Når du flyr rundt om kring og må endre på nettverksoppsettet rett som det er ønsker du deg fort å kunne lagre oppsettene. Med Ubuntu er dette såre enkelt.
Høyreklikk på Nettverksikonet og velg Rediger tilkoblinger …
Klikk Legg til
Gi tilkoblingen et navn, Fjern haken for Automatisk tilkobling og sett riktige IP-innstillinger.
Så kan du bare klikke på den nettverkskonfigurasjonen du trenger når du trenger det.
Bare trykk på knappen, så virker det. 
Lykke til!
I was a bit disappointed by the fact that gnome-screensaver, the default for Ubuntu, does not have a Settings-button, nor an option for custom slide show. It’s not really that hard to hack together a slide show, just look into /usr/share/applications/screensavers. The regular user should be able to go *click* *click* *click* *clickclik*, done.
I did not find a replacement that can do that, but I found xscreensaver. Xscreensaver gives you all the functions missing in gnome-screensaver, but the user interface of this one is not optimal yet. I wish it didn’t show uninstalled screen-savers in the list, and I wish I could browse files like I am used to in gnome.
For xscreensaver you can choose your own picture folder under the Advanced-tab, and GLSlideshow is just looking *sweet*. Tweak as you like
You can use Synaptic from the System/Administration menu to swap for xscreensaver. Just type screensaver and check xscreensaver and uncheck gnome-screensaver.
BTW, heres a link to Ubuntu brainstorm.
VG kan fortelle at få vil bytte til Windows 7. VG henviser til en undersøkelse fra KACE blant 1142 IT-profesjonelle, og forteller videre:
“50 prosent av de spurte oppgir å ha vurdert å flytte sine klienter over til et helt annet operativsystem. Av disse, oppgir 27 prosent at Apples system er det mest aktuelle. Også Linux skal ha være noe mange vurderer.”
Det er riktig. Det ER mange som vurderer Linux, for 66 % av de som vurderer å bytte, vil foretrekke Linux.
Siden Linux er en del av flere operativsystemer, har ikke dette blitt listet høyere enn OSX, men det er svært så interessante tall. Slik var ønskene om distribusjon fordelt:
2009 og 2010 er to glimrende år for å bytte til Linux. Lykke til!
Tore Neset, redaktør i digi.no og Itavisen.no skriver et friskt innlegg i dag, titulert «Vekk med Windows». Bakgrunnen for dette er at mens både Kripos, helse vest og det norske politiet har latt store deler av sine datanettverk styres av kriminelle ukrainske hackere, bytter det franske politiet ut sine 90.000 Windows-klienter med Ubuntu. De har bare byttet ut 5.000 så langt siden 2004, men har allerede spart 50 millioner euro(!) på lisenser og vedlikeholdskostnader.
Der har vi fått det oppsummert svart på hvitt, at Windows-plattformen er veldig utsatt for virus, og at Ubuntu ikke bare er billigere lisensmessig (gratis lisens, last ned og installer nå!), men også enklere og billigere i drift.
Ja, hva venter vi på? At alle tjenester vi har skal bli slått ut av virus før det skjer noe? Nei! Nok sløsing på leketøy!
Bortsett fra at det er ustabilt på grunn av skrotprogramvare og virusjaget har jeg ikke noe personlig mot Windows. Det spiller mange av spillene dine best. Derimot har jeg noe mot lukket kode i offentlig sektor, da jeg mener lukket kode er nødt til å bli dårligere enn åpen kode. Grunnen til dette er svært enkel. Kode er matte. Det finnes regler for matte, og regler for sikker kode. Åpen kode kan enkelt sjekkes av hvem som helst, og det er ikke så vanskelig å forstå for en programmerer. Siden åpen kode skal sees av mange legger man seg gjerne litt mer flid når man skriver den i utgangspunktet også. Erfaringer viser også at fri programvareprosjekter er nesten 3 ganger så raske til å tette igjen sikkerhetshull som Microsoft.
Hvis man er Kripos, eller Norge, eller USA hadde man kanskje ønsket å ansette er par stykker til å se gjennom kildekoden til det man bruker før alt blir fjernstyrt fra Ukraina?
Det burde være et krav fra det offentlige om at innkjøpt programvare bør kunne sjekkes, videreutvikles og gjenbrukes.
