Etter at jeg leste nyheter fra Lalm barnehage i Vågå kommune har jeg gått rundt og vært litt småirritert. Tenk, her opplever de ansatte at gjenstander flyr i luften, helt uten påvirkning. Hvor mye hadde du betalt for å få sett noe sånt? De kunne invitert media, forskere og vitenskapsmenn. Etter bare noen få observasjoner som kunne verifiseres av eksterne kunne man tatt tusenvis i inngangspenger. Man kunne selge vafler og kaffe, eller laget et digert turistkonsept ut av det. Jeg ser for meg en del av konseptet allerede. På restauranten “Den flyvende” får du servert flyvende tallerken med ett eller annet, biffsnadder kanskje. Eller kyllingvinger? Og flyvende barnetallerken – med pølse. Egne utstillingsrom med avspilling av video som er tatt av tidligere flyvende gjenstander i huset, bilder og historien. Egne VIP-hotellrom til forskere som ønsker å finne ut mest mulig om fenomenet, med ekstra plass til måleinstrumenter og sånt. Kommunen kunne tjent seg rik og barna fått en ny, finere barnehage. Skeptikere, forskere, lærere, troende, media.. – Hvem ville ikke være interessert i å få sett noe sånt med egne øyne?

Men hva gjør de ansatte? Jo, de ringer en prest og får tatt bort dette fantastiske fenomenet! Her snubler de altså over et fenomen, som ikke bare er kjempespennende og fantastisk, men som aldri før i verdenshistorien kunne bevises, og så tar de det bort? Vel, det er dårlig gjort, for vi andre vil også se! Kjipinger!

I dag var det noen som trengte hjelp med ftp i Ubuntu. gFtp har jeg sluttet å bruke. Det finnes en enklere metode. Og det er så enkelt, at hvis det ikke var for svadaen helt først i posten her, så hadde dette antakeligvis blitt historiens korteste bloggpost. Nå er den nok kanskje bare nummer tre.

Jeg klikker bare på Steder og Hjemmemappe først. Da kommer Nautilus (filbehandleren) opp. Så trykker jeg på F3 (Eller Vis, Ekstra område i menyen). Deretter klikker jeg i området til høyre og trykker Ctrl+L (eller menyen Gå, Plassering).

Taster inn ftp://hitthebutton.org og vips så spør den etter brukernavn og passord. Eller, det gjør den jo ikke, for jeg huket av for “husk passord” første gang jeg gjorde dette.

Bare husk å ha med protokollangivelse (ftp://) selv om stedet du kobler deg til heter ftp.blabla.no. Altså ftp://ftp.blabla.no.

Da er det bare klikk og dra og gjør som du vil, lett som en lek.

Canonical slapp sin nyeste versjon av Ubuntu 10.04 LTS Lucid Lynx 29. april. Ubuntu har gjennom noen år vært kjent som en GNU+Linux-distribusjon som leverer enkelt brukergrensesnitt med komplette løsninger for de fleste brukerne.

Ubuntu leverer som før innebygget drivere for det meste av maskinvare og brukeropplevelsen av «plug and play» har blitt hakket bedre. De fleste digitale fotoapparat, skrivere, skannere og annet periferiutstyr kan plugges i og brukes med en gang. Tidligere erfaringer har vist at selv om det meste av maskinvare er støttet kan man være uheldig og treffe på skjermkort eller trådløse nettverkskort som ikke er det.

I forbindelse med lanseringen av Ubuntu 10.04 har det også blitt sluppet flere varianter som for eksempel Edubuntu for utdanning helt ned til barneskolenivå og Kubuntu for de som foretrekker KDE som vindushåndterer i stedet for Gnome.

Smidig installasjon

Installasjonen av Ubuntu har blitt smidigere enn sist, og etter å ha svart på noen spørsmål som språk og navn er det bare å vente noen minutter. Heldigvis har Ubuntu fått samlet alle spørsmålene i starten, slik at man kan svare seg ferdig og ta en kopp kaffe eller finne på noe annet fornuftig mens man venter. Hele installasjonen tar ca 15 minutter. Deretter er det rundt 30 sekunders oppstartstid, og Ubuntu er klar til bruk.

Forbedret utseende

Det første man legger merke til er at Ubuntu har fått en etterlengtet ansiktsløftning. Gul og brun er byttet ut med lilla og mørk grå. Systemikoner er byttet ut, samt at varsler, vinduskanter og tipsbokser har fått rundere kanter.

Umiddelbart er det nok uvant for både Windowsbrukere og tidligere Ubuntubrukere at vindusikonene er flyttet til venstre, men det kan tenkes at OSX-brukere føler seg mer velkommen enn noensinne.

For oss som mildt sagt liker øyegodteri må det straks skrus på ekstra visuelle effekter, og det er fortsatt slik at for å få full kontroll over disse må du installere ekstra programvare for dette.

