En gang var det slik at firkantene som ble laget ble hugget i stein, eller skrevet på papir uten at noen tenkte på å eie selve firkanten. Man eide papiret, eller steinen, men selve firkanten var fri. Sammen med den spede begynnelse av husbygging og annen konstruering ble firkantene stadig mer utbredt. Et hopp frem i tid, og alle bruker firkanter. Firkantlagerne lager firkanter og selger disse trykt, slik at de som trenger en firkant kan kjøpe en stensil. Det er mange som lager firkanter. De fleste firkantlagerne lager firkanter som hobby og til husbruk. Noen firkantlagere tjener til livets opphold, da deres firkanter er spesielt anvendelige og selger i mange kopier. Noen ytterst få firkantlagere som lager ekstra fine firkanter tjener bøtter og spann med penger, og høster enorm populæritet. Det utvikles en hel firkantbransje. Firkantbutikkene går så det griner. De beste firkantlagerne har firkantutstillinger, og de lager gjerne firkanter på direkten mens publikum ser på. Det er fantastisk å se en god firkantlager i aksjon. Noen av firkantbrukerne kopierer firkanter fra andre, på blåpapir.

Så kom kopimaskiner, skrivere og internett.

Firkantkopiererne tar helt av og kopierer alle de firkantene de trenger. De som kopierer flest firkanter er også de som kjøper flest firkanter, det er fortsatt litt stas å eie en originalfirkant. De beste firkantlagerne er fortsatt like stas å se på mens de lager firkanter.

En hel firkantbransje er på vei til å velte. Det blir stadig vanskeligere å selge originalfirkanter på papir. Mange syntes det er tungvindt, og noen skjønner ikke helt vitsen med å ha eierskap til firkanter. Firkantbransjen, spesielt de som har tjent mest penger på noen fine firkanter, er bekymret. De er sinte, og kaller firkantkopiering for stjeling. De som kopierer en firkant er drittunger sier de. Hva med firkantlagerne? De har brukt tid og penger på å lage firkantene sine! Hva med firkanttrykkerne og firkantselgerne? Dessuten er det ULOVLIG å dele firkanter.

De fleste er enige i at det er ulovlig og feil å dele firkanter, men de gjør det selv likevel. Det er for tungvindt å reise til firkantbutikken å kjøpe en firkant. Du kan jo alltids bestille firkanter på nettet, men da er det ofte dårligere kvalitet og begrensninger på firkanten. Noen firkanter må du vente på postgangen før du får. De mener likevel at det er feil å dele firkanter, fordi de skjønner godt firkantbransjens argumenter. Firkantbransjen får støtte fra politikere og rettsvesen. Jakten på firkantdelerne er i gang.

Ikke alle firkantlagere er enige med resten av firkantbransjen, og stadig flere deler ut sine egne firkanter. Noen mener at firkantdeling er helt naturlig og at firkanter aldri burde bli eid i utgangspunktet, og stadig flere inntar den holdningen. Andre er et sted i mellom, og mener firkanter kan eies begrenset.

***ing, eller bakgrunnsstoff som det også kan kalles:

Nytt tap i retten for The Pirate Bay (digi.no)
Moby raser mot platebransjen (vg.no)
Piratjegerne kan ta seg god tid (tu.no)

Norsk er et kult språk. Vi kan ta to ord og sette dem sammen, og i mange tilfeller får vi et helt vanlig norsk ord igjen. Rent prinsipielt så mener jeg ingen kan ha noe slags eierskap til et ord, sammensatt av to, selv om man skulle være førstemann til å bruke ordet.

For å sikre at sånt tøys aldri skjer igjen, har jeg laget et skript som setter sammen alle ord i en liste, med alle andre ord i den samme listen.

for i in $(cat ord.txt) ; do
    for j in $(cat ord.txt) ; do
        echo $i$j
    done
done

Jeg kjørte denne på en norsk ordliste. Jeg tok meg ikke bryderiet med å strippe vekk allerede sammensatte ord, så noen ord har blitt sammensatt av flere. Nå ble utfilen her på ca 2TB, så jeg får ikke postet hele her, men hvis noen kan låne meg den serverplassen, så utgir jeg herved denne nye ordlisten med de vilkårene at alle kan bruke alle ordene fritt som de selv ønsker.

- men jeg lagde de fleste ordene først.

Wikipedia vokser seg stadig større, og det lanseres stadig nye wikiprosjekter. Konseptet bak Wikipedia er at brukerene selv skriver og redigerer artikler i et felles leksikon. Det er klart at med så mange kokker så blir det litt søl, men det viser seg over tid at det blir svært så god mat. Artikler på Wikipedia blir stadig flere og holder stadig høyere kvalitet. Den norske versjonen er brukandes, og den engelske har rett og slett blitt veldig god.

I tillegg til Wikipedia har vi flere andre prosjekter som er bygget over samme lest. Vi har wikiartskatalog, wikiordbok, wikiuniversitet og mye mer.

Noe at det fineste med Wikiprosjekter er at det som blir lagt ut der en gang har blitt fritt tilgjengelig en gang for alle, og er der til å brukes og forbedres for alltid.

Informasjonen ønsker fortsatt å være fri.

Noen hindre er det her og der. Wikipedia har noen utfordringer når det gjelder språkvarianter og krysskoblinger, men det kommer til å bli bedre etterhvert. Det viktigste er at flest mulig bidrar og bruker det, for da vil det bli enda bedre. Alle elever og studenter burde bidra. Læreren kan bidra ved å gi eleven i oppgave å lage en ny artikkel, eller forbedre en eksisterende. Og da vet han hvertfall at eleven ikke har kopiert svaret fra Wikipedia

- Hva sier du? Har du alt forsøkt på din skole og fikk beskjed om at du var blokkert for redigering på Wikipedia?

Det er som regel bare anonym redigering som er blokkert, fordi noen som har samme IP-adresse som deg (antakeligvis alle i din organisasjon) som har vandalisert på Wikipedia. Det kan lett løses ved at elevene og lærerene registrerer seg som bruker fra en annen internettoppkobling, og deretter logge seg inn på sin maskin. Du kan prøve admin-nettet hvis du har flere LAN på din skole, eller du kan ta det hjemmefra.

Lekse til fredag: Opprett din wikipediabruker.

Som lærer ønsker du å vite brukernavnet til dine elever, sånn at du kan se alle endringene som eleven har utført på wikipedia. Du ønsker også å understreke overnfor elevene at vandalisme på Wikipedia svares med blokkering og knekte fingre. Du ønsker også å forklare objektivitet en gang til, så er dere straks i gang. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir fort rettet opp igjen. Hvis det skjer noe med artikkelen din, sjekk diskusjon og bidra der for å finne ut hva du kan gjøre videre. Lykke til!

Hva mer ønsker vi oss? Fri programvare, det har vi, og .. ..tja.. kanskje offentlig informasjon fritt tilgjengelig, kartdata for eksempel? Noe mer?

Lenker:
http://www.wikipedia.org/
http://www.wiktionary.org/
http://species.wikimedia.org/wiki/
http://www.wikiversity.org/
http://www.ubuntu.org/