I en typisk norsk kommune kom kunnskapsløftet som julekvelden på kjerringa for et par år siden. Plutselig skulle alle trinn ha IKT som en del av basisferdigheter i alle fag. Oj, da må vi vist ha noe datautstyr? Og programvare? Komiteer ble opprettet for å planlegge og tilrettelegge innføringen av data i skolen. Hva skal datamaskinene brukes til? Hvor mange datamaskiner trengs? Hvilke programmer skal brukes? Noen spørsmål var ikke så vanskelige å svare på. Elever i norsk skole trenger tekstbehandling, presentasjonsprogram, regneark, tegneprogram, nettleser, filbehandler, og et lms.
Andre spørsmål var ikke like enkle. Hva slags tegneprogram skal vi bruke? Hvilken tekstbehandler? Hvilket operativsystem? Rapporter fortalte oss at det var penger å spare på å velge Linux i stedet for Windows som operativsystem. OpenOffice i stedet for Microsoft Office som tekstbehandler, regneark og presentasjonsprogram. Diskusjonstråder ble lest opp og ned, om hva som er best, uten at man kunne konkludere ut i fra det. Dette var den tiden jeg bestemte meg for å prøve fri programvare. Etter å ha brukt nesten utelukkende Windows i over 10 år installerte jeg SkoleLinux på min bærbare PC og ble forbløffet over hvor godt dette fungerte.
Det ble ikke spart noen penger på operativsystem, eller andre applikasjoner heller. For det skulle aldeles ikke spares på noe når kunnskapen sto i fokus. Pengene kunne tas fra ekstrabevilgninger til kunnskapsløftet, og kommunene kunne enda spytte i litt ekstra, så ikke investeringen skulle gå fur mye ut over andre ting i skolesektoren. På dette tidspunktet hadde jeg benyttet Linux i noen måneder, men jeg husker godt at jeg poengterte at vi nå kom til å få en dyr og dårlig løsning.
Et par år senere, sånn rundt disse tider hører vi om hvordan det skal bli i skolen til neste høst. I en kommune får ikke første klasse de fire bøkene de burde ha, bare to av dem. Det må spares. I en annen kommune må det kuttes stillinger. Det må spares der også. Men var det ikke slik at vi ikke trengte å spare noe i skolesektoren? Det gjaldt vist bare for dataløsninger.
Var det verdt det? Er Microsoft sine løsninger så mye bedre at vi kan ofre lærerstillinger og bøker for at vi ikke skal spare noe på dataløsningen? Hvis det er tilfelle, hva er det egentlig som er bedre? Er det bruken av for eksempel Ubuntu som er så vanskelig at vi ikke klarer å bruke det? Vil en gjennomsnittlig bruker ha problemer med å måtte klikke på «programmer» i stedet for «start» og så «alle programmer» for å finne programmene? Er det at klokken er øverst i stedet for nederst på skjermen som er problemet? Det kan det ikke være. For en helt vanlig bruker vil Ubuntu ikke by på noen problemer med å bruke. Dette måtte selvfølgelig testes ut på to ganske uerfarne brukere, den ene hadde brukt Windows litt over et par år, og den andre har brukt Windows kun et par ganger tidligere. Ingen av de hadde noen problemer med å bruke Ubuntu til sine formål. OpenOffice erstattet Microsoft Office på dagen. 11-åringen hadde ingen problemer med å få skrevet leksene. Kun ett spørsmål ble stilt: «hvor finner jeg Powerpoint?». For de som ikke vet det så var svaret «Presenter», og saken var løst. 5-åringen tegner i Tuxpaint og skifter bakgrunnsbilde selv.
Vi kan helt trygt utelukke at brukeren ikke vil få til å bruke Linux, og det vil gjelde for både Windows-brukeren og for den som aldri har brukt datamaskin før.
Så hva er da problemet? Det er jo brukerens behov som skal tilfredsstilles er det ikke? Eller kanskje vi må vise litt hensyn til den som skal drifte dataløsningen til skolen. Det hender seg at datamaskiner går i stykker, at operativsystem og programvare må reinstalleres, at skrivere må legges til, virus må fjernes, snarveier må opprettes der hvor brukeren ønsker, og mere til. Og da må det vel være en klar fordel at vi bruker et system som systemansvarlig kjenner godt! For vi skal ikke skyve under teppet at mange systemansvarlige, og IKT-konsulenter rundt i kommunene har klikket rundt i Windows i noen år nå, uten å sett så mye på Linux. Men er det IKT-avdelingen som er til for brukerne, eller er det brukerne som er til for IKT-avdelingen? Og har IKT-avdelingen noe vondt av å lære seg et par nye triks? Og hvor vanskelig er det egentlig å drifte en Linux-plattform? Jeg jobber som systemansvarlig på en videregående skole, og har nå etter to års erfaring med Linux kommet dit hen at administrasjon av en Linux-PC har blitt enklere enn administrasjon av en Windows-PC. Hvordan da? Vel, for det første så går reinstallasjon av alt på en PC åtte ganger så fort med Ubuntu, fordi de fleste drivere og programmer som trengs er ferdig installert sammen med operativsystemet. For det andre slipper jeg å tenke på virus. I tillegg er mulighetene for tilpasning av programvare større. Nå vil jeg påstå at jeg er en ganske avansert bruker, og at jeg krever mye av et operativsystem. Jeg må ha alle funksjonene jeg ønsker, og etter to år har jeg ikke funnet noe jeg savner. Det hender seg fortsatt at jeg starter Windows, da fordi jeg drifter en skole med ca 350 Windows-PCer, og må følgelig lage script og oppsett for Windows, samt at jeg noen ganger må vise brukerne noen tips og triks for Windows. De få gangene jeg starter Windows på min maskin er det virtuelt i et vindu eller fullskjerm i Ubuntu.
Når alt dette er sagt, så forstår jeg de IKT-konsulentene og systemadministratorene som syntes at Linux virker litt skummelt, det syntes jeg også for to år siden. Noen til vil nok overvinne frykten på samme måte som meg, ved å ta det i bruk, mens andre vil lenke seg fast til Windows-logoen så lenge det går.
I de fleste offentlige etater i Norge har vi i dag nedtegnet i IT-strategien at «vi skal benytte fri programvare der det er hensiktsmessig». Hva betyr dette? Hensiktsmessig? Det må bety at hvis brukeren får dekt sine brukerbehov ved fri programvare, skal dette benyttes. Kan dine behov dekkes av fri programvare? Hvilke funksjoner kan ikke dekkes?
Til sist lurer jeg på hvor mye vi bruker på lisenser i det offentlige i Norge. Hvis jeg skal gjette helt vilt vil jeg tippe på en halv milliard i året. Hvis noen har mer nøyaktig tall her vil jeg gjerne vite det.
Hva kunne vi ha fått hvis vi la disse pengene på bordet til videreutvikling av fri programvare?