Oppgradert programvarepakke

Av innebygget programvare har alt blitt oppgradert siden sist, selv om ikke alt har like synlige endringer. OpenOffice.org 3.2 er levert i en egen variant som både åpner og lagrer etter Microsofts OOXML-standard, i tillegg til deres egen ODF-standard og mange andre formater.

Filutforskeren Nautilus har fått støtte for delt vindu som gjør at man på en elegant måte kan rydde i filene sine, eller overføre det man ønsker fra og til ftp-serveren i en fei.

Notatprogramvaren Tomboy starter nå mye raskere enn i forrige versjon av Ubuntu, og kan nå synkronisere i bakgrunnen etter tidsskjema.

Gimp er fjernet fra standardinstallasjonen i denne versjonen av Ubuntu, begrunnet med at standard bildebehandlingsprogram F-Spot dekker behovet til de fleste vanlige brukere. Det stemmer nok, men for oss som liker litt avansert bildebehandling er det godt at Gimp fortsatt er bare et par klikk unna.

Programvaresenter 2.0

Installasjon av ekstra programvare foregår som i Ubuntu 9.10 gjennom Ubuntus programvaresenter, hvor man enten blar gjennom kategorier eller søker etter programvare og klikker installer. Nytt fra denne versjonen er at heldigvis lar flere programmer seg installere samtidig. Nå som før er det svært lite som krever omstart av systemet.

Firefox som medfølger er nå i versjon 3.6.3, og samtidig er Google tilbake som standard søkemotor etter at Yahoo har hatt et halvt års gjesteopptreden. Velkommen tilbake Google.

Sosial programvare og nettsky

Med Gwibber som standard lynmeldings- og krinkastningsklient kan man registrere sine konti hos Facebook, Twitter, MSN, og mange andre lynmeldings- og kommunikasjonstjenester fra ett og samme sted. Gwibber har fått støtte for deling av vinduet i flere oppdateringsstrømmer mot tidligere tabs. Den har også blitt mer stabil siden sist. Ubuntu leverer i tillegg en nettskyløsning, Ubuntu One, hvor brukeren får 2GB lagringsplass på internett for synkronisering av filer, kontakter og annet. Ubuntu One inneholder også en musikkbutikk på nett, hvor man kan få kjøpt DRM-fri musikk. Løsningen kan utvides mot betaling til Canonical.

Bedre integrering i Windows Active Directory

For de som har behov for å ha Ubuntu-maskinen sin i et Windows AD er det gode nyheter. Likewise open er i oppgradert versjon, og denne gangen fungerer innmelding i et Windows-domene langt mer smertefritt enn tidligere.

LTS

Ubuntu 10.04 er en såkalt Long Term Support-utgave, som betyr at skrivebordsversjonen har 3 års støtte med oppgraderinger, mens serverversjonen har fem år. Forrige versjon som var LTS er to år gamle 8.04, og hvis alt går som normalt vil neste LTS utgis om to år igjen.

Canonical leverer den beste Ubuntu-versjonen så langt, det skulle vel bare mangle, og det vil ikke forundre om Ubuntu også denne gangen spiser små, små markedsandeler.

Jeg har brukt Linux i noen år nå. Det startet vel i 2006 med Skolelinux, som jeg på den tiden syntes så litt gammeldags ut. Jeg brukte det ett år tror jeg (dårlig husk), før jeg prøvde Ubuntu. Deretter har jeg aldri vurdert å bytte operativsystem. Dette er ikke posten om hvorfor det er lurt å bruke Ubuntu , men et par nyttige tips til deg som alt har bestemt deg for at dette er noe du vil prøve.

Under installasjonen, da du kommer til partisjonerin av harddisk vil Ubuntu forestå en partisjonering som egentlig er helt grei. Mitt tips her er å blåse i den, og heller velge “Partisjoner harddisken manuelt”. Det er litt mer avansert, men litt mer nyttig. Hvis du da i fremtiden skulle få behov for å installere Ubuntu på nytt vil du beholde alle dokumenter og filer, og ikke bare det; også bakgrunnsbilde, programvareinnstillinger, virtuelle maskiner og  ALT brukerspesifikt er vips tilbake slik du hadde det. Svært nyttig for alle, og ekstra nyttig for ekstrembrukere som bare *må* fikle ting i stykker. Sånn som meg. Kompilerer noe programvare, sletter noen systemfiler jeg ikke burde ha slettet, prøver neste fullstendig ustabile versjon på alpha-stadiet og sånn går no dagan. 15 mnutter, så har jeg et fungerende stabilt system igjen. Anytime.