Det rare med hele saken er at når det gjelder hva som helst innenfor offentlig sektor, så skal det spares. Skal du kjøpe noe må du ha en god grunn til det. Når det gjelder programvare så er dette anderledes; du får Microsoft Windows, Internet Explorer og Microsoft Office selv om du ikke trenger det.
Allerede i 2004 var det flere skoler og instanser som gikk over til linux. Hvis de har klart det i 5 år, skulle ikke resten snart kunne følge? Dette er ikke et teknisk spørsmål, men et politisk.
Lurte du på hvordan i all verden ukrainske hackere kan fjernstyre norsk politis datamaskiner? Det er dessverre alt for enkelt. Det er bare snakk om å følge med på varslede sårbarheter og konseptkode, implementere den i et program som sjekker etter oppdateringer og gir dem kontroll over datamaskinen, og spre dette. Det viser seg at svært mange ikke rekker å oppdatere alle sine maskiner på et halvt år, så da er det bare å kjøre på.
Når først man har fått inn en ondvare på en maskin, kan man gjøre akkurat som man vil. For eksempel sette inn en ondvare til, bedre gjemt enn den første slik at man bevarer kontrollen selv etter fjerning. Man kan selvfølgelig få lastet ned alle data fra maskinen, og man kan logge tastetrykk og skjermbilder. Hele datamaskinen og alle dens tilganger er da helt i hendene på den som har laget den ondsinnede programvaren. Dette er ikke storm i et vannglass, dette er storm i en orkan.
VG melder at politiet neppe var utsatt for et målrettet angrep, og neida, dette var ikke et målrettet angrep. Men kan noen fortelle meg hvor mange målrettede angrep som har vært utført siden oktober i fjor? – Nei det er det ingen som kan, for det er ingen måte å finne ut det på. Hvis noen lager egen kode for å angripe en enkelt aktør vil ikke antivirusselskapene få tak i programvare, og dermed ikke få laget noe som kan finne den igjen. Det er på tide at politikere innser hvor alvorlig dette faktisk er.
Jeg har sagt det før, og jeg kan si det igjen. Datasikkerhet er en vits. Passordet på datamaskinen din er en gummistrikk som lås på skuffen hvor du oppbevarer viktige papirer. Nøkkelen til det trådløse nettverket ditt er en kost på døren. Trafikken som sendes over nettverket ditt er sammenbrettet papir. Alt dette bør du være klar over når du bruker IKT.
Det som er hakket værre er at Windows-maskinen din kan tas over og fjernstyres til hva som helst. Det som er enda værre er at mange sykehus, millitærdivisjoner, banker og andre enheter som man ville forvente var sikret mot slikt gang på gang blir tatt over av kriminelle.
Nettopp ble det kjent at opp til 100 millioner bankkontoer har blitt stjålet fra Heartland Payment Systems. Heartland vet foreløpig ikke hvor mange av disse kontoene som har blitt misbrukt, men sikkerhetseksperter uttaler at man må regne med at all data er kompromittert, inntil det motsatte er bevist. Hva skjedde? Jo, det var det samme igjen, en Windows-boks har blitt infisert av ondvare og spist seg inn i nettverket som utfører transaksjonene. Ondvaren brukte et sikkerhetshull i Windows som nå er tettet. Samtidig vokser konfigurasjonspulern (tysk: conficker) seg stadig større og har nå nådd over 9 millioner datamaskiner. Spredningen av denne ormen utføres på flere måter. En av spredningsmåtene er gjennom sikkerhetshullet i Windows Server service, som ble tettet av Microsoft i oktober. Desverre er det mange som ikke har fått oppdatert maskinen sin siden da, og får viruset bare ved å være tilkoblet internett.
En annen spredningsmetode er gjennom eksterne lagringsenheter, noe som minner meg om gamle dager. Det viser seg at ved å benytte en infisert USB-disk eller lignende vil viruset i mange tilfeller komme seg inn på datamaskinen, bare ved at du klikker vis filene på enheten, eller klikker på ikonet for flyttbar disk i Windows Utforsker.
Du bør følge Microsofts råd, og eventuelle nye oppdateringer av saken.
Conficker utnytter et gammelt sikkerhetshull, og skaden har antakelig blitt betydelig begrenset av ondvareforfatterens treghet. Alle ormens mekanismer kunne vært skrevet ferdig og lagt på vent til et sikkerhetshull ble avdekket, og blitt lansert måneder tidligere. Kildekoden til hvordan man utnytter Windows server service hullet har vært tilgjengelig for hvem som helst siden oktober. Enkelte miljø har visst om metoden for å utnytte hullet siden mai.
