Vi teller ned mot valg 2009 og på nettet florerer det med valgtester av varierende kvalitet. Felles for valgtestene er at vi som potensielle velgere skal besvare en rekke spørmål og får til slutt et resultat som viser hvilket politisk parti som er mest riktig for oss stemme på. Et sted der i mellom våre svar, og testens resultat foregår det en matematisk beregning av svarene mot den som har laget testens fasit på hva hvilket parti står for, vektet på en eller annen måte.

Hvor enig er jeg med Fremskrittspartiet, og hvor enig er jeg med Venstre? Hver test, sitt svar.

Som i all annen matematikk bør vi kunne vise til utregningen. Vi som brukere må få se hvordan det har blitt regnet ut at vi er x % enig med parti A, og y % enig med parti B. Det bør være et krav til denne typen tester at vi som brukere kan sette oss ned og etterregne, og forhåpentligvis verifisere resultatet. Hva er en seriøs test uten noen som helst form for verifisering?

Åpenhet rundt seriøse beregninger er nødvendig både for potensielle velgere og de politiske partiene. Gi oss utregningen og kildekoden til testene, så blir de lettere å stole på. Takk.

Det er fort gjort å bryte lisensvilkårene. Bruker du Microsoft Office Home and Student godtar du vilkårene som sier at du:

• Ikke kan bruke det til kommersielle aktiviteter
• Ikke kan bruke det til veldedige aktiviteter
• Ikke kan bruke det til inntektsbringende forretningsaktiviteter
• Ikke kan bruke det i offentlige instanser.

Pass på så du ikke lager en plakat med “Redd verden”, “Støtt regnskogfondet” eller lignende. Det er forbudt!

Skrive brev om dugnad i fotballklubben? Ikke med Microsoft Office Home and Student nei.

Så hva kan du gjøre da? Betale kr 2.995,- for en større versjon? Neida, du kan laste ned et fullgodt alternativ, helt gratis. Det heter OpenOffice.org.

Lykke til!

En gang var det slik at firkantene som ble laget ble hugget i stein, eller skrevet på papir uten at noen tenkte på å eie selve firkanten. Man eide papiret, eller steinen, men selve firkanten var fri. Sammen med den spede begynnelse av husbygging og annen konstruering ble firkantene stadig mer utbredt. Et hopp frem i tid, og alle bruker firkanter. Firkantlagerne lager firkanter og selger disse trykt, slik at de som trenger en firkant kan kjøpe en stensil. Det er mange som lager firkanter. De fleste firkantlagerne lager firkanter som hobby og til husbruk. Noen firkantlagere tjener til livets opphold, da deres firkanter er spesielt anvendelige og selger i mange kopier. Noen ytterst få firkantlagere som lager ekstra fine firkanter tjener bøtter og spann med penger, og høster enorm populæritet. Det utvikles en hel firkantbransje. Firkantbutikkene går så det griner. De beste firkantlagerne har firkantutstillinger, og de lager gjerne firkanter på direkten mens publikum ser på. Det er fantastisk å se en god firkantlager i aksjon. Noen av firkantbrukerne kopierer firkanter fra andre, på blåpapir.

Så kom kopimaskiner, skrivere og internett.

Firkantkopiererne tar helt av og kopierer alle de firkantene de trenger. De som kopierer flest firkanter er også de som kjøper flest firkanter, det er fortsatt litt stas å eie en originalfirkant. De beste firkantlagerne er fortsatt like stas å se på mens de lager firkanter.

En hel firkantbransje er på vei til å velte. Det blir stadig vanskeligere å selge originalfirkanter på papir. Mange syntes det er tungvindt, og noen skjønner ikke helt vitsen med å ha eierskap til firkanter. Firkantbransjen, spesielt de som har tjent mest penger på noen fine firkanter, er bekymret. De er sinte, og kaller firkantkopiering for stjeling. De som kopierer en firkant er drittunger sier de. Hva med firkantlagerne? De har brukt tid og penger på å lage firkantene sine! Hva med firkanttrykkerne og firkantselgerne? Dessuten er det ULOVLIG å dele firkanter.