Velg en passe størrelse, f.eks 10GB som du ved hjelp av listemenyen velger “Bruk som ext4″, og “monter som /”. Dette er da systemdisken din. Deretter kan du ta en stor partisjon, f.eks resten av harddisken unntatt 8GB som du velger “bruk som ext4″, og “monter som /home” /home vil da inneholde alle brukerfilene dine. Til slutt, velg resten (ca 8GB, eller rundt dobbelt så stort som RAM), og sett til “bruk som vekselminne”. Linux har altså en egen partisjon for vekselminne, i stedet for å lage dette i en fil som Windows gjør (på Windows er filen C:/pagefile.sys).

Etter at du har vraka installasjonen din fullstendig gjør du samme prosess, og dobbeltsjekker at det ikke er huket av for “formater” på /home-partisjonen.

Etter at du er ferdig med å installere er det et par ting som du kan gjøre for å bedre brukeropplevelsen av din Ubuntu. Den ene er å gå på menyen Programmer, Ubuntus programvaresenter, skrive inn “restricted” i søkefeltet og velge “Ubuntu restricted extras”. Dette er for å installere støtte for saker som er properitært, ufritt, sånt som vi fortsatt har for mye av her i verden. Som mp3, broadcom-drivere, mpeg etc. Artig nok er jo DVD-plater ofte “kopibeskyttet” også, og får å få knekt opp den sperren og få kjørt dem, trykk Alt+F2 og skriv inn (eller kopier herfra) “sudo /usr/share/doc/libdvdread4/install-css.sh”, huk av “kjør i terminal”, og klikk kjør. SÅNN, da er vi kvitt det hersens CSS-mølet som plager oss filmbrukere. Forresten så kan du bare høyreklikke på en CD eller DVD etterpå, og velge “Skriv til fil” for å lage en .iso-fil av den, og høyreklikke på .iso-filen og velge “skriv til disk” for å lage en sikkerhetskopi av DVDen din. Kjekt å ha, vet aldri når barna riper opp originalen.

Nå er dette skrevet bare ut fra (den dårlige) husken, så skrik ut hvis det er noe krøll.

Lykke til.

Krise! Harddisken dør, og du har ikke sikkerhetskopi! Jeg har hørt den før, mange ganger. NÅR skal egentlig folk lære seg å ta sikkerhetskopi?? Ja, ja. Skaden har skjedd, så da får vi prøve å redde stumpene.

Er det ulåt i harddisken? Skrapelyder og sånt? I så fall, så kan det hende du må punge ut de store pengene til noen som kan skru ut selve magnetplatene og lese dem. Å skru opp kassen der selve magnetplatene ligger er noe risikabelt, blant annet fordi et støvkorn ikke kan få slippe til der. Hvis det skulle ha seg slik at det er en mekanisk feil på harddisken, slik at lesehodet skraper ned i disken vil det kunne gjøre skaden verre å bruke den. Hvis ikke kan man prøve et par saker selv.

Første forsøk, Ubuntu. Ubuntu har vist seg å kunne redde filer Windows ikke har klart for meg flere ganger. Harddisker som jeg har prøvd i en annen Windows-maskin har ikke villet dukke opp, men når jeg har startet de med Ubuntu har jeg fått hentet ut det viktigste.

Last ned Ubuntu fra http://www.ubuntu.com/ og brenn ut CDen. Start med CD-platen i datamaskinen og trykk en eller annen tast for å få startet maskinen fra CD. Esc, F1, F9, F12 eller noe, det pleier å stå informasjon om det med en gang du har skrudd på maskinen. Hvis maskinen starter opp vil du kanskje kunne finne harddisken under menyen Steder, og du kan bla deg frem til mappene du trenger og kopiere de ut på en USB-minnepenn.

Forsøk to, bytte kretskort. Hvis harddisken ikke går kan det hende kretskortet på den er gåent. Du trenger en maken harddisk (HELT maken ja). Merk at det her er en viss risiko for at du ødelegger den andre harddisken også! Er dataene dine på disken viktig nok er det likevel verdt et forsøk. Du trenger også lite skrujern, gjerne type torx. Koble deg til jord for å unngå statisk elektrisitet, forsiktig skru av kretskortet under begge harddiskene og bytt. Forsiktig skru fungerende kretskort på gåen harddisk og kanskje det funker.

Lykke til. Og SE TIL Å TA SIKKERHETSKOPI NESTE GANG DA!

Store Norske Leksikon har meldt fra om at de kommer til å legge ned, og melder samtidig om at staten kan overta snl hvis det drives videre. Staten på sin side melder at dem ikke er spesielt interessert i et underskuddsprosjekt.

I debatten som går videre vises det gang på gang til at Wikipedia, snls største konkurrent, er unøyaktig, ufullstendig og ikke kvalitetssikret av fagfolk.  Dette er visstnok gjengs oppfatning. Det er også gjengs oppfatning at såkalte ekte leksikon er nøyaktige, fullstendige og kvalitetssikret av fagfolk. Særlig forsterkes denne oppfatningen når i dette tilfellet Store Norske Leksikon har et eget merke som kan fortelle oss at artikkelen du leser er nettopp kvalitetssikret. Er dette riktig? Er Store Norske Leksikon bedre og mer nøyaktig enn Wikipedia?