Det vi har sett nå er ingenting. En dag får vi en orm med like gode spredningsegenskaper som utnytter et par av de hundrevis av utettede hullene. Bare Zero Day Initiative lister 15 utettede Microsoft-hull, og litt færre hull hos mange store programvareleverandører. Enkelte av dem har leverandøren blitt varslet om for flere år siden. Zero Day Initiative er de snille, de slemme lister ikke hullene de finner. Antall tettede hull har ingen betydning, det er antall ikke tettede hull som teller.
På det tidspunktet er man prisgitt at forfatteren av ondvaren «bare» forsøker å lage et nytt botnet, og ikke har til hensikt å ødelegge, stjele eller frigi data som måtte finnes hos den infiserte.
Inntill videre, så lenge linux går klar av all levende ondvare, holder jeg meg til det. En dag kommer det vel litt mer hit, men for nå, og de siste årene har jeg kunnet drikke kaffe og slappe av, mens de andre har hatt velbegrunnet panikk. Bruk hjelm når du sykler, bruk bilbelte når du kjører og bruk linux når du surfer. Lykke til!
Linker:
US-CERT: Microsoft Windows Does Not Disable AutoRun Properly
VG: Norske bankkort undersøkes etter kortsvindel
VG: Hacket flere millioner bankkort
digi.no: Conficker har smittet ni millioner
dinside.no: sikrer deg mot nettyveriKommentar: Tja, ikke helt, og du utsetter USB-lagringsenheten din for infeksjon av skadelig programvare.
Har du barn? Har du gitt dem Tuxpaint? Hvis ikke kan du installere det med en gang, for dette er morsomt for de minste. Det passer perfekt for barn i alderen 5-10 år, men kan være morsomt uansett alder. Funksjoner som magi og stempel gjør at man kan lage avansert kunst, bare med noen klikk. Her ser du noen eksempler på hva Elise (5) har laget.
Laget i Tuxpaint av Elise (5)
Hvis dine barn bruker Ubuntu kan du bare gå på «Legg til/Fjern» under «Programmer» og velge Tuxpaint. Bruker dem Windows eller Macintosh kan du gå til www.tuxpaint.org og laste det ned der. Sørg for å få med en samling med ekstra stempel hvis du ikke har Ubuntu.
Hvis du skulle ønske å lage egne stempel i tillegg kan du gjøre dette i GIMP eller Photoshop. Det er ikke så vanskelig:
Skalér ned bildet hvis det er for stort
Legg til en alfakanal
Slett alt som ikke skal være med, slik at det blir gjennomsiktig
Lagre bildet i en egen mappe hvor resten av stemplene er lagret, i Ubuntu er det /usr/share/tuxpaint/stamps/
I en typisk norsk kommune kom kunnskapsløftet som julekvelden på kjerringa for et par år siden. Plutselig skulle alle trinn ha IKT som en del av basisferdigheter i alle fag. Oj, da må vi vist ha noe datautstyr? Og programvare? Komiteer ble opprettet for å planlegge og tilrettelegge innføringen av data i skolen. Hva skal datamaskinene brukes til? Hvor mange datamaskiner trengs? Hvilke programmer skal brukes? Noen spørsmål var ikke så vanskelige å svare på. Elever i norsk skole trenger tekstbehandling, presentasjonsprogram, regneark, tegneprogram, nettleser, filbehandler, og et lms.
Andre spørsmål var ikke like enkle. Hva slags tegneprogram skal vi bruke? Hvilken tekstbehandler? Hvilket operativsystem? Rapporter fortalte oss at det var penger å spare på å velge Linux i stedet for Windows som operativsystem. OpenOffice i stedet for Microsoft Office som tekstbehandler, regneark og presentasjonsprogram. Diskusjonstråder ble lest opp og ned, om hva som er best, uten at man kunne konkludere ut i fra det. Dette var den tiden jeg bestemte meg for å prøve fri programvare. Etter å ha brukt nesten utelukkende Windows i over 10 år installerte jeg SkoleLinux på min bærbare PC og ble forbløffet over hvor godt dette fungerte.