De fleste er enige i at det er ulovlig og feil å dele firkanter, men de gjør det selv likevel. Det er for tungvindt å reise til firkantbutikken å kjøpe en firkant. Du kan jo alltids bestille firkanter på nettet, men da er det ofte dårligere kvalitet og begrensninger på firkanten. Noen firkanter må du vente på postgangen før du får. De mener likevel at det er feil å dele firkanter, fordi de skjønner godt firkantbransjens argumenter. Firkantbransjen får støtte fra politikere og rettsvesen. Jakten på firkantdelerne er i gang.

Ikke alle firkantlagere er enige med resten av firkantbransjen, og stadig flere deler ut sine egne firkanter. Noen mener at firkantdeling er helt naturlig og at firkanter aldri burde bli eid i utgangspunktet, og stadig flere inntar den holdningen. Andre er et sted i mellom, og mener firkanter kan eies begrenset.

***ing, eller bakgrunnsstoff som det også kan kalles:

Nytt tap i retten for The Pirate Bay (digi.no)
Moby raser mot platebransjen (vg.no)
Piratjegerne kan ta seg god tid (tu.no)

Hver eneste gang en organisatorisk enhet skal kjøpe inn programvare så utarbeides det en kravspesifikasjon. Denne blir da, sammen med pris og andre kriterier, lagt til grunn for innkjøp av programvaren. I ettertid, når brukerene ikke er fornøyde så kan leverandøren vise til hva som sto og hva som ikke sto i kravspesifikasjonen.

Det å skrive en fullgod kravspesifikasjon er vanskelig. Det er svært omfattende om man skal sikre at systemet fungerer slik man har tenkt seg. Trøsten er at kravspesifikasjonen man brukte i fjor kan brukes som kladd, og man legger til de punktene man føler at man manglet og retter det som er feil. Det kan for eksempel gå på brukervennlighet, men bør konkretiseres så godt at det ikke kan misforstås. For eksempel ville jeg hatt med at “Nye elementer i brukerens LMS-portefølge skal vises frem med forhåndsvisning på forsiden, lett tilgjengelig.” eller “interoperabilitet mot andre systemer skal ivaretas.” OK, det kan formuleres bedre enn det, men du skjønner hva jeg mener.

Hakket bedre enn at jeg bruker min egen kravspesifikasjon i fra i fjor, er at jeg bruker den, og får se på nabokommunens kravspesifikasjon i tillegg. Dette gjøres jo allerede i mange innkjøpssamarbeid kommuner og fylkeskommuner mellom.

Aller best hadde det vært hvis vi hadde en wiki (eller hva som helst) for kravspesifikasjoner, hvor alle kunne legge inn sine krav, for LMS, kontorpakke, operativsystem, skoleadministrative system, og så videre. Først da kan vi klare å lage en så god kravspesifikasjon leverandørene må jobbe etter at vi før akkurat det vi har tenkt oss.

Det som er ekstra kult med en åpen kravspesifikasjon, er at vi da selv kan bestemme hvordan fremtidens databehandlig skal foregå. Hvordan er ditt drømme-LMS?

Kommunikasjon er nøkkelen til gode løsninger. En dag bare virker alt. Bare trykk på knappen, så vips.

digi.no skriver i dag: Fri programvare har blitt advokatmat.

I intervju med journalisten sier Esther Garder:

“Fri programvare er en ny utviklingsmodell som utfordrer jussen og kontraktsretten. Er det for eksempel lov å kreve fri programvare ved offentlige anskaffelser?

- Ja, sier Esther Garder, men vilkåret må være at det er en saklig grunn. Hvis en proprietær programvare kan løse problemet på en billigere måte, er det ingen saklig grunn for å laste ned fri programvare.”