Noen av argumentene mot Wikipedia er korrekte. Hvem som helst kan gå inn og skrive en artikkel. At Wikipedia ikke er kvalitetssikret derimot er direkte feil. Wikipedias kvalitetssikring utføres kontinuerlig, og i stedet for å sette et kvalitetssikret-stempel på artiklene blir de artiklene som ikke holder mål merket.

Viktig opprydning: Denne artikkelen dekker et viktig tema, men har for dårlig standard og trenger en opprydning for å fikse dette.

Wikipedias artikler har ofte referanseliste nederst i artikkelen, og der det mangler referanse er dette merket. For Store Norske Leksikon er referansen forfatteren av artikkelen, og sjelden mer enn det.

Jeg ønsket å teste Wikipedia mot SNL, og lot hver av dem velge seg fem artikler som jeg også da slo opp i det andre leksikonet. For Wikipedias ti artikkelvalg brukte jeg “Tilfeldig side”-lenken til venstre, mens for SNLs ti artikkelvalg oppdaterte jeg forsiden, og klikket “Les mer” på den tilfeldige artikkelen som er valgt.

Artikkel 1, valgt av snl.no: Kunstfiber. SNL og Wikipedia har hver sine vinklinger på temaet. SNL har mer om prosessen og historikken, mens Wikipedia har med forbruk og en utfyllende liste av kunstfiber. SNL har lenket til syntetiske fibre, mens Wikipedia har lenket til mange av de forskjellige typene kunstfiber. Begge artiklene har forbedringspotensial. Likevel er artikkelen i SNL mer omstendelig og dermed går SNL av med seieren i denne runden. Wikipedia – SNL, 0-1.

Artikkel 2, valgt av Wikipedia: Junior-VM i alpint 1996. Wikipedia har en fin artikkel om dette, med liste over resultater. SNL har ingen egen artikkel om dette, og selv nærliggende treff, er noe skrale. Wikipedia vinner denne runden på walk-over. Wikipedia – SNL, 1 -1

Artikkel 3, valgt av SNL, John Goodman. SNL har en kort artikkel, som nevner noen av filmene Goodman har medvirket i. Wikipedia har ingen artikkel om John Goodman, så SNL vinner denne runden. Wikipedia – SNL, 1 -2

Artikkel 4, valgt av Wikipedia, Moksja. Wikipedia presenterer kort den russiske elven, med kort og nøyaktig informasjon om beliggenhet, størrelse med mer. SNL  har ingen artikkel om Moksja. Wikipedia – SNL, 2-2

Artikkel 5, valgt av SNL, Henrich von Kleist. SNL skriver om Kleists liv, og nevner noen av Kleists verker. Wikipedia har med flere verker, men mindre om Kleists liv. Wikipedia merker sin artikkel som “kort eller mangelfull”, mens SNL merker sin artikkel for “kvalitetssikret”. Til tross for at Kleists liv er viktig, går poenget til Wikipedia for å ha med flere av hans verker. Wikipedia – SNL, 3-2

Artikkel 6, valgt av Wikipedia, Brice Feillu. SNL har ikke artikkelen. Wikipedia – SNL, 4-2.

Artikkel 7, valgt av SNL, Simone de Beauvoir. Det interessante med denne artikkelen er at den inneholder motstridende opplysninger. I følge snls “kvalitetssikrede” artikkel ble boken Le sang des autres utgitt i 1944, mens i følge Wikipedia ble den utgitt i 1945. Siden artikkelen hos SNL er kvalitetssikret sitter vel selveste leksikonet på fasit. Har vi endelig funnet en av de feilene som Wikipedia er så beryktet for? For å finne svaret må vi sjekke andre kilder. Jeg ringer Frankrike, men innser brått at jeg ikke kan fransk og slår over på tullefransk. “Bla bli blus le bli bluh?” spør jeg, men blir bare møtt med uforstand. Ny metode må prøves. Bibsys har heldigvis slike opplysninger, og der står det 1945. Hva? Har Wikipedia rett, og kvalitetssikrede SNL feil? Det kan ikke være, for da ville det bety at “Kvalitetssikret”-stempelet ikke er verdt noen ting. Kanskje det heller er bibsys som også tar feil? Flere kilder må sjekkes. Jeg sjekker franske litteratursider opp og ned, og finner samme svaret. Wikipedia har rett, og Store Norske Kvalitetssikrede Leksikon har feil. 5-2 til Wikipedia!