Det ble ikke spart noen penger på operativsystem, eller andre applikasjoner heller. For det skulle aldeles ikke spares på noe når kunnskapen sto i fokus. Pengene kunne tas fra ekstrabevilgninger til kunnskapsløftet, og kommunene kunne enda spytte i litt ekstra, så ikke investeringen skulle gå fur mye ut over andre ting i skolesektoren. På dette tidspunktet hadde jeg benyttet Linux i noen måneder, men jeg husker godt at jeg poengterte at vi nå kom til å få en dyr og dårlig løsning.
Et par år senere, sånn rundt disse tider hører vi om hvordan det skal bli i skolen til neste høst. I en kommune får ikke første klasse de fire bøkene de burde ha, bare to av dem. Det må spares. I en annen kommune må det kuttes stillinger. Det må spares der også. Men var det ikke slik at vi ikke trengte å spare noe i skolesektoren? Det gjaldt vist bare for dataløsninger.
Var det verdt det? Er Microsoft sine løsninger så mye bedre at vi kan ofre lærerstillinger og bøker for at vi ikke skal spare noe på dataløsningen? Hvis det er tilfelle, hva er det egentlig som er bedre? Er det bruken av for eksempel Ubuntu som er så vanskelig at vi ikke klarer å bruke det? Vil en gjennomsnittlig bruker ha problemer med å måtte klikke på «programmer» i stedet for «start» og så «alle programmer» for å finne programmene? Er det at klokken er øverst i stedet for nederst på skjermen som er problemet? Det kan det ikke være. For en helt vanlig bruker vil Ubuntu ikke by på noen problemer med å bruke. Dette måtte selvfølgelig testes ut på to ganske uerfarne brukere, den ene hadde brukt Windows litt over et par år, og den andre har brukt Windows kun et par ganger tidligere. Ingen av de hadde noen problemer med å bruke Ubuntu til sine formål. OpenOffice erstattet Microsoft Office på dagen. 11-åringen hadde ingen problemer med å få skrevet leksene. Kun ett spørsmål ble stilt: «hvor finner jeg Powerpoint?». For de som ikke vet det så var svaret «Presenter», og saken var løst. 5-åringen tegner i Tuxpaint og skifter bakgrunnsbilde selv.
Vi kan helt trygt utelukke at brukeren ikke vil få til å bruke Linux, og det vil gjelde for både Windows-brukeren og for den som aldri har brukt datamaskin før.
Så hva er da problemet? Det er jo brukerens behov som skal tilfredsstilles er det ikke? Eller kanskje vi må vise litt hensyn til den som skal drifte dataløsningen til skolen. Det hender seg at datamaskiner går i stykker, at operativsystem og programvare må reinstalleres, at skrivere må legges til, virus må fjernes, snarveier må opprettes der hvor brukeren ønsker, og mere til. Og da må det vel være en klar fordel at vi bruker et system som systemansvarlig kjenner godt! For vi skal ikke skyve under teppet at mange systemansvarlige, og IKT-konsulenter rundt i kommunene har klikket rundt i Windows i noen år nå, uten å sett så mye på Linux. Men er det IKT-avdelingen som er til for brukerne, eller er det brukerne som er til for IKT-avdelingen? Og har IKT-avdelingen noe vondt av å lære seg et par nye triks? Og hvor vanskelig er det egentlig å drifte en Linux-plattform? Jeg jobber som systemansvarlig på en videregående skole, og har nå etter to års erfaring med Linux kommet dit hen at administrasjon av en Linux-PC har blitt enklere enn administrasjon av en Windows-PC. Hvordan da? Vel, for det første så går reinstallasjon av alt på en PC åtte ganger så fort med Ubuntu, fordi de fleste drivere og programmer som trengs er ferdig installert sammen med operativsystemet. For det andre slipper jeg å tenke på virus. I tillegg er mulighetene for tilpasning av programvare større. Nå vil jeg påstå at jeg er en ganske avansert bruker, og at jeg krever mye av et operativsystem. Jeg må ha alle funksjonene jeg ønsker, og etter to år har jeg ikke funnet noe jeg savner. Det hender seg fortsatt at jeg starter Windows, da fordi jeg drifter en skole med ca 350 Windows-PCer, og må følgelig lage script og oppsett for Windows, samt at jeg noen ganger må vise brukerne noen tips og triks for Windows. De få gangene jeg starter Windows på min maskin er det virtuelt i et vindu eller fullskjerm i Ubuntu.
Når alt dette er sagt, så forstår jeg de IKT-konsulentene og systemadministratorene som syntes at Linux virker litt skummelt, det syntes jeg også for to år siden. Noen til vil nok overvinne frykten på samme måte som meg, ved å ta det i bruk, mens andre vil lenke seg fast til Windows-logoen så lenge det går.