Dette er feil, Esther Garder, den sakligste grunnen av alle er at man har friheten til å videreutvikle og skalere programvaren. Hvis en kommune kjøper lisenser for to mill, eller lager en perfekt fri programvareløsning til 2,1 mill, er dette to helt forskjellige produkter. Det ene produktet er jobb og restriksjoner, det andre produktet er jobb og frihet.

Hvis kommunen setter inn 100 arbeidsstasjoner til året etter, vil ikke det koste noe mer enn maskinvare og drift. Kommunen kan også dele sin løsning med alle andre kommuner.

Dette er langt viktigere enn inngangsprisen.

Bare for å ta det en gang til;
1. Kjøpe brevark med logo på
2. Leier en tegner til å lage en logo til å sette på brevark (eller hva som helst annet, siden dem bare kjøper logoen)

Dette er forskjellige produkt. Det er saklig å velge produkt 2, selv om tegnekostnadene overgår innkjøp av første eske med brevark. Det gjør at man ikke må bestille flere brevark når det går tomt, og man kan attpåtil gjøre om fargene uten å kontakte den opprinnelige leverandøren.

Ta kontakt med meg hvis du fortsatt ikke forstår dette, så skal jeg forsøke å forklare enklere. Det er viktig at du slutter å drive vranglære.

VG kan fortelle at få vil bytte til Windows 7. VG henviser til en undersøkelse fra KACE blant 1142 IT-profesjonelle, og forteller videre:

“50 prosent av de spurte oppgir å ha vurdert å flytte sine klienter over til et helt annet operativsystem. Av disse, oppgir 27 prosent at Apples system er det mest aktuelle. Også Linux skal ha være noe mange vurderer.”

Det er riktig. Det ER mange som vurderer Linux, for 66 % av de som vurderer å bytte, vil foretrekke Linux.

Siden Linux er en del av flere operativsystemer, har ikke dette blitt listet høyere enn OSX, men det er svært så interessante tall. Slik var ønskene om distribusjon fordelt:

• Ubuntu 25%
• Red Hat 20 %
• SUSE 14 %
• Andre Linuxdistribusjoner 7 %

2009 og 2010 er to glimrende år for å bytte til Linux. Lykke til!

Det som jeg lurer mest på er hvor i prosessen det som skrives i papiravisen blir viktigere eller bedre enn det som skrives på nett? For altså, jeg leste denne kommentaren på nett, mens mange andre har kanskje lest den på papir. Det er vel for at jeg leste den på nett at den var så dårlig? Dårlig? Ja, beklager hvis jeg fornærmer forfatteren, men når man som journalist ikke blander nok fakta sammen med fiksjonen så blir det dårlig.

Det kan jo hende at i papirversjonen var lagt litt mer journalistisk arbeide til verks, og undersøkt om papiravisen var enklere å distribuere enn nettavisen, om papiravisen var enklere å gjøre oppdateringer og endringer på, eller om papiravisen skapte mindre avfall. I så fall lurer jeg på hva som skjer når forfatteren finner ut at det finnes en ting som kan ta tekst fra papir og INN PÅ NETT! HJEEELP!

Mine første tre reaksjoner på kommentaren:

• Oj, han her burde ha parkert skrivemaskinen snart..
• De beste langdistansesamtalene får du på telegraf
• Hehe.. minner meg om svigermor i 1996, da hun måtte skrive ut for hver fylte skjerm.

Forresten så syntes nå jeg at de fleste sakene på forsiden i dag hadde passet bedre på facebook enn i en papiravis, men så slapp jeg da heldigvis å kjøpe det som ville blitt papiravfall i løpet av få timer for å få med meg nok om det.

Jeg parkerer hele greia under humor, for det blir jo ganske komisk. Hvis du vil lese noe vettugt om emnet kan du lese Slik blir fremtidens journalistikk av Anders Brenna. Du bør også få med deg wikipedias artikkel om Disruptive technology.

Det begynner å bli noen år siden jeg levde av å holde kurs i blant annet Excel. Jeg var stor fan av Excel på det tidspunktet og pleide å si at hvis du gjorde samme jobben to ganger eller mer, så gjorde du den feil.