Det er omkring her at jeg innser at det er uendelig kjedelig å skrive denne bloggposten. Det er sikkert like kjedelig å lese det, så jeg vurderer å slette hele greia. Lar den ligge i “Utkast” sammen med alle de andre bloggpostene som aldri ble ferdig. Tar en ukes pause. Helt til jeg igjen leser på trykk:

Det er ingen tvil om at SNL er et bedre leksikon enn den norske utgaven av Wikipedia.

Setter kaffen i halsen. Er det ingen tvil? Har noen testet artikkel for artikkel? Jeg må gjennomføre prosjektet, uansett hvor kjedelig det blir.

Artikkel 8, valgt av Wikipedia, Husleietvistutvalget. Gudbedre. Nevnte jeg kjedelig? Åh, vel.. Wikipedia har en kortfattet presentasjon. SNL likeså. Ellers? Jo, begge har utelatt at husleietvistutvalget fra 1. januar 2009 ble permanent! Skam på dere, ingen får poeng!

Artikkel 9, valgt av SNL, Rømskog kommune. Wikipedia og SNL har forholdsvis like artikler. Wikipedia sin er oppdatert på folketall, mens SNL sin har gammel data der. Wikipedia har mer nøyaktig areal (183,14 kvadratkilometer mot SNL sin nedrundet til 183) Observerer også at på Wikipedia er tømmersaksen i kommunevåpenet grå, mens på SNL er den hvit. Hvit er direkte feil! Det står altså i den offisielle beskrivelsen for kommunevåpenet  at tømmersaksen skal være i sølv. For mest oppdaterte tall og høyest nøyaktighet, og ikke minst mangel på en faktafeil vinner Wikipedia runde 9. Stillingen er nå 6-2 til Wikipedia når det gjenstår en runde.

Artikkel 10 (endelig!), valgt av Wikipedia, elbil. Morsomt oppslagsord og overraskende mye informasjon på begge leksika. Wikipedia presenterer en imponerende artikkel! SNL sin, oppført som “Elektrisk bil”,  er også god, men når dessverre ikke opp på Wikipedias nivå.

Wikipedia vant denne testen 7-2 altså. Det kan hende en annen test ville gi et annet resultat. Jeg fant to faktafeil i SNL, så da utfordrer jeg deg til å finne en konkret faktafeil i Wikipedia. Jeg tar gjerne mot kommentarer.

I et trådløst datanettverk har du et aksesspunkt, som kan være integrert sammen med en router, en switch, eller andre nettverksenheter. Du har også datamaskiner eller andre klienter som er tilkoblet aksesspunktet. På det fysiske laget (lag 1 i OSI-modellen) er det i tilfellet trådløst datanettverk elektromagnetisk stråling som sendes og mottas. I et trådløst nettverk er det radiofrekvenser som brukes, og disse elektomagnetiske strålene er akkurat som lys, mikrobølger eller gammastråler, bare på andre frekvenser. Ser man på hele det elektromagnetiske spektrum ser man at synlig lys er en bitteliten del av det, og radiofrekvenser (RF) en annen del.

Wikimedia Commons

En liten forskjell på RF og lys, er jo at RF går gjennom materialer som lys ikke går gjennom, som vegger av tre og papp og slikt. Som en liten kuriositet kan det jo også nevnes at nær-synlig lys, som infrarødt lys har blitt brukt noe i datakommunikasjon, og brukes stadig i fjernkontroller (og Nintendo Wii). Innen datakommunikasjon egner det seg rimelig dårlig, siden det hindres like lett som synlige lys – altså ikke gjennom vegger, og retning må være mot mottakeren.

I trådløse nettverk opererer vi med forskjellige frekvenser, også nummerert med kanaler i de forskjellige nettverksspesifikasjonene, se for eksempel på 802.11b/g som har følgende kanaler med frekvenser:

Wikimedia Commons

Sammenlignet med synlig lys kan vi tenke oss at frekvensene på RF er farger på lyset. Det sitter altså en liten fyr inni aksesspunktet ditt og blinker med blått lys, alt han orker. Han blinker superfort, og er rett og slett en jævel til å blinke. Det er derfor jeg kaller han for en blinkejævel. Lys av, lys på, lys av, lys av, lys av, lys på. Sånn blinker han bitstrømmen på lag 1.

Inni datamaskinen sitter det også en blinkejævel som ivrig noterer blinkesekvensen fra aksesspunktes blinkejævel, og blinker tilbake sitt svar. Fortsetter vi vår lysanalogi så ser vi tydelig at hvis man samler mange blinkejævler i samme rom, som alle sitter og blinker med blått lys, så blir det veldig vanskelig for hver enkelt blinkejævel å skille de andre blinkejævlenes lys fra hverandre. Det kan også være vanskelig å skille lilla med litt mer blått i fra lilla med litt mer rødt i. Som vi ser av tabellen her må vi altså fem kanaler opp for at det ikke skal være noe overlappende i det hele tatt. Har du derfor plassert to aksesspunkt i nærheten av hverandre, er det lurt å skille med fem kanaler hvis man har mulighet til det, og ellers plassere aksesspunktet på en så ren kanal som mulig.

