Når det gjelder mitt nick så er det ganske så søkbart i f.eks google, og det er ingen hemmelighet hvem jeg er. Det står sågar ganske klart på min brukerside på wikipedia, så at jeg gjemmer meg bak nicket beagle84 faller på sin egen urimelighet.

Takk til Tor Arne for å ha giddet noe så tidkrevende som randomisert testing av artikler fra verdens mest brukte kunnskapskilde. Det var en lignende (men litt mer grundig) undersøkelse i 2005, som ble engelske Wikipedias oppmerksomhetsgjennombrudd, nemlig studien av Nature som viste at EB og Wikipedia var omtrent like gode på naturvitenskaplige artikler. (På dette feltet vil trolig norske Wikipedia score dårligere enn SNL siden nordmenn heller leser engelske versjoner enn å fikse opp i norske artikler om naturvitenskaplige emner.)

Jeg har aldri prøvd det selv, men etter litt googling ser jeg at det er flere som bekrefter at du kan få 2-20 minutter liv i en død harddisk av å fryse den. Min gjetting går ut på at når metallet trekker seg sammen blir eventuelle gnisninger litt mindre. Lurer på om ristrikset for å trekke ut fuktighet er en ide i tillegg til pose? (ristrikset = pakk enheten i ris og fukt blir tatt opp av risen)

for å gjøre dette burde en pakke harddisken inn i minst 2 åpne/lukke poser og legge den på det kjøligste stedet i fryseren din.

Jeg har ikke testet det, men det kan være verdt et forsøk kanskje?

Ser en i Yngve Jarsletts innlegg så er det oppgitt to forskjellige sluttår, noe som viser problemet med manglende kvalitetskontroll. Yngve mener sikkert å skrive rett og i hans hode er det han skriver rett – han oppfatter jo seg selv som en fagredaktør! Problemet er at han gjør feil og uten andre til å kvalitetssikre så gjentar han sine egne feil. Fremtiden er ikke å konservere sine egne feil, fremtiden er å synliggjøre hva som kan være feil slik at retteprosessen blir enklere og mer strømlinjet.

Går en litt etter så finner en at mange av forholdene er beskrevet i faktaboksen, men ikke tatt med i teksten. Samtidig bør en nok skyte inn at å sjekke kilder også inkluderer å sjekke andre språkversjoner.

Det som ofte er mer fornøyelig enn seriøst i kritikken av Wikipedia er at et produkt som er ferdigstilt blir sammenlignet med et produkt som er under utarbeiding. Samtidig blir versjoner i historikken til en artikkel svært ofte brukt som eksempler på hva som er feilaktig og mangelfullt.

Hvis noen vil bruke tid og krefter på å lete opp artikler som er feil så vil de finne de. Sannsynligvis vil de finne større feil på Wikipedia enn i Store Norske på grunn av leksikonets åpne struktur. Hvis en større mengde artikler sjekkes så vil neppe forskjellene være dramatiske, årsaken er rett og slett at de grunnleggende forutsetningene for hvor få feil som overlever i teksten er nokså like. Det vil si om en antar at SNL har en fungerende dokumentkontroll, noe det ikke virker som de har men som de helt sikkert kan få på plass om de ønsker det.

Det er naturlig at dette ikke er et problem på Mac, da de er både programvare- og maskinvareleverandør. Det er heller ikke noe problem på Ubuntu, men det er dessverre begrenset med maskinvare man får kjøpt med Ubuntu preinstallert. Jeg pleier å ringe Dell for å få kjøpt en maskin uten operativsystem og så installere Ubuntu selv. Det tar bare 20 minutter å installere og er så enkelt at hvem som helt får det til. På toppen av det hele sparer jeg flere hundre i stedet for å betale ekstra for å få noe som fungerer prikkfritt

Det er et grunnleggende problem med PC-leverandørene, at de ikke er opptatt av brukeropplevelsen. De får naturligvis masse penger av softwareprodusentene for denne produktplasseringen, og dette overskygger tydeligvis alt annet.

Et annet eksempel på skrekkelig brukeropplevelse, er at du må nappe ut svenske taster på tastaturet og sette inn norske selv, som da ligger i en plastpose sammen med de danske.

Tror nok bransjen er ganske presset på marginene sine, og så lenge folk først og fremst handler etter specs (cpu, disk, ram osv), kan de godt tjene litt ekstra på å effektivisere logistikken (felles modell for hele skandinavia) og tilby produktplassering.

På Mac-er er ikke dette noe issue i det hele tatt, men de har jo som kjent høyere priser og høyere marginer. Så får jo kunden velge om det er verdt å betale litt mer for å slippe all antivirus/toolbar/nero essentials på 9gb osv..

Synes nesten staten bør sette av tid og arbeid til å flette all informasjon fra SNL inn i Wikipedia. I dag får svært mange informasjonen de søker fra Wikipedia, og en sterkere norsk versjon vil bidra til å styrke det norske språket.

“Men heldigvis så kamufleres ikke feil eller svake definisjoner på luftfartsartikler i Wikipedia under et falskt kvalitetssikringsstempel.”

- Jeg er så enig, så enig. Dette er en av de store styrkene til Wikipedia: Ingen falsk trygghet. Det viser seg jo gang på gang at feil blir ikke rett bare fordi man skriver “kvalitetssikret” på artikkelen.

(1) Det at Jak-40 sees på som en forgjenger til Jak-42 kan vel regnes som et faktum, siden sistnevnte er lik i motorutformingen og i praksis er en forstørrelse av Jak-40. etterfølger. Det kommer frem i utviklingsprosessen til Jak-42. Jarslett sier: “Noe har sikkert Jakovlev trukket av erfaringene sine med Jak-140″ (Jak-40!) Vel, ifølge Bill Gunston og hans bok Yakovlev Aircraft since 1924 (1997) er det en hel del. Påstanden blir jo heller ikke på noen måte feil hvis man legger til grunn at Jak-42 er en etterfølger rent produksjonsmessig fra Jakolev’s side.

(2) Det at utformingen likner Tu-154 og Boeing 727 er heller ikke direkte feil (pga det Jarslett selv påpeker, nemlig motorutforming). Det som heller burde presiseres er at størrelsen ikke samsvarer med disse flyene. Kanskje den mest nærliggende modellen å sammenligne med i så måte er muligens Fokker F-28.

Med det kan altså ikke disse tilfellene påstås å ligge under mangelfull feilretting eller kvalitetssikring. Wikipedia er et prosjekt som ikke er ferdig, og det vil heller aldri bli det. I eksempelet Jak-40 er det rimelig åpenbart for både bidragsytere og lesere (selv med eller uten kunnskap om luftfart) at artikkelen ikke er fullført, at den mangler referanser og kildehenvisninger eller at den holder en god nok standard. Jarslett påpeker selv at mange av hans egne artikler på Wikipedia stort sett står uredigert eller med små feil, og det forteller meg én vesentlig ting: Det finnes ikke så mange faste brukere som bidrar med kvalitetsheving, kvalitetskontroll eller nyskrivning innenfor luftfart/fly. Men heldigvis så kamufleres ikke feil eller svake definisjoner på luftfartsartikler i Wikipedia under et falskt kvalitetssikringsstempel.

For ordens skyld har jeg også min andel artikler om fly skrevet av meg selv på Wikipedia, og jeg kan ikke vise til ekspertkunnskap annet enn jeg er godt over middels interessert i fly og luftfart. Jeg har likevel kritisk sans tilstede, og i mine øyne er det essensielt i bruken av wikipedia.