Siden den gang har ikke IKT-utviklingen stått stille, og det ser ikke ut til at den har tenkt å stoppe opp med det første. Selv om vi nå stort sett går rundt og føler at internett alltid har vært der, så kommer vi innimellom på hvordan livet var før nettet. Jeg husker det som upraktisk. Vi har ikke tenkt oss tilbake dit.

Det er godt for en nerd å se at IKT-utviklingen er på rett spor. Innen for stadig flere områder kan vi bruke frasen jeg innledet med. Fremtiden vil bringe oss dit, hvor dette gelder for all informasjonsbehandling. Det er det tvingende nødt til, for i vår digitale verden, er «teknisk mulig» == «vil skje».

Det er klart, alt alle bransjers dobbeltarbeidere, skal kjempe i mot først. Sterke aktører skal sinke oss mest mulig fordi de er redde for utviklingen.

Hva jeg snakker om? Jeg kan dra noen eksempler.

Eiendomsmegler: Et overflødig mellomledd, som er basert på at kommunikasjon ikke fungerer. Avleggs, og vil snart forsvinne helt.

De innenfor kreativitetsbransjen som ikke er de kreative. Altså, når det lages musikk og du laster det ned, så har det vært involvert en hel masse overflødige mennesker som bare sitter og sinker systemet.

De innen for nyhetsbransjen som ikke tilfører noe nytt, men som bare klipper og limer fra en annen nyhetstjeneste.. Hva skal vi med dem?

De i programvareindustrien som ikke produserer programvare. Hva skal vi med mennesker som sitter og lager en begrensning på antall program du kan kjøre på datamaskinen din samtidig? Hva skal vi med arbeidere som sitter og tenker ut at man kan saksøke andre for å bruke lange filnavn på et spesifikt filsystem? Vekk med dem!

Heldigvis for de som jobber med dobbeltarbeid, uheldigvis for resten av samfunnet, har vi mange sterke aktører i systemet som jobber hardt mot teknologisk utvikling. Noen av dem har markedsmakt i skremmende dimensjoner.

Godt for en nerd å vite, at teknologiske og juridiske sperrer mot teknologisk utvikling aldri har fungert skikkelig. Forsinkelsene er der, men mest praktisk og effektivt tvinger seg sakte men sikkert frem. God fremtid!

Tore Neset, redaktør i digi.no og Itavisen.no skriver et friskt innlegg i dag, titulert «Vekk med Windows». Bakgrunnen for dette er at mens både Kripos, helse vest og det norske politiet har latt store deler av sine datanettverk styres av kriminelle ukrainske hackere, bytter det franske politiet ut sine 90.000 Windows-klienter med Ubuntu. De har bare byttet ut 5.000 så langt siden 2004, men har allerede spart 50 millioner euro(!) på lisenser og vedlikeholdskostnader.

Der har vi fått det oppsummert svart på hvitt, at Windows-plattformen er veldig utsatt for virus, og at Ubuntu ikke bare er billigere lisensmessig (gratis lisens, last ned og installer nå!), men også enklere og billigere i drift.

Ja, hva venter vi på? At alle tjenester vi har skal bli slått ut av virus før det skjer noe? Nei! Nok sløsing på leketøy!

Bortsett fra at det er ustabilt på grunn av skrotprogramvare og virusjaget har jeg ikke noe personlig mot Windows. Det spiller mange av spillene dine best. Derimot har jeg noe mot lukket kode i offentlig sektor, da jeg mener lukket kode er nødt til å bli dårligere enn åpen kode. Grunnen til dette er svært enkel. Kode er matte. Det finnes regler for matte, og regler for sikker kode. Åpen kode kan enkelt sjekkes av hvem som helst, og det er ikke så vanskelig å forstå for en programmerer. Siden åpen kode skal sees av mange legger man seg gjerne litt mer flid når man skriver den i utgangspunktet også. Erfaringer viser også at fri programvareprosjekter er nesten 3 ganger så raske til å tette igjen sikkerhetshull som Microsoft.