I de fleste offentlige etater i Norge har vi i dag nedtegnet i IT-strategien at «vi skal benytte fri programvare der det er hensiktsmessig». Hva betyr dette? Hensiktsmessig? Det må bety at hvis brukeren får dekt sine brukerbehov ved fri programvare, skal dette benyttes. Kan dine behov dekkes av fri programvare? Hvilke funksjoner kan ikke dekkes?
Til sist lurer jeg på hvor mye vi bruker på lisenser i det offentlige i Norge. Hvis jeg skal gjette helt vilt vil jeg tippe på en halv milliard i året. Hvis noen har mer nøyaktig tall her vil jeg gjerne vite det.
Hva kunne vi ha fått hvis vi la disse pengene på bordet til videreutvikling av fri programvare?
Ondsinnet programvare er programvare som er laget for å tjene ett annet formål enn å tjene brukeren av datamaskinen. Det kan være virus, trojaner, eller andre varianter, alle samlet under begrepet malware på engelsk. Hvis jeg kan få lov til å finne på et nytt ord, så blir det i dag: Ondvare.
Jeg har som mange andre lagt merke til den enorme økningen i antall trojanere siden 2007, og det føles ikke særlig betryggende å høre at vi snart er oppe i en million ondvare, hvor det å ta kontroll over PCer og å stjele passord er mest interessant for utviklere av denne ondsinnede programvaren. Programvaren har som mål å enten finne passord og kredittkortopplysninger, eller å fjernstyre datamaskinen din, slik at den kan brukes til svindel og angrep av andre.
Selv bruker jeg Ubuntu på min bærbare, og var litt usikker på hvordan denne enorme økningen i ondsinnet programvare påvirker min datamaskin, så jeg startet forholdsvis tidlig i kveld med å google etter informasjon om virus på linux. Jeg fant ut at det var nesten 900 virus til linux i 2005, men at de blir tatt hånd om av linux-kjernen. Mye gammel informasjon her, så jeg forsøker meg på å søke etter nyere informasjon, så jeg går altså inn på “Avansert søk”. – Noen burde forresten fortelle google at “Avansert søk”-feltene kunne vært på forsiden, i det minste som en opsjon under “Innstillinger”. Jeg fant nyere info, men ikke helt det jeg var ute etter. På en av de første sidene kunne nettleseren min fortelle meg at dette så ut som en angrepsside, og at jeg måtte komme meg bort der fra. Litt senere finner jeg en side hvor det står om et linux-virus som det ikke finnes fiks for, men det viste seg å være en aprilspøk.
Jeg ser gjennom sidene til flere antivirus-leverandører, og mange av dem leverer antivirusprogramvare til linux, men ingen forteller hvor mange linux-virus den tar. Jeg finner ut at du bør ha antivirus på linux hvis du mellomlagrer Windows-filer og Microsoft Office-filer, og hvis du har en epostserver, for å se gjennom eposten som passerer.
Etter mye leting finner jeg endelig et skjermbilde av linux med virus på. I dette tilfellet var det virus laget for Windows som ble kjørt under Wine. For ordens skyld, så er Wine et program som lar deg kjøre Windows-program under linux.
Men jeg finner mer.. I august i år ble det funnet ett virus, Phalanx2, som kunne infisere enkelte varianter av linux, herunder Debian og Ubuntu. Viruset kan benytte seg av et hull som ble fikset i mai for å få tak i SSH-nøkler, og så et annet hull som ble fikset dagen etter viruset ble observert. Med andre ord hvis du har fikset Debian eller -avarten siden mai har du ingenting å frykte.
Det finnes to viktige årsaker til at ondsinnet programvare i hovedsak ikke er et problem for de som bruker linux på sin datamaskin. Den ene er at de som lager ondsinnet programvare ønsker å treffe flest mulig, og siden over 90 % av skrivebordsdatamaskiner er Windows-basert sier det seg selv at sjansen for å infisere mange maskiner er større enn mot linux sine knappe 4 %. Den andre årsaken er at linux’ håndtering av nettverkskommunikasjon er gjennomtenkt av mange tusen mennesker. Åpen kildekode har vist seg å utvikle seg til å bli svært god over tid.
Siden jeg oppdaterer maskinen min daglig ser jeg ingen grunn til å bruke masse systemressurser på å ha antivirus-program på min bærbare.