Med tillatelse fra gauteweb.net

Det er desverre en ganske utbredt misforståelse at denne regelen ikke gjelder hvis man har flere aksesspunkt med samme SSID (navnet på det trådløse nettverket) – men tenk på blinkejævlene! Dem må jo ha renest mulig farger å forholde seg til. Èn klient snakker med bare ett aksesspunkt om gangen uansett, så det er bare ulemper med å ha to aksesspunkt i nærheten på samme kanal.

For Android (telefonen som alle IKT-wannabees burde ha) finnes det et dataprogram som tydelig viser kanaler som er i bruk i nærheten, og samtidig viderefører fargeanalogien. Dette kan du lese mer om på gauteweb.net – Nettverksnerding med Android.

Hvis det var noe som var uklart, eller noe du lurer på, så syng ut. Finner du en feil vil jeg gjerne høre om det også

Nyheten i dag om at håndskriften dør kommer ikke som noen nyhet. Dette har ligget i kortene i ti år eller mer. Tar man seg en liten titt rundt i virkeligheten er det stort sett ett sted håndskrift fortsatt benyttes, og det er i skoleverket. Timesvis uke etter uke, år etter år sitter elevene og tegner bokstavene sine. Gjerne en strafferunde med skjønnskrift hvis man ikke har helt teken på det. Da er det “viktig at eleven øver på skjønnskrift”. Opp til syvende trinn gjerne. Bokstavrekker med bølger, runde på runde.

Ja takk til død over håndskriften sier jeg! Godt å bli kvitt den. Jeg slår gjerne et slag eller to for å bli kvitt den raskere.

Mens teksten lider. Fokuset på å skrive tekst, med et godt språk og et godt innhold er man såvidt innom. Det er jo ikke tid til særlig mer, for selve skrivingen tar så lang tid. Det tar gjerne et år eller mer bare å tegne bokstavene såpass at dem er leselige – deretter skal dette øves og terpes på, selv om det er en forsvinnende liten andel som til slutt skriver så pen håndskrift at den er noe verdt.

For hva brukes håndskriften til utenom i skolen? Den brukes til å skrive handeliste (nå i dag, men ikke om 20 år), gule lapper til seg selv og andre på kontoret (nå i dag, men ikke om 20 år), og til kunst. Det eneste området håndskrift vil være noe verdt i fremtiden er innenfor kunsten – og til det har vi et eget skolefag som er langt bedre egnet enn norskfaget. Håndskriften passer naturlig inn i kunst- og håndtverk, og de som er spesielt interesserte og spesielt anlagte kan bruke mer tid enn pålagt.

I norskfaget er håndskriften stort sett bare til heft og ulempe. Dette synes veldig godt når man i voksen alder setter seg ned og jobber med en tekst. Oj, jeg glemte ett ord – skal jeg viske ut halve siden for å pakke det inn? Ops, jeg har en skrivefeil med penn, skal jeg ikke ha muligheten til å rette det opp? Blanko? Ærlig talt – det er ikke mye pent. Og er det ikke pent, hva var vitsen med håndskrift da egentlig? Hva slags læring om tekst og innhold er det i dette?

Jeg mener at vi må ha inn tekstbehandlig og retteprogram fra første klasse. Enkle barnlige dataprogram for å lære seg touch. Touch er viktigere enn blyantgrepet for de aller fleste når dagens skoleelever blir voksne.

Hva om elevene kan lære seg å finne informasjon på nettet, og drøfte det de finner før dem har kommet seg opp på videregående eller høgskolenivå? Jeg mener alle elever, både motorisk sterke eller svake, språklig sterke eller svake og de som sliter med lese- og skrivevansker vil ha fordeler av å få håndskriften ut av norskfaget, og få skrive på datamaskin fra starten.

Jeg tror vi må få inn et fokus på målet. Målet er at dagens elever skal ut i arbeidsliv, og allerede finnes det ikke et eneste yrke utenom estetiske fagretninger hvor det skrives for hånd. Det skjer ikke, ikke engang om datamaskinen streiker, at de som jobber ved statistisk sentralbyrå setter seg ned og tegner tabeller for hånd og skriver inn data. Det skjer ikke at en forsker publiserer en håndskrevet forskningsrapport. Årsaken til dette er akkurat den samme som årsaken til at håndskriving må ut av norskfaget; det tar for lang tid og er for lite fleksibelt til å kunne brukes.

Jeg kunne ført en argumentasjon for at fokus på rettskriving kommer til å gå samme veien. Det vil sikkert en eller annen forsker kunne si noe om om en ti års tid.