Hvis man er Kripos, eller Norge, eller USA hadde man kanskje ønsket å ansette er par stykker til å se gjennom kildekoden til det man bruker før alt blir fjernstyrt fra Ukraina?

Det burde være et krav fra det offentlige om at innkjøpt programvare bør kunne sjekkes, videreutvikles og gjenbrukes.

Det rare med hele saken er at når det gjelder hva som helst innenfor offentlig sektor, så skal det spares. Skal du kjøpe noe må du ha en god grunn til det. Når det gjelder programvare så er dette anderledes; du får Microsoft Windows, Internet Explorer og Microsoft Office selv om du ikke trenger det.

Allerede i 2004 var det flere skoler og instanser som gikk over til linux. Hvis de har klart det i 5 år, skulle ikke resten snart kunne følge? Dette er ikke et teknisk spørsmål, men et politisk.

Lurte du på hvordan i all verden ukrainske hackere kan fjernstyre norsk politis datamaskiner? Det er dessverre alt for enkelt. Det er bare snakk om å følge med på varslede sårbarheter og konseptkode, implementere den i et program som sjekker etter oppdateringer og gir dem kontroll over datamaskinen, og spre dette. Det viser seg at svært mange ikke rekker å oppdatere alle sine maskiner på et halvt år, så da er det bare å kjøre på.

Når først man har fått inn en ondvare på en maskin, kan man gjøre akkurat som man vil. For eksempel sette inn en ondvare til, bedre gjemt enn den første slik at man bevarer kontrollen selv etter fjerning. Man kan selvfølgelig få lastet ned alle data fra maskinen, og man kan logge tastetrykk og skjermbilder. Hele datamaskinen og alle dens tilganger er da helt i hendene på den som har laget den ondsinnede programvaren. Dette er ikke storm i et vannglass, dette er storm i en orkan.

VG melder at politiet neppe var utsatt for et målrettet angrep, og neida, dette var ikke et målrettet angrep. Men kan noen fortelle meg hvor mange målrettede angrep som har vært utført siden oktober i fjor? – Nei det er det ingen som kan, for det er ingen måte å finne ut det på. Hvis noen lager egen kode for å angripe en enkelt aktør vil ikke antivirusselskapene få tak i programvare, og dermed ikke få laget noe som kan finne den igjen. Det er på tide at politikere innser hvor alvorlig dette faktisk er.

Bare for å få sagt det først, fildeling ligner ikke noen ting som helst på pedofili, drap eller steling av en bil. Hvis jeg kunne sitte i stua og trykke på en knapp og bilen sto i garasjen 6 minutter etterpå, uten at det hadde blitt borte noen bil fra noen andre steder hadde det lignet litt på fildeling. Nok om det.

Det som er værst av alt er at plate- og filmbransjen ikke greier å tilby det som markedet ønsker. Jeg vil kjøpe en film og se den nå. Jeg vil brenne den og se den på linux-laptopen også. Jeg vil lage meg en linux-boks som jeg kan si “sett på Terminator” til og så starter filmen med en gang uten at jeg behøver å engang tenke på hvor den kommer fra. Kjøper jeg en film på nett får jeg søren meg ikke lastet den ned en gang. (dette er er i 2009 for de som leser dette i fremtiden, så kort var vi kommet da)

Den forferdelige mamma mia filmen som jeg har sett en gang for mye, og som dattera mi på 6 er den eneste i familien som ønsker å se igjen (fin musikk) kan ikke spille den på sin gamle bærbare med Ubuntu. Skal jeg måtte kjøpe en ny DVD-spiller kun til henne? Nei dette produktet vil jeg ikke ha! Jeg VIL IKKE HA BEGRENSET FILMEN MIN!

Jeg kan gjerne betale for en film, men ikke snakk om at jeg gidder å reise til butikken og kjøpe den, eller måtte vente i dagesvis på sneglepost, eller at jeg ikke får spilt den på den spilleren jeg vil.

