windows. De få gangene jeg starter Windows på min maskin er det virtuelt i et vindu eller fullskjerm i Ubuntu.

Når alt dette er sagt, så forstår jeg de IKT-konsulentene og systemadministratorene som syntes at Linux virker litt skummelt, det syntes jeg også for to år siden. Noen til vil nok overvinne frykten på samme måte som meg, ved å ta det i bruk, mens andre vil lenke seg fast til Windows-logoen så lenge det går.

I de fleste offentlige etater i Norge har vi i dag nedtegnet i IT-strategien at «vi skal benytte fri programvare der det er hensiktsmessig». Hva betyr dette? Hensiktsmessig? Det må bety at hvis brukeren får dekt sine brukerbehov ved fri programvare, skal dette benyttes. Kan dine behov dekkes av fri programvare? Hvilke funksjoner kan ikke dekkes?

Til sist lurer jeg på hvor mye vi bruker på lisenser i det offentlige i Norge. Hvis jeg skal gjette helt vilt vil jeg tippe på en halv milliard i året. Hvis noen har mer nøyaktig tall her vil jeg gjerne vite det.

Hva kunne vi ha fått hvis vi la disse pengene på bordet til videreutvikling av fri programvare?

Ondsinnet programvare er programvare som er laget for å tjene ett annet formål enn å tjene brukeren av datamaskinen. Det kan være virus, trojaner, eller andre varianter, alle samlet under begrepet malware på engelsk. Hvis jeg kan få lov til å finne på et nytt ord, så blir det i dag: Ondvare.

Jeg har som mange andre lagt merke til den enorme økningen i antall trojanere siden 2007, og det føles ikke særlig betryggende å høre at vi snart er oppe i en million ondvare, hvor det å ta kontroll over PCer og å stjele passord er mest interessant for utviklere av denne ondsinnede programvaren. Programvaren har som mål å enten finne passord og kredittkortopplysninger, eller å fjernstyre datamaskinen din, slik at den kan brukes til svindel og angrep av andre.

Selv bruker jeg Ubuntu på min bærbare, og var litt usikker på hvordan denne enorme økningen i ondsinnet programvare påvirker min datamaskin, så jeg startet forholdsvis tidlig i kveld med å google etter informasjon om virus på linux. Jeg fant ut at det var nesten 900 virus til linux i 2005, men at de blir tatt hånd om av linux-kjernen. Mye gammel informasjon her, så jeg forsøker meg på å søke etter nyere informasjon, så jeg går altså inn på “Avansert søk”. – Noen burde forresten fortelle google at “Avansert søk”-feltene kunne vært på forsiden, i det minste som en opsjon under “Innstillinger”. Jeg fant nyere info, men ikke helt det jeg var ute etter. På en av de første sidene kunne nettleseren min fortelle meg at dette så ut som en angrepsside, og at jeg måtte komme meg bort der fra. Litt senere finner jeg en side hvor det står om et linux-virus som det ikke finnes fiks for, men det viste seg å være en aprilspøk.

Jeg ser gjennom sidene til flere antivirus-leverandører, og mange av dem leverer antivirusprogramvare til linux, men ingen forteller hvor mange linux-virus den tar. Jeg finner ut at du bør ha antivirus på linux hvis du mellomlagrer Windows-filer og Microsoft Office-filer, og hvis du har en epostserver, for å se gjennom eposten som passerer.

Etter mye leting finner jeg endelig et skjermbilde av linux med virus på. I dette tilfellet var det virus laget for Windows som ble kjørt under Wine. For ordens skyld, så er Wine et program som lar deg kjøre Windows-program under linux.

Men jeg finner mer.. I august i år ble det funnet ett virus, Phalanx2, som kunne infisere enkelte varianter av linux, herunder Debian og Ubuntu. Viruset kan benytte seg av et hull som ble fikset i mai for å få tak i SSH-nøkler, og så et annet hull som ble fikset dagen etter viruset ble observert. Med andre ord hvis du har fikset Debian eller -avarten siden mai har du ingenting å frykte.

Det finnes to viktige årsaker til at ondsinnet programvare i hovedsak ikke er et problem for de som bruker linux på sin datamaskin. Den ene er at de som lager ondsinnet programvare ønsker å treffe flest mulig, og siden over 90 % av skrivebordsdatamaskiner er Windows-basert sier det seg selv at sjansen for å infisere mange maskiner er større enn mot linux sine knappe 4 %. Den andre årsaken er at linux’ håndtering av nettverkskommunikasjon er gjennomtenkt av mange tusen mennesker. Åpen kildekode har vist seg å utvikle seg til å bli svært god over tid.

Siden jeg oppdaterer maskinen min daglig ser jeg ingen grunn til å bruke masse systemressurser på å ha antivirus-program på min bærbare.