Mener du noe om dette vil jeg gjerne høre det, og om du ikke pleier å skrive tekst med tastatur kan du sende meg et håndskrevet brev, så skal jeg skanne det inn

Vi skulle pakke oss ut i en fei som vanlig og siden minstejenta løpte til bilen uten å ta med seg hverken sekken eller svømmebagen lastet jeg meg selv opp med min egen sekk på ryggen, lett henslengt over ene skuldra slik som vi tøffe gutta som ønsker oss en ryggskade bærer sekken, jentungens sekk og bag i ene hånda, og den vante kaffekoppen i andre hånda. Klart det går -  dette er en helt normal pålasting for en bortearbeidende pappa.

Akkurat i dag bestemte jeg meg for at jeg var lei vintersko, så jeg tok på meg de kule glatte skoene i stedet. Ganske så fin var jeg, med nyvasket bukse, og en ikke like nyvasket, men fortsatt forholdsvis ren jakke.

Rett utenfor trappa ligger det nok en del snø. Det vil si det lå en del snø der, som i løpet av helgen med noen få varmegrader på dagtid har sunket litt sammen og fått en noe mer isete konsistens.

Det gikk bra lenge, nesten et helt skritt, før jeg merket at beina var de to høyeste punktene på kroppen. Jeg har plukket opp noen triks av å ha sett på skihopperfilmer i svart/hvitt fra gamledager og forsøkte å korrigere flygningen for å lande mest mulig stilfullt. Og ikke minst for å forsøke å ikke knuse datamaskinen eller hjernen – som i dette tilfellet var det mest verdiifulle jeg hadde med meg. Mens denne korrigeringen pågikk, ble det meste av kaffen sølt omkring opp i lufta, og en usansynlig stor mengde av den kom ned på meg igjen, ganske treffsikkert ut over den rene buksen, og litt på den mindre rene jakken. Det er utrolig mye kaffe i en kopp når man tar det utover på den måten. Den ene kule glatte skoen fikk også en dæsj. På ett eller annet tidspunkt her slapp jeg nok også koppen, så den traff til slutt trappen med en velklingende knuselyd.

Et slikt lite uhell kan ikke stoppe en pappa fra å komme seg til skolen og jobben, men jeg måtte jo plukke opp glassskårene og skifte til en i det minste litt mindre synlig møkkete bukse. I stedet for å plukke glasskårene opp forsiktig og pent sånn som man vanligvis skulle tro var mest fornufig å gjøre, kjørte jeg ene fingeren rett mot en spiss liten glasskårtupp og gnidde den litt mot denne spisse lille tuppen. Nå var det blodsøl også.

Fin dag.

Oppskriften min på pizza er ganske unøyaktig, og det er fordi jeg ikke bruker noen oppskrift akkurat. Jeg lager fire pizza på en gang, for da kan vi spise to, og fryse to. Vips så har man hjemmelaget ferdigpizza i fryseren, og det kan jeg love deg er ganske digg når du plutselig har lyst på mat, men ikke noe lyst til å lage mat. Dessuten er det sunnere og billigere enn kjøpingsferdigpizza også.

Det går omtrent sånn:
Finn frem den digre bollen til kjøkkenmaskinen. Ha oppi
* omtrent 18 dl mel
* cirka to ts salt
* rundt en pose tørrgjær
og bland det sammen litt. Så tar du
* en god klunk olivenolje – en desiliter eller to eller tre.
* passe med lunkent vann. Passe mengde finner du ved å ta noe vann, starte kjøkkenmaskinen og tømme på litt og litt til deigen er så myk at den ikke er for hard, og så hard at den ikke er for myk.

Mens deigen hever lager du pizzafyll. Du kan knuse tomater selv, men det er billigere og like bra med ferdigknust tomat på boks. To bokser knust tomat er passe. Hvis du ikke elsker å vaske tomat av kjøkkeninnredningen finner du en stor kjele og tømmer oppi den knuste tomaten, en spiseskje eller to med pizzakrydder (oregano og basilikum), og noen finhakkede hvitløksfedd. Jeg tar fem-seks. Dette må koke en stund, sikkert 15-30 minutter, helt til tomatsausen har blitt så tykk at den ikke er for tynn. Sett den så til side, og vent til den er kaldere enn lunken, sånn at du ikke vraker gjæringsprosessen til pizzabunnene når du smører den utover.

Mens du venter på det kan du raspe en halvkilo ost, skjære noen ferske sopp i skiver som du tar i en bolle og tømmer olivenolje over og flytter litt rundt sånn at alle soppskivene får litt olje på seg.

Til resten av fyll kan du bruke tacokryddret karbonadedeig (en halvkilo er passe til fire pizza) eller skinke. Jeg synes skinke alene er litt tamt, så når jeg lager skinkepizza slenger jeg på litt pepperoni, eller jubelsalami som jeg deler i litt mindre biter.

Hakket løk, mais, og hva som helst som du liker på pizzaen kan ordnes nå.