Det ironiske er at når jeg kjøpte den jævla krypterte filmen så var jeg med på å finansiere kopibeskyttelsesdritten selv. AAAAARGH!

Det endte med at jeg måtte laste ned filmen jeg har kjøpt. Jeg regner med at dette er lovlig, siden jeg allerede har betalt for filmen.

Det kommer ikke til å skje igjen: Begrenser du teknologien min, så begrenser jeg lønna di!

Gi meg like gode tjenester som fildelerne, så betaler jeg gjerne! Enn så lenge kjøper jeg ikke kryptert og låst ned materiale. Det bør ikke du gjøre heller.

Toppen av dumskap: Platebransjen skjønner ikke at økt tilgjengelighet er positivt, selv om historien viser det motsatte. Hva hadde musikkbransjen vært uten radio? Rart dem ikke står på krava og mener at hver eneste radiolytter må betale for hver eneste sang han hører på, ellers stenger vi hele radioen. Tenk to i familien, og naboen også kan høre på radio. Fæle greier.

Wikipedia vokser seg stadig større, og det lanseres stadig nye wikiprosjekter. Konseptet bak Wikipedia er at brukerene selv skriver og redigerer artikler i et felles leksikon. Det er klart at med så mange kokker så blir det litt søl, men det viser seg over tid at det blir svært så god mat. Artikler på Wikipedia blir stadig flere og holder stadig høyere kvalitet. Den norske versjonen er brukandes, og den engelske har rett og slett blitt veldig god.

I tillegg til Wikipedia har vi flere andre prosjekter som er bygget over samme lest. Vi har wikiartskatalog, wikiordbok, wikiuniversitet og mye mer.

Noe at det fineste med Wikiprosjekter er at det som blir lagt ut der en gang har blitt fritt tilgjengelig en gang for alle, og er der til å brukes og forbedres for alltid.

Informasjonen ønsker fortsatt å være fri.

Noen hindre er det her og der. Wikipedia har noen utfordringer når det gjelder språkvarianter og krysskoblinger, men det kommer til å bli bedre etterhvert. Det viktigste er at flest mulig bidrar og bruker det, for da vil det bli enda bedre. Alle elever og studenter burde bidra. Læreren kan bidra ved å gi eleven i oppgave å lage en ny artikkel, eller forbedre en eksisterende. Og da vet han hvertfall at eleven ikke har kopiert svaret fra Wikipedia

- Hva sier du? Har du alt forsøkt på din skole og fikk beskjed om at du var blokkert for redigering på Wikipedia?

Det er som regel bare anonym redigering som er blokkert, fordi noen som har samme IP-adresse som deg (antakeligvis alle i din organisasjon) som har vandalisert på Wikipedia. Det kan lett løses ved at elevene og lærerene registrerer seg som bruker fra en annen internettoppkobling, og deretter logge seg inn på sin maskin. Du kan prøve admin-nettet hvis du har flere LAN på din skole, eller du kan ta det hjemmefra.

Lekse til fredag: Opprett din wikipediabruker.

Som lærer ønsker du å vite brukernavnet til dine elever, sånn at du kan se alle endringene som eleven har utført på wikipedia. Du ønsker også å understreke overnfor elevene at vandalisme på Wikipedia svares med blokkering og knekte fingre. Du ønsker også å forklare objektivitet en gang til, så er dere straks i gang. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir fort rettet opp igjen. Hvis det skjer noe med artikkelen din, sjekk diskusjon og bidra der for å finne ut hva du kan gjøre videre. Lykke til!

Hva mer ønsker vi oss? Fri programvare, det har vi, og .. ..tja.. kanskje offentlig informasjon fritt tilgjengelig, kartdata for eksempel? Noe mer?

Lenker:
http://www.wikipedia.org/
http://www.wiktionary.org/
http://species.wikimedia.org/wiki/
http://www.wikiversity.org/
http://www.ubuntu.org/