Så må det bakes ut fire store pizzabunner, ha på tomatsausen, kjøttet, osten, og alt det andre, og sikkert litt mer pizzakrydder, og stek en passe lang stund på ca 225 grader.

De to pizzaene som skal fryses kan man ta ut av ovnen etter at osten har smeltet, men før deigen blir brun – sånn at den tåler å bli stekt litt mer etter frysing.

Se der ja! Da har jeg fått inn en datamaskin med Vista, utgått norton som hverken lar seg avinstallere eller reinstallere, Security Tools, Antivirus 2009, 2010, 2014, totusenogsyttito og Anti-Anti. LimeWire, Downloader programs pro, google toolbar, yahoo toolbar, microsoft toolbar, smør-og-brød toolbar, toolbar toolbar, rompa toolbar og litt småting til. Til sammen rundt hundre prosesser som kjører når man gjør ingenting. Hvorfor, HVORFOR, er denne datamaskinen så treg??

Høsten er lang, og mange ser etter noe å henge fingrene i. Du kan jo alltids prøve GIMP. Kanskje det dukker opp et kurs etterhvert også…

Du kan jo også ta en titt på resten av bildene mine. God høst!

I morges var det pent ute, så jeg løpte ut med fotoapparat og tok dette bildet:

Helt fornøyd var jeg ikke, men etter litt retusjering ble det slik:

I must admint, I don’t see why anyone would buy themselfs a set of limits. Look at the limitations of Windows 7 starter:

• No Aero Glass, meaning you can only use the “Windows Basic” or other opaque themes. It also means you do not get Taskbar Previews or Aero Peek.
• No personalization features for changing desktop backgrounds, window colors, or sound schemes.
• No ability to switch between users without having to log off.
• No multi-monitor support.
• No DVD playback.
• No Windows Media Center for watching recorded TV or other media.
• No Remote Media Streaming for streaming your music, videos, and recorded TV from your home computer.
• No domain support for business customers.
• No XP Mode for those that want the ability to run older Windows XP programs on Windows 7.
• No rights to read, reuse or change any of the source code.

Good luck with selling that then!

If you would like no limits instead, you could go for something open source, like Ubuntu.

Regnskogfondet har laget en skjermsparer til Windows, hvor nydelige naturfotografier tatt av biolog og fotograf Thomas Marent vises frem. @regnskogfondet på twitter ba i går om hjelp til å få laget OSX og @forteller ønsker en Linux-variant.

Her er:

Regnskogfondets skjermsparer til Ubuntu

- Den funket fint her hos meg, men trenger test og tilbakemelding fra deg! Last ned, pakk ut (høyreklikk og velg pakk ut), og dobbeltklikk på setup. Du må velge skjermspareren etterpå (brukervalg, skjermsparer, Rainforest).

Regnskogfondets skjermsparer til Mac OSX

Denne trenger jeg hvertfall tilbakemelding på, for jeg har ikke fått testet den enda Jeg hadde ingen OSX-installasjon for hånden.. Last ned, pakk ut og kjør setup. Du må velge skjermspareren på vanlig måte etterpå.

Dette er bare et par kommandoer i en miniskript, så det er lett å få det til å passe til flere distribusjoner.

PS:

Fint om du støtter regnskogfondet, kjører mindre bil, bruker sykkel, buss og tog i stedet, sorterer søpla di (herregud – det tar ikkeno lengre tid), panter flasker og ikke kaster gamle datamaskiner som virke,r men installerer linux på dem i stedet.

tu.no skriver at Firefox er farligst. Dette er basert på en rapport som er laget av Secunia (i februar?) for å oppsummere sikkerheten i nettlesere for året som gikk.

Det er vrient å vurdere “farlig” for nettlesere, men antall sikkerhetshull som er tettet sier mest om hvor mange sikkerhetshull som er tettet, og lite annet. Som om Per og Ola skal rette sine egne stiler, så retter Per 20 feil og Ola 4. Hvems stil er best? Umulig å si ut fra det.

Rapporten har med en annen tabell, som viser hvor lang tid det har gått fra et sikkerhetshull har blitt allment kjent (slik at du og jeg og Vladimir kan utnytte det) til det har blitt tettet.

For Firefox del, så gjelder dette to feil som er kategorisert som “ikke kritisk”, samt en feil som er kategorisert som “mindre kritisk”. Den mindre kritiske feilen tok 15 dager å fikse, de to andre henholdsvis 30 og 86 dager.

For Internet Explorers del ser det noe svartere ut. Tre lavrisikofeil er overliggere fra 2007, og er ikke med i tabellen engang. Værre er det at Internet Explorer en moderat og en svært kritisk feil, som begge var åpne i hele 110 dager. I tillegg var det tre mindre kritiske feil som var åpne i 78, 231 og 294 dager, samt en ikke kritisk feil som var åpen i 233 dager.